Psykisk helsepedagogikk - emne 3: Kriser, traumer og overgrep (FXPHE3100)

Psykiske lidelser er en av våre største helseutfordringer både nasjonalt og globalt. På WHO’s liste over de ti viktigste globale helseutfordringene utgjør postraumatiske lidelser en av disse. Dette utgjør en utfordring også i barnehagen og skolen.

Denne modulen er den tredje i studietilbudet psykisk helsepedagogikk. Utdanningen ønsker å fremme en helhetlig forståelse av reaksjoner og konsekvenser av kriser og traumer med fokus på vold, seksuelle overgrep, selvmord og håndtering av utfordrende situasjon. Studiet ønsker å gi lærere og rådgivere verktøy når vanskelige og traumatiske situasjoner oppstår. Studiet vil også fokusere på viktigheten av egen/lærers rolle og ivaretakelse og hjelpeapparatets tilbud når krisen rammer.

Målgruppe: Lærere i grunnskole og videregående skole, barnehagelærere, helsesykepleiere, miljøarbeidere som jobber med barn og ungdom.


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025. Merk at det kan komme endringer.

Fakta

Emnekode

FXPHE3100

Versjon

1

Vekting (stp)

15

Semester undervisningsstart

Vår, Høst

Antall semestre

2

Undervisningsspråk

Norsk

Innhold

Del 1 og 2: Grunnforståelse og variantforståelse ved kriser og traumer

  • Hva er kriser og traumer - traumenes mange ansikter
  • Utviklingstraumers konsekvenser for personlighetsutvikling - elevens tolleransevindu
  • Voldens mange ansikter i nære relasjoner og psykisk vold
  • Selvmord - kriser og konsekvenser
  • Seksuelle overgrep - lærerens møte med seksualitet og seksuelle overgrep

Del 3: Lærerperspektivet og lærerrollen

  • Individuell emosjonell kapital - individnivå
  • Kollektiv emosjonell kapital - systemnivå
  • Sårbarhet, utfordringer, stress og slitasje
  • Lederperspektivet (relasjon og transformativ ledelse) og rolleavklaring
  • Traumer og kriser som tema og perspektiv i litterære samtaler - lærerens tenkemåter og verktøy i undervisningen

Del 4: Resiliens

  • Hvordan forebygge og styrke elevene
  • Hvor henvende seg ved kriser og utfordrende situasjoner

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten ha kunnskaper om:

  • Å kunne skape en forståelse for hvordan kriser og traumer oppstår, hvilke symptomer de som rammes kan få og hvordan barn og unge som har opplevd kriser og traumer fungerer i hverdagen
  • Årsaker og ulike former for negative hendelser og psykiske- og samfunnsmessige konsekvenser av traumereaksjoner av vold og seksuelle overgrep og forebygging av dette, og barn som pårørende, samt å lære om forebygging av selvmord.
  • Traumesensitiv omsorg, og traumesensitive/informerte barnehager og skoler, for å få kunnskap om tiltak som kan iverksettes, for å bedre barn og unges oppvekstsvilkår og læring.
  • Relasjonsarbeid og viktigheten av en god lærer/ansatte relasjon i dette arbeidet.
  • Hvordan samregulering og selvregulering henger sammen, og hvordan man selv kan ivareta seg selv for å skape bedre forhold for barn og unge.

Ferdigheter:

Etter fullført emne skal studenten kunne anvende sin kunnskap til å:

  • Lære om håndtering av utfordrende situasjoner, som kan oppstå i barnehage og skole, eller i hjelpeapparatsystemet og arbeid knyttet til tematikken.
  • Å få kunnskap om ulike praktiske verktøy og modeller, som kan være til hjelp i tiltak rettet mot barn og unge, som har opplevd traumer.
  • Å få kunnskap om henvisningskompetanse og samarbeid med hjelpeapparatet.

Profesjonell (generell) kompetanse:

Etter fullført emne skal studentene kunne:

  • Forstå hvordan traumer påvirker barns fungering og læring, samt om hvordan traumebasert omsorg og traumesensitive/informerte skoler kan være til hjelp for barn.

Forkunnskapskrav

Ingen

Eksamen / vurdering

Omfang: 4500 ord +/- 10 %, innholdsfortegnelse og litteraturliste er ikke inkludert i ordomfangetSkriftstørrelse 12 i Calibri eller tilsvarende

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Klara Øverland

Arbeidsformer

Arbeidsformene varierer mellom forelesning /dialog og gruppearbeid

Åpent for

Psykisk helsepedagogikk

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur

Søk etter pensumlitteratur i Leganto