Tekst i kontekst (UNOR145)

Innhold

Litteraturen står i dialog med det samfunnet og den tiden den springer ut av. Derfor er litteratur-, kultur- og mediehistorisk kunnskap viktig når vi analyserer tekster fra forskjellige perioder. Konteksten påvirker dem både formelt og tematisk.

Kunnskap om perioder og retninger så vel som utviklingen av ulike spørsmål av mer allmennmenneskelig eller politisk karakter tenkes derfor som en del av det kontekstuelle rommet rundt tekstene.

Emnet er organisert i tre tematiske hovedpunkt. Eldre tekster, moderne tekster og samtidstekster, så vel som tekster fra forskjellige sjangre, skal være representert i hver del. Delemnene kan variere fra semester til semester, men aktuelle emner og tematiske nedslag kan for eksempel være:

• Tekst og kjønn: Hvordan spiller kjønn en viktig rolle i tekster, og hvordan forstås kjønn? Er kjønn alltid det samme?
• Tekst og natur: Hvordan forstås naturen, historisk sett, og hvilken betydning tillegges den i litteraturen?
• Tekst og sted: hva er et sted og hva er stedets betydning?
• Tekst og kjærlighet: hvordan gjenspeiles synet på kjærlighet og forelskelse i utvalgte tekster fra forskjellige historiske perioder?
• Andre tematiske nedslagsfelt kan for eksempel være: Tekst og lov, tekst og barndom, tekst og sykdom, tekst og sorg, tekst og tro, tekst og penger, tekst og løgner, tekst og skole

Pensum

Når det gjelder kontekstuelle lesninger, finnes det ikke lærebøker i dette. Pensum for hvert av de tre tematiske hovedpunktene består av en kombinasjon av sakprosa og fiksjonstekster. Sakprosatekstene vil i noen grad presentere hovedtrekk i forståelsen av temaet, men hovedsakelig vil dette presenteres i forbindelse med undervisningen. I forbindelse med undervisningen vil man også få praktisk erfaring med de innenfor fagfeltet aksepterte forståelsene av hvordan man går fram når man analyserer litteratur ut ifra kontekst.

Læringsutbytte

Overordna

Kursets overgripende mål er at studenten skal få en forståelse av hvordan man tenker og handler som fagperson innenfor nordisk litteratur- og tekstvitenskap. I dette inngår konkrete kunnskaper om relevante kontekstuelle tyngdepunkt, og praktiske ferdigheter knyttet til å kunne utføre analyser på måter som er i tråd med praksis innenfor fagfeltet.

Kunnskap

Etter å ha fullført emnet skal studenten

• ha kjennskap til viktige kontekstuelle sider ved pensumtekstene, knyttet til de tematiske hovedpunktene som har blitt gjennomgått
• ha grunnleggende kunnskap om å analysere tekster i forskjellige sjangre og medium
• ha grunnleggende kunnskaper om forholdet mellom tekst og samfunn

Ferdighet

Etter å ha fullført emnet skal studenten

• kunne gjøre kontekstuelle analyser av tekster i tråd med praksis innenfor fagfeltet
• kunne kommentere tekster fra ulike tider, og se på dem i lys av den kulturhistoriske sammenhengen som de er en del av, i tråd med praksis innenfor fagfeltet
• kunne utveksle synspunkt på forskjellige tolkninger og lesemåter som blir lagt fram, i tråd med praksis innenfor fagfeltet

Generell kompetanse

Etter å ha fullført emnet skal studenten

• ha kjennskap til samspillet mellom tekst og historie, i den forstand at den historiske konteksten kan sies å prege de aktuelle tekstene, og at tekstene på sin side er med på å prege/skape historien
• kunne reflektere over hva de historiske tekstene har å si for oss i dag om allmennmenneskelige og/eller samfunnsmessige forhold
• kjenne til og kunne bruke de kravene som blir satt til en god og faglig tekstanalyse, og kunne bruke teori og sekundærlitteratur på en korrekt måte
• bygge opp et faglig resonnement som har god argumentasjon og presis bruk av fagterminologi

Forkunnskapskrav

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

75% deltakelse i undervisning, obligatorisk øvingsoppgave.

75 prosent obligatorisk oppmøte i undervisning. Undervisningen er lagt opp slik at læringsutbyttene nevnt ovenfor blir oppnådd gjennom drøftinger sammen med studentene. Det er derfor et krav om minimum 75 prosent oppmøte i undervisningen. Ved fravær utover dette må kompenserende oppgaver påre

Retningslinjer for obligatorisk øvingsoppgave:

• Omfang på 1000 ord (+/- 10%)
• Oppgaven skal leveres inn innen gitte frister
• Valgfri målform

Studenter som får oppgaven vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Faglærer:

Studiekoordinator:

Arbeidsformer

Studentsentrert undervisning. Den typiske undervisingsøkten kan deles i fire like store deler: 1. Foreleseren presenterer begrep og tankemåter som skal anvendes som kontekst denne dagen. 2. Studentene går i grupper og diskuterer konkrete tekster med utgangspunkt i disse begrepene/tankemåtene. 3. Plenumgjennomgang av det studentgruppene har kommet fram til, med fortløpende diskusjon. 4. Foreleseren bygger videre fra det som har kommet fram.

Merk at punkt 2-4 er ferdigheter som blir utviklet i forbindelse med undervisningen.

Åpent for

Emner med kode UNOR er nordisk-emner som ikke stiller krav til besvarelse på en bestemt målform. Dette vil si at studentene kan velge mellom å bruke bokmål eller nynorsk i sine besvarelser. I vurderingen vil det bli lagt vekt på faglig innhold og kommunikativ kompetanse. Når det gjelder vurdering av språkføring, tar en noe hensyn til studentenes språklige bakgrunn. Emner med UNOR-kode er tilgjengelig for internasjonale bachelorstudenter (uten generell studiekompetanse fra norsk videregående skole), eller bachelorstudenter som har fått gyldig fritak fra sidemålsundervisning i videregående skole. Studenter fra de andre nordiske landene kan også melde seg opp til UNOR-emner, og de kan da levere besvarelser på dansk eller svensk.

Oppmelding til UNOR-emner skjer ved søknad til instituttet. Merk at UNOR-emner ikke gir grunnlag for undervisningskompetanse. Du kan altså ikke søke opptak til PPU på grunnlag av UNOR-emner, og det vil framgå av vitnemålet ditt om du har tatt UNOR-emner eller ordinære NOR-emner.

Emneevaluering

Litteratur