Emne

Kunst og håndverk 1; Analoge og digitale kunst - og designprosesser (ÅKH102)

Kunst og håndverk 1 gir en generell innføring i områdene bilde, skulptur, arkitektur og design med vekt på bilde og skulpturområdet. Studiet skal ha en forankring der veksling mellom skapende virksomhet og teoristoff gir grunnlag for å forstå, vurdere og videreutvikle ideer og fagdidaktikk innen kunst og håndverksområdet. Innholdet i alle områdene vil bestå av tre komponenter: Praktisk estetisk arbeid, fagdidaktikk og kunst og kultur.


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2020-2021. Merk at det kan komme endringer.

Se emnebeskrivelse og eksamens-/vurderingsinfo for dette studieåret (2024-2025)

Semesters

Fakta

Emnekode

ÅKH102

Vekting (stp)

30

Semester undervisningsstart

Høst

Undervisningsspråk

Norsk

Antall semestre

1

Vurderingssemester

Høst

Innhold

Innholdet i alle områdene vil bestå av tre komponenter: Praktisk estetisk arbeid, fagdidaktikk og kunst og kultur.

Del 1. Praktisk estetisk arbeid

Det praktiske estetiske arbeidet vil være temaorganisert med utgangspunkt i hovedområdene til læreplan for grunnskolen. Studentene vil få direkte erfaring med ulike to- og tredimensjonale materialer og teknikker. Visuell kommunikasjon vil være et tema som går som en rød tråd gjennom alle områdene.

I bildeområde er fokuset rettet inn mot bilde som uttrykksform og kommunikasjonsmiddel og mot studentenes egen bildefremstilling, eksperimentering og utforsking av ulike materialer, teknikker, redskaper og estetiske virkemidler som form, farge, komposisjon og tekstur. Studentene vil få erfaring med ulike medium og teknikker som tegning, maling, grafikk, collage og digitale verktøy for å visualisere og uttrykke ideer, løse problemstillinger og forme bilder. IKT vil bli brukt som hjelpemiddel i skapende prosesser, digitale presentasjoner og formidlingsformer. Studentenes arbeid med todimensjonale uttrykksformer vil bli knyttet opp mot bildekunst og hvordan kunst kan være utgangspunkt for skapende prosesser.

Skulpturområde vil omfatte utforskning av skulptur som estetisk, visuelt og taktilt medium med vekt på fremstilling av ulike tredimensjonale uttrykk. Fokuset i undervisningen vil bli rettet mot prinsipper i oppbygging av form, estetiske virkemidler, skulptur og rommet, metoder til formidling av eget uttrykk, valg av hensiktsmessig materialer, redskaper og teknikker og håndverksmessige ferdigheter.

Oppsøkende virksomhet og teori om arkitektur i lokalmiljøet vil danne utgangspunkt for studentenes eget skapende arbeid i ulike materialer innenfor ulike områder som design og bilde. Eget skapende arbeid vil blant annet være knyttet opp mot tegning, grafikk og leire.

Del 2. Kunst og kultur

Studiet tar sikte på å gjøre studentene kjent med norsk og europeisk kunst de siste 250 år.  Studiet fokuserer på kunst og arkitektur i lokalmiljøet gjennom oppsøkende virksomhet. Teori om kunst og formkultur vil bli satt inn i en pedagogisk sammenheng; kunst som kilde til innsikt, forståelse, opplevelse, refleksjon og inspirasjon for skapende arbeid. Studiet vil også inneholde bildeanalyse, grunnleggende kunstteorier og bildegrammatikk/visuell kommunikasjon. Temaene i kunst og formkultur vil også være med å danne bakgrunn for studieturen som ligger til emnet Kunst og håndverk II.

Del 3. Fagdidaktikk

Fokus i studiet er rettet mot læreren som kulturbygger og eleven som aktør i skapende prosesser. Fagdidaktikken skal sette studentene i stand til å planlegge og tilrettelegge for undervisning i faget på en god og reflektert måte i henhold til gjeldende læreplaner.

