Praksis (BSOP20)

• Individuell praksis
• Prosjektpraksis
• Utenlandspraksis
• Praksisstudier i 22 uker

BSO240 Sosialt arbeid II

BBA250 Barnevern I

Obligatorisk samling ifm praksisperioden.

a. 3 samlinger (før -midtveis og etter).

b. 75% nærværsplikt.

c. Studenten vurderes kontinuerlig gjennom hele praksisperioden.

d. Obligatoriske samlinger i løpet av praksisperioden (Pbl-grupper)

2. Arbeidskrav ifm praksisperioden

-framføring av pbl -gruppe oppgaver.

-obligatorisk plan for læring

-obligatorisk aktivitet II

Konsekvenser for ikke innfridd nærværsplikt:

Studenten må levere et skriftlig refleksjonsnotat ut fra tildelt problemstilling.

Innlevering av arbeidskrav:

Skriftlige arbeidskrav leveres/sendes i henhold til tidspunkt fastsatt av instituttet. Ved for sen innlevering gjelder ikke levert/sendt, det skriftlige arbeidskravet godkjennes ikke. Dersom det er nødvendig med utsettelse av innlevering, må dette søkes om til emneansvarlig.Det henvises for øvrig til "Internt reglement for praksisstudier."

Praksistjenesten i feltet og skriftlige arbeidskrav må være godkjent for å få bestått praksis.

Tilleggsinformasjon:

Innlevering av obligatorisk oppgave 1 og 2. Dato for innlevering blir formidlet på 1 praksis samling. Innleverte oppgaver etter satt dato og klokkeslett vil føre til ikke godkjent oppgave. Utsettelse av innlevering må søkes i god tid senest 1 uke før innlevering, søknaden behandles i praksisteamet.

Bestått praksis:

Bestått praksis gis ved at studenten har oppfylt studiekravene og nærværsplikten både på praksis samlingene og i praksis.

Studiekrav:

Innlevering av obligatorisk oppgave 1 og 2

Pbl- aktiviteter og fremføring av Pbl- oppgave ved 2 praksissamling.

Fravær:

Kun 10 dagers fravær fra hele praksisperioden. Må levere sykmelding både til veileder på praksisstedet og kontaktlærer. Fravær utover 10 dager fører til et møte med veileder og kontaktlærer. Her skal det tas opp muligheten for at student kan ta igjen fraværet.

Fravær utover 6 uker vil føre til vurdering av ikke bestått evt kun bestått halve praksisperioden så fremt fraværet ikke fortsetter.

.

Praksis samling:

Vi har to dager i begynnelsen av semesteret, to dager midtveis i semesteret og 1dag i slutten av semesteret.

1. praksis samling:
1. korte intro forelesninger om temaene kommunikasjon, konflikthåndtering, etikk
2. Innføring i det å jobbe i Pbl-grupper.
3. gruppe arbeid, hvor studentene deles inn i pbl grupper som skal vare hele praksisperioden. Pbl gruppene får tildelt oppgaver.
4. Informasjon om læring og læringsprosessen samt hvordan være i veiledning.
5. Pbl gruppen jobber selvstendig med pbl veileder.
2. praksis samling (Her deles kullet i to og hver halv klasse møter hver sin dag):
1. Hver pbl gruppe har siden første gangen jobbet med en valgt problemstilling som nå tas opp/fremføres i plenum. Problemstilling/tema må være knyttet til praksisfeltet. Problemstilling/tema godkjennes av pbl veileder på forhånd.
2. Hver pbl gruppe er opponenter til en annen pbl gruppe og har på forhånd fått tilsendt informasjon om hva pbl gruppen de skal være opponenter for skal snakke om.
3. Både den fremførende pbl gruppen og opponent gruppen får tilbakemeldinger. 10-15 min fremføring og 5 min til opponentgruppen
3. Praksis samling:
1. Yrkesrollen og yrkesidentitet, hva legger man i disse begrepene nå etter å ha vært i praksis. Kort intro forelesning m summegrupper og plenumsdiskusjon
2. Bilder fra praksis: her får studentene muligheten til å fortelle om sin praksisperiode og legge frem ulike dilemmaer de har møtt underveis.
1. 6 studenter har blitt spurt på forhånd om de kan ha et lite fremlegg på 10-15 min om sine erfaringer fra praksis.
2. Pbl gruppene sier noe om sine erfaringer fra det å jobbe i pbl og hva læringen har vært.

Nærværsplikt på 75 % på praksis samlingene. For stort fravær vil føre til at man må levere et refleksjonsnotat rundt et tildelt tema. Studenten har 1 uke på seg fra tildelt tema til innlevering. Vurdering av refleksjonsnotatet gjøres av students kontaktlærer og man gis graden bestått eller ikke bestått. Ved ikke bestått refleksjonsnotat blir studenten innkalt til en samtale med praksisansvarlig, kontaktlærer og veileder fra praksisstedet.

Pbl-gruppene:

I hver pbl gruppe vil det være 6-8 studenter som får hver sin pbl veileder.

Pbl gruppene skal også møtes 2 ganger mellom vær samling til sammen vil dette bli 6 samlinger, dette for å øke studentaktiviteten også under praksis.

