Verdipedagogikk: mangfold, tilhørighet og bærekraft (MBV135)

Etter deltakelse i emnet skal kandidaten ha avansert kunnskap om:

• barnehage som arena for læring ut fra didaktiske problemstillinger
• forskning og teori om lek og læring i barnehagekontekst
• forskning om ulike forutsetninger for utvikling av læringskulturer i barnehagen
• vitenskaplige teori og metoder i fagområdene matematikk og naturfag
• barns utvikling av kompetanse i matematikk og naturfag
• faglig og didaktisk kunnskap knyttet til bærekraftig utvikling i barnehagen

Ferdigheter

Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:

• analysere og diskutere ulike perspektiver på og vilkår for barns utvikling og tilegnelse av sentrale begreper innenfor de faglige områdene matematikk og naturfag
• forholde seg kritisk til egen formidling av verdier og holdninger
• være bevisst om de ulike forutsetninger for barns lek og læring i barnehagekontekst og kunne forholde seg til disse

Generell kompetanse

Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:

• kritisk analysere og kommunisere faglige problemstillinger og dilemmaer knyttet till didaktiske spørsmål innenfor de faglige områdene matematikk og naturfag
• analysere og forholde seg kritisk til ulike læringspraksiser

Individuell skriftlig hjemmeoppgave: 2500 ord (+/- 10%). Som del av skriveprosessen leser studenter hverandres oppgaver og gir muntlig respons i et oppgaveseminar.

Olbigatoisk tilstedeværelse: Minimum 80%.

Alle obligatoriske krav må være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Studiekoordinator:

Faglærer:

Studieprogramleder:

Totalt: 1400 s.

Alvestad, M. (2012). Førskolelærere om læring i barnehagen - spor av læringskulturer. I T. Vist & M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen: Flerfaglige forskningsperspektiver (s. 67-89). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. 22 s.

Bae, B. (2012). Barnehagebarns medvirkning. I B. Bae (Red.), Medvirkning i barnehagen: Potensialer i det uforutsette (s. 13-31). Bergen: Fagbokforlaget. 18 s.

Bae, B. (2012). Kraften i lekende samspill. I B. Bae (Red.), Medvirkning i barnehagen: Potensialer i det uforutsette (s. 33-55). Bergen: Fagbokforlaget. 22 s.

Baroody, A. J., Lai, Meng-Lung & Mix, Kelly S. (2013). The development of young children's early number and operation sense and its implications for early childhood education. I B. Spodek & O. N. Saracho (Red.), Handbook of research on the education of young children (3nd ed., s. 187-221). New York: Routledge. 24 s.

Björklund, C. (2010). Att fånga komplexiteten i små barns lärande. En metodologisk reflektion. Nordisk barnehageforskning, 3(1),(S. 17-26) 9 s.

Brownlee, J. & Berthelsen, D. (2009). Beliefs about toddlers's learning in Child Care Programs in Australia. I D.  Berthelsen, J. Brownlee & E. Johansson (Red.), Participatory Learning in The Early Years: Research and Pedagogy (s. 93-108). New York: Routledge. 15 s.

Carlsen, M. (2010). Orchestrating mathematical activities in the kindergarten: The role of inquiry. Nordic Studies in Mathematics Education, 15(3), 51-72. 22 s.

Davis, J. M. (2010). Young children and the environment: Early education for sustainability. Melbourne: Cambridge University Press. (S. 1-25, 43-58, 76-110, 127-171, 273-276) 121 s.

Dewey, J. (1997). Democracy and education: An introduction to the philosophy of education. Første ugave 1916. New York: Free Press / Simon & Schuster. (Kap. 7) 18 s.

Hannula, M. M. & Lethinen, E. (2005). Spontaneous focusing on numerosity and mathematical skills of young children. Learning and Instruction, 15, (s. 237-256) 20 s.

Hägglund, S. (2011). Förskolebarnet och rätten till lärande för hållbar utveckling - några tankar om förutsättningar, möjligheter och utmaningar. I P. Williams & S. Sheridan (Red.), Barns lärande i ett livslångt perspektiv. Stockholm: Liber. (S. 245 - 255) 10 s.

Johansson, B. S. (2005). Numeral Writing Skill and Arithmetic Mental Calculations. Scandinavian Journal of Educational Research, 49(1), (s. 3-25) 22 s.