Tema for fagdidaktikken vil være:

· læreplanen for grunnskolen

· ulike perspektiv på kreativitet og skapende prosesser

· eleven som aktør i møte med kunst, design og arkitektur. Leken, det narrative, det dialogiske, kommunikasjonen, det erfaringsbaserte og det relasjonelle

· faget kunst og håndverk i et postmoderne flerkulturelt samfunn

· kommunikasjon, meningsskaping, identitet og dannelse. Visuell kommunikasjon, demokrati og medborgerskap

· læreren som kulturbygger

· læreren som tilrettelegger og veileder for barn i skapende prosesser

· den dobbelte didaktikk

· barns utvikling i to- og tredimensjonale materialer

· estetikk, estetiske læreprosesser og den estetiske dimensjon i skolen

· vurdering i faget kunst og håndverk

· grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverksfaget

-bærekraftig utvikling

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap

  • har kunnskap om materialer, teknikker, redskaper og estetisk virkemidler som er vanlig i arbeid med bilde, skulptur, design og arkitektur
  • har kunnskap om faget som kilde til erkjennelse, dannelse, meningsskaping, kommunikasjon og identitetsutvikling
  • har kunnskap om psykologiske, kulturelle og sosiale faktorer som virker inn på barn og unges visuelle språk, kreativitet, lek og identitet
  • har kunnskap om det visuelle språkets rolle som byggestein for å ivareta og videreutvikle et demokrati i et flerkulturelt samfunn
  • har kunnskap om kunstteori og hvordan uttrykksformer fra ulike kulturer nasjonalt og internasjonalt kan være en ressurs for skapende arbeid og organisert læring
  • har kunnskap om hovedretninger innen bildekunst og skulptur de siste 250 år og om kunst, arkitektur og design i lokalmiljøet
  • har kunnskap om læreren som leder, tilrettelegger og veileder for barn og unges skapende prosesser, kunstopplevelser og refleksjon
  • har kunnskap om bærekraftige materialer og produksjonsprosesser

Ferdigheter

Studenten: 

  • kan utvikle en idè til ferdig form i ulike materialer
  • kan eksperimentere med ulike materialer, redskaper, teknikker og estetiske virkemidler
  • kan bruke kunst, design, arkitektur, nærmiljøet og ulike tema som utgangspunkt for eget skapende arbeid og i undervisningssammenheng
  • kan anvende digitale verktøy i skapende arbeid
  • kan lage utstillinger av visuelle produkter
  • kan bruke enkle analyseverktøy og formidle kunst og formkultur på varierte måter
  • kan planlegge og vurdere undervisning med utgangspunkt i gjeldende læreplan for grunnskolen
  • kan tilrettelegge undervisning i grunnskolen slik at grunnleggende ferdigheter blir en naturlig del av faget

Generell kompetanse

Studenten: 

  • kan bruke kunst, kultur og elevenes erfaringsverden som ressurs og utgangspunkt for oppgaver og faglige samtaler
  • har innsikt i og kan drøfte faget kunst og håndverks rolle i skolen i et moderne flerkulturelt samfunn med tanke på identitet, danning, kommunikasjon, bærekraftig utvikling og demokratisering
  • kan tilrettelegge for gode og meningsfulle kunst og kulturmøter og skapende prosesser for elever i grunnskolen
  • kan bruke faget kunst og håndverk i tverrfaglig og tema- og prosjektarbeid og ivareta den estetiske dimensjon i opplæringen i samhandling med andre fag og som en del av skolehverdag generelt

Forkunnskapskrav

Ingen

Eksamen / vurdering

Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel Exam system Withdrawal deadline Exam date
Innlevering 6/10 Bokstavkarakterer Inspera assessment 24.11.2020
Undervisningsopplegg 2/10 Bokstavkarakterer Inspera assessment 15.09.2020
Refleksjonsoppgave 2/10 Bokstavkarakterer Inspera assessment 02.12.2020


Eksamen består av tre deler.

1.Undervisningsopplegg. Vekting 2/10. Karakter A-F.   

2.Refleksjonsoppgave. Vekting 2/10. Karakter A-F.

3. Praktisk estetisk fremlegg. Vekting 6/10. Karakter A-F.  

Alle eksamensdeler må være bestått for å få samlet karakter i emnet.

Del 1: Undervisningsopplegg

En gruppeeksamen hvor studentene skal produsere et fagdidaktisk undervisningsopplegg knyttet til et eller flere av hovedområdene i grunnskolen. Oppgaven kan inneholde både kunsthistorie og fagdidaktikk. Omfang: ca. 3000 ord

Del 2: Refleksjonsoppgave

En individuell oppgave der studentene reflekterer rundt et gitt tema som er tatt opp i undervisningen. Oppgaven skal være knyttet opp mot pensum eller en tidsaktuell artikkel som fokuserer på det valgte tema. Omfang ca. 2000 ord.

Del 3: Praktisk estetisk fremlegg

Individuelt fremlegg av fem praktisk estetiske tema og en animasjonsfilm som gruppeoppgave, med skriftlige og visuelle dokumentasjoner. Individuelt praktisk estetisk arbeid består av ferdige produkt og prosess innen to- og tredimensjonale materialer knyttet til områdene bilde, skulptur, design og arkitektur som er produsert i løpet av semesteret. En av oppgavene skal bestå av en skriftlig og visuell dokumentasjon hvor studentene bruker kreativitetsteori som rammeverk for presentasjonen og som utgangspunkt for egne prosessrefleksjoner fra idè til ferdig produkt (ca.2000 ord). For de andre dokumentasjonene skal den skriftlige delen være enkel og bestå av kommentarer til skisser, foto, utprøvinger og eksperiment med materialer/teknikk/estetiske virkemidler fra idè til ferdig produkt. Ved semesterstart får studentene en liste over fremleggene.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk arbeidskrav, Obligatorisk oppmøte, 70%, Obligatorisk arbeidskrav, Obligatorisk oppmøte, 70%
Timeplanlagt praktisk estetisk arbeid og teori som er knyttet opp mot arbeid på verksteder er obligatorisk. Gruppearbeid i fagdidaktikk, kunstanalyse og kunstekskursjoner i nærmiljøet er obligatorisk og må være bestått for å gå opp til eksamen. Ved fravær fra obligatorisk undervisning vil det i hvert enkelt tilfelle bli vurdert godkjenning eller underkjenning av studiet, men som hovedregel kreves det minimum 70% tilstedeværelse i emnet. Dersom arbeidskrav ikke innfris, vil studenten ikke få avsluttet vurdering.

Fagperson(er)

Studiekoordinator:

Kjersti Gjedrem

Arbeidsformer

Studiet vil bestå av en veksling mellom eget skapende arbeid og møte med kunst, arkitektur og design. Skapende arbeid, fagdidaktikk og kunst og formkultur vil i perioder bli integrert slik at det kan fremme en helhetsforståelse for faget. I andre perioder vil disse komponentene bli organisert atskilt. Arbeid på ulike verksted, forelesninger, individuelt arbeid, gruppearbeid, museums- og galleribesøk og ekskursjoner i nærmiljøet vil være arbeidsformer på studiet. Det vil være en veksling mellom sanseinntrykk, formell kunnskap, analyse, refleksjon, fabulering og handling i materialer. Veiledning og tilbakemelding fra faglærere og medstudenter gis både underveis og til slutt i studiet.

Åpent for

Kunst og håndverk - årsstudium

Emneevaluering

Tidligdialog gjennomføres hvert semester og det etableres et fagutvalg med studentrepresentanter. I tillegg evalueres emnet minst hvert tredje år, i tråd med fakultetets regler for kvalitetssikring.

Litteratur

Obligatorisk lesning

Nielsen, L. M. (2019). Fagdidaktikk for kunst og håndverk : i går, i dag, i morgen (2. utgave). Universitetsforlaget.

Sørenstuen, J.-E. (2011). Levende spor : å oppdage naturen gjennom kunst, og kunsten gjennom natur. Fagbokforl.

Engelsen, B. U. (2012). Kan læring planlegges? : arbeid med læreplaner - hva, hvordan, hvorfor (6. utg.). Gyldendal akademisk.

Braanaas, N. (1999). Dramapedagogisk historie og teori : det 20. århundre (4. utg.). Tapir. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104080

Haabesland, A. Å. (2000). Kunst og håndverk : hva og hvorfor (R. E. Vavik, Red.). Fagbokforl. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120306117

Halvorsen, E. M. (2001). Læreren som kulturbærer og kulturbygger. Høyskoleforl.

Christina Nygren-Landgärds (Red.). (2006). Lärandeprocesser genom skapande arbete i vetenskaplig belysning : artiklar från forskarutbildningskurs: Bd. Nr 21. Åbo Akademi, Pedagogiska fakulteten.

Venke Aure (1954-, ) (forfatter). (2009). Konsten som läranderesurs : syn på lärande, pedagogiska strategier och social inklusjon på nordiska konstmuseer (Helene Illeris, Red.). Nordiska akvarellmuseet.

Paulsen, B. (1996). Billedkunst og kunnskap. Cappelen akademisk forl. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072500067

Nina Scott Frisch (1954-) (red./redaktør/forfatter). (2013). Tegningen lever! : nye dialogiske perspektiver på tegneundervisning i grunnskolen (N. S. Frisch, Red.). Akademika.

Nordvik, N., Jørgensen, C. S., Hagesæther, G., Øierud, G. L., Midttun, A., Kvamme, O. A., & Skeie, G. (2017). Ny overordnet del av læreplanen for skolen. Prismet, 68(4), 327–338.

Fagfornyelsen 2020. (2020). Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/Nye-lareplaner-i-grunnskolen-og-gjennomgaende-fag-vgo/

Dagsland, T. P. (2015). Ringer i vann ; forskningsbasert kunst- og håndverksundervisning. Formakademisk [elektronisk ressurs], 8, 1–18.

Juell, E. (2006). Å løpe mot stjernene : om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser (T.-J. Norskog, Red.). Fagbokforl.

Nielsen, L. M. (2009). Fagdidaktikk for kunst og håndverk : i går, i dag, i morgen. Universitetsforl.

Paulsen, B. (1999). Hvis sko fikk tær- : formidling av surrealistisk kunst i skolen. Tano Aschehoug. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030303038

Waterhouse, A.-H. L. (2013). I materialenes verden : perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Fagbokforl.

Østergaard, E. (2013). Naturfag og kunst: Berøringer med verden. Bedre skole.

Ludvigsen, S. (Red.). (2015). Fremtidens skole : fornyelse av fag og kompetanser [elektronisk ressurs]: Bd. NOU 2015:8. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning. http://www.regjeringen.no/id2417001

Utdanningsetaten. (2009). Vurdering i kunst og håndverk på ungdomstrinnet, veileder.

Danbolt, G. (1999). Blikk for bilder : formidling av billedkunst til barn og ungdom: Bd. nr 4. Norsk kulturråd. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092300121

Glambek, Ingeborg. (1994). Om kunst de siste 200 år (2. utg.). Skolebokforlaget. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062706034

Glambek, I. (1982). Om kunst i dei siste 150 åra : biletkunst frå romantikk til pop. Undervisningslitteratur. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017101748068

Itten, J. (1995). Farvekunsten og dens elementer : subjektive opplevelser og objektive kunnskaper som veiledning til kunsten (E. M. Jørgensen, Red.). Forsythia.

Lars Wegge (1963) (forfatter/illustratør/fotograf). (2015). Sløyd : arbeid med tre. Tell forl.

Emnebeskrivelsen er hentet fra Felles studentsystem Versjon 1