Mat i et helsefremmende perspektiv (VMH101)

Innhold

I nasjonal handlingsplan for et bedre kosthold (2017-2021) legges det vekt på å utjevne sosiale forskjeller i helse. Skolen er den eneste arena som når alle barn og unge, uansett kulturell bakgrunn og sosial tilhørighet. Større mangfold på matvaremarkedet stiller også større krav til kompetanse hos forbrukeren, for å gjøre bevisste valg rundt egen helse og eget miljø.Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsen til mennesket og for det sosiale velværet. Kunnskap om mat og måltid som fremmer gode matvaner, kan føre til en reduksjon av helseforskjeller i befolkningen.Den faglige kompetansen til lærere som underviser i Mat og helse har betydning for elevenes læringsutbytte. Det er derfor nødvendig å styrke mat- og helsefaget gjennom kompetanseheving av lærerne i faget. Dette vil oppnås gjennom undervisning i praktisk matlaging, råvarekunnskap, grunnleggende ernæringskunnskap, innføring i kostholds relaterte sykdommer og metoder for forebyggende og helsefremmende arbeid. Som praktisk fag skal opplæringen i mat og helse stimulere elevene til å lage mat og skape matglede og gode arbeidsvaner, samt å bli bevisste forbrukere. Opplæringen i faget skal medvirke til en bevisst og helsefremmende livsstil.Studiet vil sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon.Studiet inngår i ordningen KFK-etterutdanning for lærere, Utdanningsdirektoratets strategi for etter/videreutdanning av lærere som underviser i mat og helse uten formell utdanning i faget. Emnet åpnes også for grunnskolelærerstudenter UiS og eksterne. Emnet er det første av to i studieprogrammet Mat og helse og utgjør 15 sp av mat og helse 1. Videreutdanningen skal gi skoleeiere mulighet til å la lærere delta på videreutdanning, samtidig som lærerne frigjøres fra deler av sine ordinære arbeidsoppgaver. Formålet med strategien er å styrke elevens læring og motivasjon i grunnopplæringen ved å øke lærernes og skolelederes kompetanse. Grunnskolelærerstudenter kan ta dette som et fag i sitt studieløp. Undervisning og arbeidskrav vil være i tråd med kompetansemål i mat og helse etter 4.,7. og 10. trinn. Studiet vil gi kompetanse til å undervise i mat og helse i grunnskolen. Samlingene vil konsentreres om praktisk matlaging og elev-aktive læringsformer. Tilbudet vil være delvis nettbasert (E-forelesninger og digitale møter). Undervisningen vil tilrettelegges for at deltakerne skal kunne kombinere jobb og studium. Det vil være to fysiske samlinger à tre dager i løpet av høsten. Emnet legger til rette for videre faglig påbygning. Den nettbaserte delen av studiet gjennomføres i læringsplattformen Canvas.

Læringsutbytte

KunnskapVed fullført studium skal studentene:

• ha kunnskap om innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse i grunnskolen
• ha grunnleggende kunnskap om ernæring og ulike matvaregrupper
• ha kunnskap om hvordan de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy har betydning for elevenes læring i faget på ulike trinn
• ha kunnskap om begrepet trygg mat og hvordan skolen kan sikre trygg mat i sin drift
• ha kunnskap om sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold, bakgrunnen for og hovedinnholdet i norsk ernæringspolitikk og de nasjonale kostanbefalingene
• ha kunnskap om de viktigste ernæringsutfordringene blant barn og unge
• ha kunnskap om hvordan faget kan bidra til livsmestring og utjevning av sosial ulikhet i helse

FerdigheterVed fullført studium skal studentene:

• kunne anvende grunnleggende teknikker og metoder i praktisk matlaging
• kunne utnytte ulike råvarer, rester og naturen, med mål om å etablere bærekraftige matvaner og bevisste forbrukere
• kunne lage trygg mat
• kunne redegjøre for omsetningen av næringsstoffer og deres betydning for helsen, og kunne kommunisere denne kunnskapen til ulike aktører i skolen
• kunne bruke digitale verktøy og ressurser i faget
• kunne vurdere påstander om mat, ernæring og helse og vurdere ulike læremidlers relevans for faget

Generell kompetanseStudenten skal

• kunne forstå potensialet for faget i et samfunnsperspektiv og dets potensial for sosial utjevning i helse
• kunne bidra til å skape et godt læringsmiljø, spre matglede og utvikle gode relasjoner til og mellom elever

Forkunnskapskrav

Ingen

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk oppmøte, Refleksjonslogg, 3 skriftlige innleveringer

Godkjent frammøte til obligatorisk undervisning, med 80% oppmøte til praktisk undervisning på samlingene (tapt undervisning må tas igjen ved å fullføre arbeidskrav tilsvarende gjennomført undervisning for andre deltakere). Godkjente arbeidskravArbeidskravArbeidskrav mellom samlingene vil blant annet innebære utarbeidelse av didaktisk undervisningsopplegg begrunnet i teori/forskning (knyttet til egen undervisning eller praksis), skriving av refleksjonslogg og muntlige presentasjoner, i tillegg til skriftlige tekstinnleveringer. Ett av arbeidskravene vil knyttes opp mot universitetets didaktiske digitale verksted (DDV), for å kombinere læring, didaktikk og teknologi. Arbeidskravene er obligatoriske og vil bestå av følgende komponenter:• Innlevering av mappe bestående av 3 arbeidskrav, som alle vurderes med godkjent/ikke godkjent)Omfang av skriftlige arbeidskrav: 1000-2500 ord ± 10%

Fagperson(er)

Faglærer:

Synnøve Siqveland Helland

Emneansvarlig:

Merete Hagen Helland

Arbeidsformer

Undervisningen er en kombinasjon av forelesninger på nett, praktisk arbeid på kjøkken på UiS og egen arbeidsplass/hjemme, studentpresentasjoner og selvstudium.

• Forelesninger
• Seminarer
• Fagdidaktisk praktisk arbeid på kjøkkenet
• Fagdidaktiske refleksjoner
• Gruppearbeid
• Praktiske og skriftlige arbeidskrav

Beregnet arbeidsmengde er rundt 400-450 timer.

Åpent for

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur