Dette masterprogrammet gir deg avansert kunnskap om petroleumsbrønner i et livsløpsperspektiv; fra design og boring, via drift, kontroll og produksjon til nedstengning og plugging.
2 år / 4 semestre
120
Engelsk
15 for nasjonale søkere og 4 for internasjonale søkere
August hvert år
15. april for lokale søkere Søk på Petroleum Engineering i Søknadsweb:

Om studiet
- Kunnskapen du får i dette masterprogrammet baserer seg på klassiske emner, som fysikk, mekanikk, kjemi og strømningslære; men også spesialiserte emner som reservoarteknologi, bergmekanikk og materialteknologi.
- Programmet tar også for seg nedstrømsanvendelser, som energiteknologi, samt matematisk modellering og programmering.
- Masterprogrammet i petroleumsteknologi tilbys både internasjonale og norske studenter, og all undervisning foregår på engelsk. Vi tror dette er en fordel for deg som student, fordi arbeidsspråket i bransjen er engelsk.
- Dette studieprogrammet gir deg tittelen sivilingeniør.
Hva kan du bli?
The master's programme in Petroleum Engineering educates highly qualified engineers for a wide range of jobs in the oil and gas industry. This is an international industry, and master students in petroleum engineering will have many opportunities on the international jobs market after completing their degrees
The general goal of the programme is to provide the candidate with a broad knowledge base to help manage the world`s petroleum resources in the most profitable and sustainable way.
A Master’s degree in Petroleum Engineering gives a solid foundation for admission to PhD studies in the areas relevant to the chosen academic specialisation. In particular, the PhD studies in energy engineering and geoscience are relevant.
Læringsutbytte
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
After having completed the master’s degree programme in Petroleum Engineering, the student shall have acquired the following learning outcomes, in terms of knowledge, skills and general competences:
Knowledge
K1: The candidate has advanced knowledge within the field of petroleum engineering and specialised insight into a particular area in this field.
K2: The candidate has in-depth knowledge of scientific theories and methods connected to the subject area. The candidate can apply this knowledge to new areas within the subject area and analyse technical issues based on the history, tradition, distinct nature, and societal importance of the subject area.
K3: The candidate can apply this knowledge to develop, manage and implement petroleum engineering solutions within the oil and gas sector.
Skills
S1: The candidate can analyse existing theories, methods and interpretations within petroleum engineering, and work on practical and theoretical issues independently.
S2: The candidate can independently carry out a specialised research or development project within petroleum engineering under supervision and in line with current ethical norms of research.
S3: The candidate can solve petroleum engineering problems by integrating different types of data used in the oil industry.
S4: The candidate can use state-of-the art technology and manage, develop and carry out processes within petroleum engineering.
General Competence
G1: The candidate can analyse relevant, professional, research and ethical issues.
G2: The candidate can apply her/his own knowledge and skills to new areas to carry out advanced assignments and projects.
G3: The candidate can communicate information relating to independent work to other petroleum engineers. The candidate has an excellent command of the terminology related to the subject area.
G4: The candidate can communicate, not just with other petroleum engineers, but also with the general public on professional issues within the subject area, thus contributing to the innovation process with new ideas.
Studieplan og emner
Studieplan for studieåret med oppstarssemester
Oppstartssemester: 2025
Studenten Per Marius anbefaler praksisemnet i petroleumsteknologi
– Du får en fot innenfor industrien, og du får se hvordan det vil være å jobbe med det vi holder på med på studiet.

Navn: Per Marius Staveland
Studieprogram: Tok en bachelor i petroleumsteknologi (heter nå bachelor i energi- og petroleumsteknologi) og tar nå en master i petroleumsteknologi
Tok praksis som valgemne på masteren: Praksis i petroleumsteknologi (PET695)
Hvorfor valgte du praksis som valgemne?
Jeg hørte gode ting om praksisemnet fra andre studenter. Det er også gøy å få en fot innenfor industrien, og se hvordan det vil være å jobbe med det vi holder på med på studiet.
Hvor hadde du praksis?
Jeg hadde praksis hos Simple Tools på Nærbø. De tilbyr spesialiserte produkter og tjenester innen subsea, completion og drilling.
Hvor lenge varte praksisperioden?
Jeg var i bedriften i omtrent 20 arbeidsdager, ofte to dager i uken. Opplegget var fleksibelt, og lett å kombinere med forelesninger.
Hvordan fant du praksisbedriften?
Første gang jeg møtte de var på ONS (Offshore Northern Seas) i 2022. Jeg jobbet litt i bedriften da de var i oppstartsfasen, så hadde jeg sommerjobb der, og spurte om jeg også kunne ha praksis der.
Hvilke oppgaver fikk du i løpet av praksisperioden?