Samlingene kan avtales å være på skolen eller på et av praksisstedene til medlemmene i pbl gruppen. Det er obligatorisk nærvær på disse samlingene. Uteblir man fra samlingen vil man måtte levere en oppgave på 4 sider rundt et valgt tema fra pbl-veilederen. Dette får studenten 1 uke på seg fra tildelt tema til innlevering. Vurdering av studentens innlevering gjøres av pbl-veileder. Ved ikke godkjent oppgave kalles student inn til samtale med pbl-veileder.

Samlingene regnes som en del av praksisperioden og foregår i arbeidstiden.

Datoer for samlingene avtales og skrives ned på første samling som er under 1.praksissamling. Denne oversikten over tidspunkt og datoer skal også leveres til veileder i praksis.

Hva er Pbl?

Problembasert læring (pbl) er en lærings- og undervisningsform som baserer seg på at læring skal ta utgangspunket i virkelighetsnære problemstillinger og yrkesrelaterte utfordringer (case). Deltakerne må gjennom gruppearbeidet forsøke å fange opp og systematisere disse utfordringene og organisere en personlig, eller grupperelatert læringsinnsats (http://webster.hibo.no).

Det som er kjernen i Pbl er at problemstillingene kommer før en tradisjonell kunnskapsformidling. Dette kan være et problem for mange da de er vant til å få kunnskapen formidlet først for så å stille en problemstilling ut fra oppgaver de gis til trening i det aktuelle temaet. Pbl er en student sentrert læringssituasjon, hvor læreren innehar en rolle som veileder. Kunnskapene studentene får med seg av en sånn situasjon skal ikke leveres av læreren, men heller bygges opp av studenten rundt egen eksisterende forståelse (http://www.pfi.uio.no/uniped).

Et annet sentralt element i Pbl, er at studentene organiseres i grupper 6-8 stykker i gruppen. Noe av poenget med dette, er å forsøke og få til det som kalles et læringsfellesskap - "a community of learners" (http://www.pfi.uio.no/uniped) Med andre ord det man streber etter er å få gruppen til å samhandle om å nå et læringsmål, og gjennom denne prosessen hjelpe hverandre på vei til ny forståelse av det aktuelle emnet. Studentene jobber sammen i gruppen for å oppnå dette ved å trekke veksler på hverandres kunnskaper. Det de oppnår er å finne ut mest mulig om problemet oppgaven reiser, for så å utvikle hypoteser av mulige forklaringer for å finne ut av læringsbehovet de i har i forhold til oppgaven de gis.

I Pbl er det slik at gruppearbeidet og det individuelle arbeidet er avhengig av hverandre, og skal man tilrettelegge for læring på denne måten, er det viktig at studentene får den oppmerksomheten de trenger fra veilederen (http://www.pfi.uio.no/uniped). Det er mest hensiktsmessig at veilederen derfor deltar på de fleste samlingene i pbl gruppen, hvor veilederen deltar aktivt med spørsmål og kommentarer som kan hjelpe gruppen i arbeidet.

Oppgavene som gis i pbl er en eller annen form for situasjonsbeskrivelse som er relevant for det pensumet studentene skal igjennom. De tar som sagt tidligere gjerne utgangspunkt i reelle situasjoner og kobles tett opp til fagets praksisfelt (http://www.pfi.uio.no/uniped). Selve oppgavene er ikke ferdig definerte problemer, men mer åpne for tolkninger. Det er opp til studentgruppen selv å finne den tilnærmingen som er mest hensiktsmessig. Dette gjør de gjennom følgende:

1. Problembevissthet
2. problemdefinering
3. problemanalyse og idedugnad
4. analyse av det en vet allerede
5. planlegging og valg
6. gjennomføring
7. Oppsummering og vurdering

(http://www.lu.hio.no/ALU)

For å utdype sin tilnærming må studentene søke i tradisjonelle kilder, som pensum og annen litteratur, søke på internett, lese tidskrifter, aviser osv.

• Obligatorisk samling/obligatoriske samlinger i løpet av praksisstudiet
• Obligatorisk plan for læring
• Innlevering av arbeidskrav

Det tas forbehold om enkelte justeringer av pensumlisten, slik at endelig pensum vil foreligge ved emnets oppstart

( k= kompendiet )

Ekeland, T J. (2004) Konflikt og konfliktforståelse. Oslo: Ad Notam Gyldendal. ( ca 320 s)

Killen, K. (1998) Faglig veiledning- tverrfaglig perspektiv. (2 utgave) Universitetsforlaget, kap 1-6 og 8 (129s)

Lindbæk, B .(2005 ) Kommunikasjons-verksted i sosialt arbeid. 2.opplag 2005, Høyskoleforlaget, kap 3 (48s) (k)

Lingås, L G. (2005) Ansvar for likeverd. Etikk i tverrfaglig arbeid med habilitering og rehabilitering. Oslo: Ad Notam Gyldendal (350s)

Schjeldrup, L. og Omre, C. (2001) Navigering i en brytningstid - uavhengig rådgivningskontor som læringsrom. I Nordisk sosialt arbeid nr 4 (7s) (k)

Skau, G M. (2002 ) Gode fagfolk vokser: personlig kompetanse som utfordring. Cappelen Akademiske forlag. Kap 1-2 (k)

Aamodt, L G. (1997) Den gode relasjonen. Oslo: Ad Notam Gyldendal, kap 4, kap 6 og kap 7 (62s) (k)