Avtalerett (BRV110)

Kontraktsretten er først og fremst læren om - og i hvilken utstrekning - den enkelte kan binde seg selv, f.eks. til å betale penger, levere en vare(en naturalytelse), eller yte en tjeneste. Adgangen til binding følger av den private autonomi, som er en ulovfestet regel. Bindingen innebærer at forpliktelsene en part påtar seg, om nødvendig kan håndheves av rettsapparatet. Avtalefriheten er en konsekvens av den private autonomi.

Bindingen kan være ubetinget, ved at den som binder seg ikke stiller betingelser, f.eks. gaver til humanitære organisasjoner. Bindingen kan alternativt være betinget. Den som binder seg, forplikter seg i så fall på vilkår av at også den annen part binder seg. En typisk betingelse er at den annen part må yte et vederlag. Plikt til å yte en vare eller en tjeneste kan gjøres betinget av at mottakeren yter et vederlag i penger. Plikt til å yte penger kan gjøres betinget av vederlag i form av en vare eller tjeneste. De fleste avtaler, eller synonymt kontrakter, er slike gjensidige disposisjoner - rettsforhold der begge partene har bundet seg, men bindingen er betinget av at den annen part yter et vederlag. Hovedproblemene i kontraktsretten er om partene er bundet, og hvis ja, innhold og virkninger av slik binding.

Etter fullført og bestått eksamen i emnet forventes det at kandidaten

• kan analysere og forstå de rettsregler og prinsipper som må anvendes for å avgjøre om en person er bundet kontraktsrettslig, særlig knyttet til avtaleinngåelse;
• kan analysere og forstå de rettsregler og prinsipper som må anvendes for å fastlegge innholdet av et kontraktsrettslig bindende utsagn, særlig knyttet til avtaletolking;
• kan analysere og forstå de rettsregler og prinsipper som må anvendes for å avgjøre om et kontraktsrettslig bindende utsagn er ugyldig, særlig knyttet til reglene om rettslig handleevne (habilitet), tilblivelsesmangler (falsk, tvang, svik, uredelighet ol), lovstrid og lignende ufravikelighetsregler;
• kan analysere og forstå regler om at urimelige avtaler ikke kan gjøres gjeldende, særlig knyttet til avtaleloven § 36;
• kan analysere og forstå reglene om representasjon, dvs. reglene om binding ved bruk av fullmektiger og andre representanter;
• har kunnskap om hovedtrekk i den internasjonale utvikling i kontraktsretten som kan få betydning for norsk kontraktsrett.

Det nærmere studium av kontrakters innhold når det bl.a. gjelder lovgivningen om kjøp og andre spesielle avtaletyper er lagt til kontraktsrett II

Fagperson(er)

Studieprogramleder:

Emneansvarlig:

Forelesninger, seminarer

Rutiner for studentevaluering foregår i tråd med UiS/kvalitetssystemet og fakultetets årsplan.

Hovedlitteratur: Johan Giertsen: Avtaler. Bergen 2006.

Tilleggslitteratur: Jo, Hov/Alf Petter Høgberg: Alminnelig avtalerett. Oslo 2009 og Woxholth, Avtalerett, 7. utgave. Oslo 2009.I tillegg til denne litteratur, vil det bli lagt vekt på studium av annet kildemateriale, særlig rettsavgjørelser.