Johansson, E. & Pramling Samuelsson, I. (2009). To Weave Together - Play and learning in Early Childhood Education. Australian Research in Early Childhood education. Journal of Australian Research in Early childhood education, 16(1), (s. 33-48) 15 s.

Johansson, E. (2012). Lærende møter. Oslo: Gyldendal forlag. (Kap. 1-3) 40 s.

Johansson, E. (2012). Læringskulturer i spenningsfeltet mellom "vi og de andre". I T. Vist & M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen: Flerfaglige forskningsperspektiver (s. 261-282). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. 21 s.

Johnstone, J. (2006). Early explorations in science: Exploring primary science and technology (2nd. Ed., s. 1-28, 29-48, 58-59, 60-90, 91-94, 108-111, 117-119, 138-146, 161-180, 191-195). Maidenhead: Open University Press. 123 s.

Klafki, W. (1998). Characteristics of Critical- Constructive Didaktik. I B. B. Gundem & S. Hopmann, Didaktik and/or Curriculum (s. 307-327), New York: P. Lang. 20 s.

Mazzocco, M. & Thompson, R. E. (2005). Kindergarten Predictors of Math Learning Disability. Learning Disabilities Research and Practice, 20(3), (s. 142-155) 13 s.

Mosvold, R. (2012). Førskolelærerens utfordringer knyttet til arbeidet med antall, rom og form i barnehagen (s. 92-112). I T. Vist & M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen: Flerfaglige forskningsperspektiver (s. 261-282). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. 21 s.

Qvarsell, B. (2010). Den problematiska och nödvändiga leken. I M. Jensen & Å. Harvard, Leka för att lära: Utveckling, kognition och kultur. Lund: Studentlitteratur. 12 s.

Reikerås, E., Løge, I. K. & Knivsberg, A.-M. (2012). The Mathematical Competencies of Toddlers Expressed in Their Play and Daily Life Activities in Norwegian Kindergartens. International Journal of Early Childhood, 43(1), (s. 91-114) 23 s.

Sageidet, B. M. (2012). Inquirybaserte naturfagaktiviteter i barnehagen.  I T. Vist & M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen: Flerfaglige forskningsperspektiver (s. 115-139). [Oslo]: Cappelen Damm Akademisk forlag. 24 s.

Sageidet, B. M. (2012, manus). Norwegian perspectives on ECEFS. I J. Davis & S. Elliot (Red.), International Research in Early Childhood Education for Sustainability: Beginning the Conversations. New York: Routledge. 20 s.

Sandseter, E. B. H. (2010)."It tickles in my tummy": Understanding children's risk-taking in play through Reversal Theory. Journal of Early Childhood Research, 8(1), (s. 67-88) 11 s.

Sarama, J. A. & Clements, D. H. (2009). Early childhood mathematics education research: Learning trajectories for young children. New York: Routledge. (S. 3-25, 29-79, 81-99, 161-247, 335-345) 191 s.

Sheridan, S., Pramling Samuelsson, I. & Johansson, E. (2011). Förskolan arena för barns lärande. Stockholm: Liber.

Siraj-Blatchford, I. (2007). Creativity, Communication and Collaboration: The identification of Pedagogic Progression in Sustained Shared Thinking. Asia Pacific Journal of Research in early childhood education, 1(2), (s. 3-23) 20 s.

Sjøberg, S. (2004). Naturfag som allmenndannelse: en kritisk fagdidaktikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (Utvalg s. 29-45, 50-52, 54-79, 85-94, 107-110) 59 s.

Sutton-Smith, B. (1997). The ambigity of play. Cambridge, London: Harward university press. (S. 35-51, 74-110. 127-150 173-200) 82 s.

Sæbbe, P.-E. & Mosvold, R. (2013). "Han går oppover mens han går nedover!" Femåringers refleksjoner om vertikal forflytning i klatrevegg. Nordisk barnehageforskning vol 6.nr.18, s. 1-15 . 15 s.

Thulin, S. (2006). Vad händer med lärandets objekt?: En studie om hur lärare och barn i förskolan kommunicerar naturvetenskapliga fenomen. Växjö University Press. Acta Wexionensia, Nr. 102. 70 s.

Thulin, S. (2010). Barns frågor under en naturvetenskaplig aktivitet i förskolan. I Nordisk barnehageforskning, 3(1), (s. 27-40) 13 s.

Vygotsky, L. S. (2001). Tenkning og tale. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 7) 36 s.