Risiko, sikkerhet og sårbarhet (E-MRS500)

Det legges vekt på å gi studentene kunnskap om hvilke faktorer som er avgjørende for hvordan vi som individer opplever risiko, hvordan vi kan redusere risiko gjennom måten samfunnet organiseres på, hvilke forhold som bidrar til at ulykker skjer og hvordan vi kan unngå uønskede hendelser i organisasjoner og samfunn. Studentene vil få en innføring i hvordan samfunnssikkerhet preger samfunnsplanlegging og hvordan interessekonflikter og dilemmaer påvirker beslutningsprosesser i samfunnet.


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025. Merk at det kan komme endringer.

Fakta

Emnekode

E-MRS500

Versjon

1

Vekting (stp)

20

Semester undervisningsstart

Vår, Høst

Antall semestre

2

Vurderingssemester

Høst

Undervisningsspråk

Norsk

Innhold

Samfunnet, mennesker, institusjoner, samfunnsfunksjoner og infrastrukturer utsettes for ulike former for påkjenninger. Emnet Risiko, sikkerhet og sårbarhet tar utgangspunkt i de påkjenninger som samfunnet kan utsettes for og hvordan disse påkjenningene kan håndteres ved hjelp av innebygd robusthet.

Truslene mot sikkerhet kan være både natur- og menneskeskapte; som økologiske endringer som påvirker klima og naturforhold, endringer i kritisk infrastruktur som energi- og vannforsyning, kommunikasjon og transport, men også endringer i sosiale relasjoner og atferd som kan føre til organisert kriminalitet eller terrorisme. Disse truslene krever at flere organisatoriske og institusjonelle nivåer engasjerer seg i sikkerhetsarbeidet og at det brukes ulike faglige perspektiver. Emnet egner seg derfor godt som en introduksjon til en del sentrale problemstillinger i forbindelse med risikostyring og samfunnssikkerhet.

Sentrale begreper: risiko, sikkerhet, sårbarhet, pålitelighet, usikkerhet.

Følgende temaer vil bli belyst:

  • Samfunnssikkerhet, samfunnssikkerhetsdilemma og sårbarhet
  • Risikosamfunnet (inkl. risikokilden, opplevd risiko, akseptabel risiko)
  • Organisatoriske ulykker, risiko og sikkerhet
  • "Normal Accident"- teori, "High Reliability"- teori
  • Sikkerhetsledelse og sikkerhetskultur
  • Sårbarhet i kritiske samfunnsfunksjoner og infrastrukturer
  • Risikoregulering og risikostyring i komplekse teknologiske systemer
  • Sikkerhetsstyring (inkl. risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) og planlegging og gjennomføring av slike, ROS som beslutningsgrunnlag)
  • Rasjonalitet og makt i samfunnsplanlegging (inkl. samspill mellom fagekspertise, politikere og interessegrupper)
  • Beredskap, kriser og krisehåndtering (inkl. krisekommunikasjon og Disaster Risk Reduction)
  • Security (sikring) - terror og terrorforebygging/-bekjempelse, cybersikkerhet
  • Granskningsmetodikk
  • Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Kritisk vurdering av teorier og metoder vektlegges.

Læringsutbytte

Etter avsluttet emne skal studenten ha:

Kunnskaper om

  • Samfunnssikkerhet, samfunnssikkerhetsdilemma og sårbarhet
  • Ulike typer samfunnskriser, kriser, krisekommunikasjon og media
  • Risikoregulering og risikostyring i komplekse teknologiske systemer
  • Risikosamfunnet (inkl. risikokilden, opplevd risiko, akseptabel risiko)
  • Organisatoriske ulykker, risiko og sikkerhet
  • Sikkerhetsledelse og sikkerhetskultur
  • Kritiske samfunnsfunksjoner og infrastrukturer
  • Rasjonalitet i samfunnsplanlegging (inkl. samspill mellom fagekspertise, politikere og interessegrupper)
  • Ulike typer risiko- og sårbarhetsanalyser
  • Beredskap, samordning og håndtering av natur- og menneskeskapte krisesituasjoner i samfunnet
  • Security/sikring, cybersikkerhet og terrorforebygging
  • Ulykkesgranskningsmetodikk
  • Samfunnsvitenskapelig metode og design

Ferdigheter i å

  • Vurdere risiko, sikkerhet og sårbarhet som ledd i det forbyggende arbeidet.
  • Vurdere det sikkerhetsfaglige innholdet i plan- og beslutningsprosesser.
  • Forstå og vurdere ulike typer risiko- og sårbarhetsanalyser som beslutningsgrunnlag.
  • Forstå sammenhengene mellom beredskapsarbeidet og evnen til å håndtere en krise, samt vurdere kvaliteten på krisehåndtering og beredskapsarbeid i egen organisasjon.
  • Bruke teori fra emnet til å analysere relevansen av, og bidra inn i samfunnsdebatten vedrørende samfunnssikkerhet, sikkerhets- og risikostyring og krisehåndtering.

Generell kompetanse

  • I sentrale teorier om risiko, sikkerhet og sårbarhet.
  • Vedrørende samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering, på organisasjons- og samfunnsnivå.

Forkunnskapskrav

Bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang, utdanning som i henhold til § 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngode med ovennevnte grader eller utdanningsløp.

Emnet er på masternivå og krever en fullført bachelor (180SP) eller tilsvarende og minimum 2 års relevant arbeidserfaring. Det er også mulig å søke på bakgrunn på realkompetanse, relevant yrkespraksis inn mot den tematikken som ligger i studieprogrammet. Minstekravet da er 60SP.

Eksamen / vurdering

Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Individuell hjemmeeksamen 1/1 6 Timer Bokstavkarakterer

Det vil bli lagt vekt på refleksjon og kritisk vurdering av teorier og metoder.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk prosjektoppgave

Fagperson(er)

Arbeidsformer

Samlingsbaserte forelesninger med 3 samlinger á 3 dager. Det skal gjennomføres en obligatorisk prosjektoppgave som må bestås før kandidaten kan gå opp til eksamen. Oppgaven er gruppebasert, og studentene vil få veiledning på prosjektoppgaven mellom samlingene.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Risiko, sikkerhet og sårbarhet (E-MRS100_1) 20

Åpent for

Erfaringsbasert master innen risikostyring og sikkerhetsledelse

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur

Søk etter pensumlitteratur i Leganto