Emne
Internasjonal politikk (BST130)
Internasjonal politikk er den politikken som utspiller seg mellom, over og på tvers av stater. Statene selv har lenge vært de viktigste aktørene i internasjonal politikk, men mellomstatlige organisasjoner, næringsliv og sivilsamfunnet spiller en økende rolle. Emnet presenterer grunnbegreper og sentrale teorier i studiet av internasjonal politikk, og gir en innføring i viktige kjennetegn ved dagens internasjonale situasjon.
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2022-2023. Merk at det kan komme endringer.
Semesters
Fakta
Emnekode
BST130
Vekting (stp)
10
Semester undervisningsstart
Vår
Undervisningsspråk
Norsk
Antall semestre
1
Vurderingssemester
Vår
Innhold
Emnet gir en innføring i sentrale debatter og teoretiske perspektiver i fagtradisjonen internasjonal politikk. Kurset tar utgangspunkt i at det eksisterer ulik forståelse av hva som kjennetegner internasjonal politikk. Teoretiske perspektiver er analyseverktøy som bidrar til å forklare hva som skiller internasjonal politikk fra nasjonal politikk, og hvordan vi kan forstå politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle prosesser på det internasjonale nivået. Emnet drøfter både tradisjonelle og kritiske teoretiske perspektiver på internasjonal politikk.
Emnet gir en innføring i viktige prosesser og aktører i internasjonal politikk i dag, og den historiske utviklingen av disse. Sentralt i faget er forholdet mellom ulike internasjonale aktører som gamle og nye stormakter, rike og fattige land, mellomstatlige organisasjoner, næringsliv og sivilsamfunnet. Tema som diskuteres inkluderer konflikt og samarbeid mellom stater, humanitær intervensjon, globalisering, det internasjonale handels- og finanssystemet, betydningen til internasjonale organisasjoner som FN og EU, menneskerettigheter, internasjonal klima- og miljøpolitikk, global helse og FNs bærekraftsmål. Kurset ser også på Norges plass i det internasjonale systemet, inkludert hvilke interesser og ideer som preger den utenrikspolitiske debatten og Norges forhold til EU gjennom EØS-avtalen.
Læringsutbytte
Etter endt kurs forventes studentene å ha følgende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse:
Kunnskaper
Studentene skal ha kunnskap om
- hvordan stater og andre aktører samhandler i en verden uten en suveren myndighet
- hvordan tradisjonelle og kritiske teorier forklarer særtrekkene ved internasjonal politikk
- hvordan politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle prosesser påvirker stater, mellomstatlige organisasjoner og andre internasjonale aktører
- norsk utenrikspolitikk, og de ideer og interesser som ligger til grunn for Norges posisjoner internasjonalt
Ferdigheter
Studentene skal kunne
- anvende ulike teoretiske perspektiv i diskusjoner av sentrale tema innenfor internasjonal politikk
- drøfte sammenhengene mellom staters innenriks- og utenrikspolitikk
- diskutere betydningen til FNs bærekraftsmål og andre internasjonale organisasjoner og avtaler
Generell kompetanse
Studentene skal
- kunne presentere faglige argumenter i muntlig og skriftlig form
- kunne skrive en tekst som oppfyller krav til akademisk skriving, inkludert kildekritikk og referansebruk
- vise selvstendig og kritisk tenkning i diskusjoner om internasjonal politikk
Forkunnskapskrav
Eksamen / vurdering
| Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel | Exam system | Withdrawal deadline | Exam date |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Skriftlig semesteroppgave | 1/1 | 1 Semestre | Bokstavkarakterer | Alle | Inspera assessment | — | — |
Oppgaveteksten utleveres tidlig i semesteret.
Oppgaven kan besvares på bokmål, nynorsk eller engelsk.
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Obligatorisk skriftlig innlevering (individuell)
Obligatorisk deltagelse i et seminar med muntlig aktivitet i grupper