Emne

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø (BBA101)

Emnet vil ved hjelp av ulike faglige perspektiv søke å gi en helhetlig beskrivelse av barn og unges utvikling og oppvekstmiljø. Det vil bli lagt vekt på individets personlige og sosiale utvikling samt hvordan ulike aspekter ved, og kvaliteter i oppvekstmiljøet og samfunnet er medvirkende for hvordan barnet vokser inn i samfunnet og blir en deltager der.  


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2020-2021. Merk at det kan komme endringer.

Semesters

Fakta

Emnekode

BBA101

Vekting (stp)

15

Semester undervisningsstart

Høst

Undervisningsspråk

Norsk

Antall semestre

1

Vurderingssemester

Høst

Timeplan

Vis timeplan

Litteratur

Pensumlisten finner du i Leganto

Innhold

Emnet vil ved hjelp av ulike faglige perspektiv søke å gi en helhetlig forståelse av hvordan barn utvikler seg fra fødsel til voksen, og hvordan omgivelsene og kulturen rundt barnet er medvirkende i hvordan denne utviklingen foregår. Det vil fokuseres på hvordan disse faktorene påvirker i hvilken grad barn og unge blir inkluderte deltagere i samfunnet de lever i. Det vil legges vekt på barns personlige, emosjonelle, kognitive og sosiale utvikling. Det vil også legges vekt på hvordan ulike strukturelle, samfunnsmessige aspekter og kvaliteter ved samfunnet er med på å skape ulike oppvekstmiljø for barn og unge. Sist med ikke minst vil emnet søke å gi forståelse for hvordan samhandling, interaksjon mellom barnet og det totale oppvekstmiljøet er med på å forme barnets vekst og utvikling.

Læringsutbytte

Kunnskaper

  • har bred kunnskap om barns oppvekst, barndom, sosialisering, læring, danning og utvikling.
  • har kunnskap om ulike syn på menneskets grunnleggende natur
  • har begynnende kunnskap om samspill og utviklingsstøttende omsorg.
  • har kjennskap til ulike former for familieliv.
  • kan oppdatere sin kunnskap om sammenhenger mellom helse, utdanning, sosioøkonomiske faktorer, levekår, både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og inkludering i samfunnet.
  • har kunnskap om kommunikasjon i et samfunn preget av mangfold.
  • har kunnskap om inkludering, ikke-diskriminering og likestilling, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet.
  • har kunnskap om samiske barns rett til oppvekstforhold der deres etniske, språklige og kulturelle tilknytning vektlegges.
  • har kunnskap om urfolk, etniske minoriteter og flyktningers livssituasjoner og rettigheter.
  • kan oppdatere sin kunnskap om barns digitale hverdagsliv.
  • har bred kunnskap om familie- og nettverksarbeid.
  • har kunnskap om vitenskapsteori og hvordan kunnskap utvikles og forstås.

Ferdigheter

  • kan anvende kunnskap om forebyggende og inkluderende arbeid på arenaer der barn og unge oppholder seg.

Generell kompetanse

  • har innsikt i egen forforståelse, holdninger og verdier og betydningen av disse i møte med barn og unge.

Forkunnskapskrav

Ingen

Eksamen / vurdering

Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel Exam system Withdrawal deadline Exam date
Hjemmeeksamen 1/1 6 Timer Bokstavkarakterer Inspera assessment 29.09.2020 —


Konsekvenser av ikke bestått eksamen innen utsatt eksamen: Dersom studenten ikke består eksamen senest ved utsatt eksamen, innebærer dette at studenten må ta ny eksamen i emnet sammen med etterfølgende kull. De deleksamener og obligatoriske arbeidskrav som allerede er bestått, må ikke tas på ny. Studenten må ta eksamen i henhold til eventuelt ny og revidert emnebeskrivelse for emnet, men avgjør selv om han/hun vil følge undervisning i det nye eksamenssemesteret.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Seminarer, Skriftlig innlevering, Seminarer, Skriftlig innlevering

Begge obligatoriske krav må være godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen.

1) Forberedelse til, tilstedeværelse og deltakelse i fire seminar. Studenter som har nærvær under 75% på seminarene mister rett til å gå opp til eksamen, uansett grunn.

2) En skriftlig innlevering som vurderes til bestått/ikke bestått. Denne må være bestått for å få gå opp til eksamen. Den skriftlige innleveringen har et omfang på 2000 ord (+/-10%) ekskl. innholdsfortegnelse, noter, kildehenvisninger og litteraturliste. Referansestil: APA 7th.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Linda Elisabeth Bjørknes

Emneansvarlig:

Erik Paulsen

Studieprogramleder:

Erik Paulsen

Arbeidsformer

Forelesninger, seminar med obligatorisk forarbeid, tilstedeværelse og deltagelse samt skriftlig arbeid. Videre forventes det at studentene bruker tid på egenstudier.

Åpent for

Bachelor i barnevern

Emneevaluering

For å sikre kvalitet i studieprogrammet og et godt læringsmiljø for studenter og undervisere, gjennomføres det tidligdialoger i alle emner hvert semester, samt standardisert emneevaluering minimum hvert tredje år. Evalueringen av studieprogrammet og emnene er forankret i universitetets kvalitetssystem.

Litteratur

Pensumlitteratur

Aadland, E. (2011). «Og eg ser på deg-» : vitenskapsteori i helse- og sosialfag (3. utg.). Universitetsforl.

Befring, E. (2017). Ungdom, læring og forebygging (B.-E. Moen, Red.; 2. utg.). Cappelen Damm akademisk.

Bjørknes, L. E. (2018). Protect Human Dignity. I L. E. Bjørknes (Red.), Sosialpedagogikkens mangfold (s. 95–113). Fagbokforl.

Frønes, I. (2006). De likeverdige : om sosialisering og de jevnaldrendes betydning (3. utg.). Gyldendal akademisk.

Gulbrandsen, L. M. (2017). Oppvekst og psykologisk utvikling (2. utg.). Universitetsforl.

Harsløf, I. og S. (2008). Kapittel 1 Fattigdom i en norsk velferdskontekst. I S. Seim & I. Harsløf (Red.), Fattigdommens dynamikk : perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet (s. 13–33). Universitetsforl.

Haug, P. (2012). Skulen som sosialiseringsagent. I K. H. Moen, A. S. Grødem, P. Haug, R. Collin-Hansen, & Ø. Kvello (Red.), Oppvekstmiljø og sosialisering (s. 217–251). Gyldendal akademisk.

Helgesen, L. A. (2017). Menneskets dimensjoner : lærebok i psykologi (3. utg.). Cappelen Damm akademisk.

Hoås Moen, K. og G. (2012). Barnehagen som sosialiseringsarena. I K. H. Moen, A. S. Grødem, P. Haug, R. Collin-Hansen, & Ø. Kvello (Red.), Oppvekstmiljø og sosialisering (s. 175–216). Gyldendal akademisk.

Kvello, Ø. (2012a). Sosialiseringsbegreper. I K. H. Moen, A. S. Grødem, P. Haug, R. Collin-Hansen, & Ø. Kvello (Red.), Oppvekstmiljø og sosialisering (s. 13–61). Gyldendal akademisk.

Kvello, Ø. (2012b). Transaksjonsmodellen. I K. H. Moen, A. S. Grødem, P. Haug, R. Collin-Hansen, & Ø. Kvello (Red.), Oppvekstmiljø og sosialisering (s. 62–84). Gyldendal akademisk.

Medietilsynet. (2016). Barn og medier 2016. 1–85. https://medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2016_barnogmedier.pdf

Nadim, M. (2015). Kulturell reproduksjon eller endring? - Småbarnsmødre med innvandringsbakgrunn og arbeid. Nytt Norsk Tidsskrift, 32(01), 15–24.

Paulsen, E. (2018). Sosialpedagogikk - Inkluderingens kunst. I L. E. Bjørknes (Red.), Sosialpedagogikkens mangfold (s. 79–93). Fagbokforl.

Paulsen, V. og S. (2019). Barnet i sentrum for barnevernspedagogens yrkesutøvelse. I I. Studsrød, K. Mevik, I. Kvaran, V. Paulsen, & I. Studsrød (Red.), Barnevernspedagog : en grunnbok (s. 25–38). Universitetsforlaget.

Rappana Olsen, B. C. og S. S. (2018a). Kapittel 2 Å forstå og fortolke det sosiale. I G. R. Farstad, P. S. Skotte, & B. C. R. Olsen (Red.), Sosiologi i sosialfagene (s. 24–37). Universitetsforl.

Rappana Olsen, B. C. og S. S. (2018b). Kapittel 3 Å forstå og fortolke hverdagen. I G. R. Farstad, P. S. Skotte, & B. C. R. Olsen (Red.), Sosiologi i sosialfagene (s. 38–49). Universitetsforl.

Rappana Olsen, B. C. (2018b). Kapittel 6 Å fare vel gjennom livet. I G. R. Farstad, P. S. Skotte, & B. C. R. Olsen (Red.), Sosiologi i sosialfagene (s. 87–107). Universitetsforl.

Rappana Olsen, B. C. (2018a). Kapittel 1 Sosiologien – en integrert del av sosialfagene. I G. R. Farstad, P. S. Skotte, & B. C. R. Olsen (Red.), Sosiologi i sosialfagene (s. 17–23). Universitetsforl.

Regland Farstad, G. (2018). Kapittel 9 Perspektiver på familien. I G. R. Farstad, P. S. Skotte, & B. C. R. Olsen (Red.), Sosiologi i sosialfagene (s. 155–168). Universitetsforl.

Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Self-Determination Theory and the Facilitation of Intrinsic Motivation, Social Development, and Well-Being. American Psychologist, 55(1), 68–78. https://doi.org/10.1037/0003-066X.55.1.68

Schiefloe, P. M. (2019). Mennesker og samfunn : innføring i sosiologisk forståelse (3. utg.). Fagbokforl.

Sommer, D. (2014). Barndomspsykologi : små barn i en ny tid (I. S. Holmes & L. Holm-Hansen, Red.; 2. utg.). Fagbokforl.

Storø, J. (2019). Du må skrive! : skrivebok for studenter i barnevern og sosialt arbeid. Universitetsforl.

Sundsdal, E., & Øksnes, M. (2015). Til forsvar for barns spontane lek. Nordisk Tidsskrift for Pedagogikk og Kritikk, 1(0), 1–11. https://doi.org/10.17585/ntpk.v1.89

Ulvik, O. S. (2019). Barn, hverdagsliv og sosial deltakelse - tenkeredskaper fra en sosiokulturell teoritradisjon. I I. Studsrød, K. Mevik, I. Kvaran, V. Paulsen, & I. Studsrød (Red.), Barnevernspedagog : en grunnbok (s. 123–133). Universitetsforlaget.

Kontakt

Emneansvarlig:

Linda Elisabeth Bjørknes

Emneansvarlig:

Erik Paulsen

Studieprogramleder:

Erik Paulsen

Tilbys av

Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Institutt for sosialfag

Emnebeskrivelsen er hentet fra Felles studentsystem Versjon 1