Jeg jobbet med trykktesting, rapportering og dokumentasjon, og var med på litt av alt. Hovedfokus var på ADAPT, Simple Tools sitt første produkt. Dette utstyret forenkler installasjon av tubing hanger i subsea-brønner. Det var veldig interessant å se hva som kreves for at utstyr blir kvalifisert for operasjoner offshore.
Jeg var også med på møter med mulige kunder. Det har vært spesielt interessant å se hvordan oljebransjen opererer på et internasjonalt nivå, og høre hva kundene tenker når de vurderer nye muligheter. Jeg har også fått innsikt i hvordan et serviceselskap ser på disse prosessene fra sitt perspektiv.
I tillegg lærte jeg å bruke programmet Visio i løpet av praksisperioden. Det er et program der du kan tegne testoppsett og barrieretegninger. Visio er en stor del av rapporten min om praksisoppholdet, og jeg kommer sikkert til å bruke programmet til å lage tegninger i masterprosjektet mitt og videre i arbeidslivet.
Hvordan var arbeidshverdagen din?

Hvis det for eksempel kom inn nytt utstyr en dag, startet vi dagen med en kopp kaffe og en prat om hva som skulle gjøres og hvordan. Vi begynte med en inspisering og sjekket at det var maskinert riktig etter tegningene. Deretter klargjorde vi for testing. Videre utførte vi en trykktest for å kvalifisere utstyret. Etterpå skrev vi en rapport og laget en oversikt over hvordan utstyret reagerte på trykktestene.
Dokumentasjon og rapportskriving var en stor del av hverdagen. For å kunne vise til testresultater, er det greit å ha alt samlet i en rapport. Rapporten inneholder alt fra utstyrsliste, HMS-retningslinjer, tid og sted for testing, målet med testen, signert prosedyre og en konklusjon der du for eksempel skriver om utstyret er kvalifisert for bruk eller ikke.
Fikk du nytte av studieprogrammet ditt i praksisjobben?
Det var veldig greit å kunne ulike måleenheter fra før. Det var også enklere å forstå hva bedriften jobber med etter å ha lært om brønnkonstruksjon i løpet av studiet. I tillegg var det greit å ha litt erfaring med trykktesting før jeg jobbet med det. Jeg lærte om trykk ganske tidlig på bacheloren, og på masteren jobber vi mye med trykk og krefter. Det er viktig å forstå trykk og krefter, og hvilke konsekvenser det får om noe går galt.
Hva likte du best med praksisoppholdet?
Mest det å lære hvordan hverdagen kan bli etter at man er ferdig med å studere. Det var også interessant å se hvor mye som skal til for å gjøre klart til operasjoner offshore, og følge prosessen fra et serviceselskaps perspektiv. Alle komponenter må inspiseres, testes og dokumenteres.
Vi har ikke hatt altfor mye om subsea på studiet. Det kommer stadig flere subsea-brønner, så det var nyttig å få lære mer om dette. Spesielt da jeg fikk i oppgave å lage en forenklet tegning av et subsea X-mas tree (juletre), som skal brukes til å planlegge operasjoner offshore for en kunde.
Jeg anbefaler sterkt å ta praksisemnet. Det er greit å få en smakebit på hva som kommer etter studielivet. Det var kjekt å lære hvordan det er å jobbe som ingeniør, og å få jobbe med virkelige prosjekter og operasjoner.
Hvis du får praksisplass, er det også ganske lett å få skrive masteroppgave der senere, siden du allerede har knyttet kontakt med bedriften. Jeg skriver masteroppgaven min i samarbeid med Simple Tools, og mange i klassen min skriver oppgave i samme selskap som de var i praksis hos. Du får tilbakemeldinger fra bransjen når du skriver for dem, og oppgaven er noe bransjen er interessert i. Samtidig lærer du som student noe nytt som bedriften kan få bruk for. Dette kan også være en fordel når du kommer ut i arbeidslivet, fordi du kan mye om fagfeltet fra før.
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel.
Study abroad
Schedule for the exchange
The 3rd semester of the master's programme in petroleum engineering is prepared for students exchanges by offering 30 ECTS of electives. The courses taken abroad must however be relevant to the master's programme, and must be approved by the department. It is also important that the courses from abroad do not overlap with courses already taken.
More opportunities
In addition to the recommended universities listed below, The University of Stavanger has several agreements with universities outside Europe that are applicable to all students at The University of Stavanger, provided that they find a relevant course offering. Within the Nordic region and the Baltics, all students can use the Nordlys and Nordtek networks.
Contact person
Supervision and pre-approval of courses:
General questions about exchange:
Go to the exchange guide in the Digital Service Desk
Se hvor du kan dra på utveksling
Opptakskrav
Opptakskravet er fullført bachelorgrad i ingeniørfag innen energi- og petroleumsteknologi eller bachelor i ingeniørfag innen geovitenskap med minimum 20 sp med spesialiseringsemner i energi- og petroleumsteknologi. En treårig ingeniørfaglig bachelorgrad med minimum 20 sp spesialiseringsemner i energi- og petroleumsteknologi kan også gi grunnlag for opptak. Alle søkere må ha minimum 25 sp matematikk, 5 sp statistikk og 7,5 sp fysikk. Søkere med utenlandsk utdanning må ha tilsvarende 25 sp innen matematikk, 5 sp statistikk og 7,5 sp fysikk. Bachelorgraden i ingeniørfag må være i henhold til nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning.
Det er satt en laveste gjennomsnittskarakter for opptak på C.
Spørsmål om søking og opptak?
Slik søker du opptak til 2-årig master.
Hva er snittet?
Se poenggrenser fra tidligere år.