Emne

Kjønn, kultur og samfunn: introduksjon til kjønnsstudier (GEN340)

Hva er kjønnsforskning? På hvilke måter kan du studere kjønn og likestilling? Dette emnet gir en innføring i sentrale teorier og begreper for kjønnsforskningsfeltet. Emnet gir en oversikt over ulike teoretiske innfallsvinkler og diskuterer anvendelser og metoder. Noen sentrale tema er kjønn, mangfold og (u)likestilling; kunnskapsproduksjon; maktstrukturer, og identitet, kropp og seksualitet

Identitet, kropp og seksualitet


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2019-2020. Merk at det kan komme endringer.

Se emnebeskrivelse og eksamens-/vurderingsinfo for dette studieåret (2024-2025)

Semesters

Fakta

Emnekode

GEN340

Vekting (stp)

10

Semester undervisningsstart

Vår

Undervisningsspråk

Norsk

Antall semestre

1

Vurderingssemester

Vår

Timeplan

Vis timeplan

Litteratur

Pensumlisten finner du i Leganto

Innhold

Emnet gir en innføring i sentrale teorier og begreper som har vist seg grunnleggende for etableringen av kjønnsforskningen som eget felt. Emnet bidrar til økt kunnskap om hvordan kjønn virker inn på forståelser av både sosiale og kollektive strukturer og individuell identitet, og hvordan kjønnsforståelse er en sentral del av kunnskapsproduksjon og maktrelasjoner. Målet for emnet er at studenter skal kunne ta i bruk metoder og perspektiver fra kjønnsforskningsfeltet også i sine respektive fagfelt.

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

  • Kunnskap om utviklingen av kjønnsforskning som felt, og hvordan kjønnsforskningsfeltet er i dialog med andre fagområder
  • Kunnskap om sentrale teoretiske retninger, metoder og begreper
  • Kunnskap om hvordan kjønn og andre sosiale kategorier virker inn på forståelser av identitet og tilhørighet

Ferdigheter:

  • Bruke teori og metode fra emnet til å formulere problemstillinger innenfor kjønnsforskningsfeltet
  • Ta i bruk faglige begreper og perspektiver på en selvstendig måte innenfor kjønnsforskningsfeltet og studentenes egne fagområder
  • Analysere utviklingen av kjønnsforskningen i et samfunnsperspektiv

Generell kompetanse: 

  • Studenten skal ha forståelse for kjønnsperspektiver som en analytisk nøkkel i spørsmål om makt og forskjell.
  • Studenten skal kunne ta bruk kjønns- og forskjellsperspektiver i profesjonelle og utdanningsmessige situasjoner

Forkunnskapskrav

Ingen

Eksamen / vurdering

Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel Exam system Withdrawal deadline Exam date
Hjemmeeksamen 1/1 4 Dager Bokstavkarakterer Inspera assessment — —


Eksamen består av en individuell hjemme-eksamen (4 dager), som skal levers elektronisk. Studentene blir bedt om å skrive et essay (2000 ord), som vil bli gitt karakter A-F

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatoriske øvinger
Dette emnet krever aktiv deltakelse: Studentene vil bli bedt om å levere inn tre korte refleksjonstekster (á 500 ord) i løpet av semesteret. Denne blir vurdert som godkjent/ikke godkjent. Kommentarer til innleveringene vil bli gitt i plenum. Studentene må bestå denne tredelte obligatoriske aktiviteten for å kunne gå opp til eksamen.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Elisabeth Lund Engebretsen

Arbeidsformer

Emnet består av ukentlige økter. Disse øktene omfatter forelesninger, seminarer, gruppearbeid og individuelt arbeid - tilpasset ulike studiemåter. Alle studenter forventes å lese pensum og delta i gruppediskusjoner for å stimulere til analytiske refleksjoner i et produktivt miljø med medstudenter. Dette vil bli gjort på og utenfor campus, og emneansvarlig vil legge til rette for en digital læringsplattform (Canvas).

Åpent for

Årsstudium ved UiS

Bachelorstudium ved UiS

Emneevaluering

Studentevaluering av emnet vil bli gjennomført i henhold til SV-fakultetets evalueringssystem.

Litteratur

Grunnbøker

Holst, C. (2017). Hva er feminisme (2. utg., Bd. 34). Oslo: Universitetsforl.

Kopi av Artikler og kapitler

Hellstrand, I. (2018). Radikal nåtid: kan vi lære noe av science fiction? I Peter Bjerregaard og Kyrre Kverndokk, K. Kverndokk, P. Bjerregaard, & K. J. Helgeland (Red.), Kollaps : på randen av fremtiden (s. 197–209). Oslo: Dreyers forlag.

Mohanty, C. T. (2007). Under et vestligt blik: feministisk forskning og kolniseringsdiskurser. I Dorte Marie Søndergaard (Red.), Feministiske tænkere. En tekstsamling (s. 217–251). København: Hans Reitzels forlag.

Sojourner Truth. (udatert). «And ain’t I a woman?» Address to the Ohio Women’s Rights Convention 1851. I Deidre Mullane (Red.), Crossing the Danger Water. Three hundred years of African-American writing. New York: Anchor Books.

Nora Simonhjell. (2012). Det perfekte defekte mennesket. Kroppslig sårbarhet som visuell aktivisme: en analyse av kortfilmen Det defekte mennesket (2007). Lambda Nordica, 17(1-2), 144–167.

Jan Grue. (2018). Jeg lever et liv som ligner deres (1. utg.). Oslo: Gyldendal.

Subjects of Sex/Gender/Desire. (2006). I J. Butler, Gender trouble : feminism and the subversion of identity (s. 1–10). New York: Routledge.

Jegerstedt, K. (2008). Judith Butler. I E. Mortensen, C. Egeland, R. Gressgård, C. Holst, K. Jegerstedt, S. Rosland, … E. Mortensen (Red.), Kjønnsteori (s. 74–86). Oslo: Gyldendal akademisk.

Introduction: Low Theory. (2011). I J. Halberstam, The Queer Art of Failure (s. 1–25). Durham and London: Duke University Press.

Mingus, M. (821). Moving Toward the Ugly: A Politic Beyond Desirability.

Kontakt

Emneansvarlig:

Elisabeth Lund Engebretsen

Tilbys av

Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Institutt for medie- og samfunnsfag

Emnebeskrivelsen er hentet fra Felles studentsystem Versjon 1