Vitenskapsteori og forskningsmetode (MBV160)

Emnet består av tre hovedområder, vitenskapsteori og etikk, kvantitative metoder og kvalitative metoder. I vitenskapsteori og etikk legges det vekt på hva som kjennetegner vitenskaplig arbeid. Ulike forskningstradisjoner i kvalitative og kvantitative metoder vil bli presentert og diskutert. Den vitenskapsteoretiske rammen for tolkning danner grunnlaget for den forståelsen som utvikles i løpet av forskningsprosessen. Emnet skal gi studentene en grunnleggende innføring i vitenskapsteori, kvalitativ og kvantitativ metodologi samt forskningsetikk. Kunnskap om design av forskningsprosjekter som er spesielt rettet mot barnehagefeltet står sentralt i emnet. Det legges vekt på å gjøre studentene i stand til selv å kritisk velge, analysere og bruke forskningsmetoder i sitt forskningsarbeid. Spørsmål som omhandler validitet, reliabilitet og forskningsetikk blir drøftet. Sentrale sider ved det å være forsker blir også problematiserte.

Ved kursslutt skal studentene ha tilegnet seg kompetanse i å utvikle et design for å kunne gjennomføre et eget forskningsprosjekt med relevant metode der de viser forskningsetisk forståelse.

KUNNSKAP

Etter deltakelse i emnet skal kandidatene ha avansert kunnskap om:

• vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger knyttet til forsknings- og utviklingsarbeider generelt, og innenfor det barnehagevitenskaplige kunnskapsfeltet spesielt
• forholdet mellom teoriperspektiver og forskningsmetode
• ulike typer av kvalitativ og kvantitativ forskning som er spesielt relevante i barnehagekontekster og profesjonsutdanning

FERDIGHETER

Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:

• vurdere egen og andres forskning kritisk ut fra forskningsetiske kriterier
• formulere forskningsmål og delmål for eget mastergradsarbeid
• beskrive, analysere og kritisk vurdere forskningsprosessen i eget og andres mastergradsarbeider

GENERELL KOMPETANSE

Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:

• vurdere kritisk og velge forskningsdesign som er adekvat for forskning om yngre barn
• presentere og diskutere ulike typer av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder

I hvert av de tre hovedområdene vitenskapsteori og etikk, kvantitative metoder og kvalitative metoder skal det innlevers tre individuelle skriftlige paper/essay. Disse skal være bestått før studentene kan gå opp til eksamen. De skal ha et omfang på 1200 ord (+ 10 %). De vurderes med bestått/ikke bestått. Oppgaven skal, etter at den er vurdert, presenteres muntlig i et seminar.

Det er krav om 80 % tilstedeværelse i obligatorisk undervisning.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Kurset blir gjennomføret i seminarform med forelesninger, litteraturstudier, gruppearbeid og diskusjoner. For å gjøre metodiske erfaringer skal studentene utføre mindre prosjektarbeid i kursets ulike deler. De skal også lese relevante masteroppgaver og analysere dem ut fra ulike perspektiv i metode og vitenskapsteori. Samlingene er derfor obligatoriske.

Totalt: 1356 s.

Alvesson M., & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion: vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. (2.utg.) Lund, Sweden: Studentlitteratur. (s 176-220, 279-286). 51 s.

Alvestad, M. Johansson, J-E., Moser, T., & Søbstad, F. (2009). Status og utfordringer i norsk barnehageforskning. Et kritisk emnedidaktisk perspektiv. Nordisk barnehageforskning, 2(1), (s. 3-19). 16 s.

Backe-Hansen, E. (2009). Barn. De nasjonale forskningsetiske komiteer. [Online]. Tilgjengelig på http://etikkom.no/FBIB/Temaer/Forskning-pa-bestemte-grupper/Barn/. [Lastet 12. juni 2009] 3 s.

Bae, B. (2005). Troubling the identity of a researcher: methodological and ethical questions in co-operating with teacher carers in Norway. Contemporary issues in early childhood education, 6(3), (s. 283-291). www.wwwords.co.uk/ciec. 15 s.

Bae, B. (2004). Dialoger mellom førskolelærere og barn- en beskrivende og fortolkende studie. HiO-rapport nr 25. Høgskolen i Oslo: HiO-tryckeriet, (s. 45-64). 19 s.

Bruner, J. (1997). Utdanningskultur og læring. Oslo: AD. Notam Gyldendal AS (s.129-157). 27 s.

Cullen, J., Hedges, H., & Bone, J. (2005). Planning, undertaking and disseminating research in early childhood settings: An ethical framework (1-8). Auckland, New Zealand: New Zealand. 15 s.

Dahlberg, G., Moss, P., & Pence A. (2002). Fra kvalitet til meningsskaping ¿ morgendagens barnehage. Oslo: Kommuneforlaget (kap. 2 ¿3). 67 s.

Dahlin, B. (2007). Enriching the theoretical horizons of phenomenography, variation theory and learning studies. Scandinavian Journal of Educational Research, 51(4). (s. 327-346). 19 s.

Emilson, A. (2008). Det önskvärda barnet. Fostran uttryckt i vardagliga kommunikationshandlingar mellan lärare och barn i förskolan. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis. (s. 43-72), 29 s.

Frantzen, U. (1992). Om erkjennelse og forskning. I Bae, B, J.E. Waastad (red.), Erkjennelse og Anerkjennelse. Perspektiver på relasjoner. Oslo: Universitetsforlaget. 18 s.

Gilje, N., & Grimen, H. (1995). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. 2.utg. Oslo: Universitetsforlaget, (kap. 1-7, 9 og 10). 200 s.

Johansson, E., & White, J. E. (red.) (2011). Educational research with our youngest: Voices of infants and toddlers. London & NY: Springer Science Business media (s.15-38, 63-86, 107-184). 133 s.

Johansson, E. (2001). Morality in Children¿s Worlds ¿ Rationality of Thought or Values Emanating from Relations? Studies in Philosophy and Education. An International Quarterly. 20(4), (s. 345-358). 13 s.

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk forlag, (kap. 6, 12). 30 s.

Larsen, A. K. (2007). En enklere metode. Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Veiledning i samfunnsfaglig forskningsmetode. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 90-150). 60 s.

Lie, J.B., & Ski, E. (1995). Hør på meg ¿a. Om musikkestetiske væremåter hos førskolebarn. Oslo: Universitetsforlaget (s. 33-42). 9 s.

Løkken, G. (2000). Toddler peer culture. The social style of one and two year old body-subjects in everyday interactions. Dr. polit. avhandling, NTNU Trondheim, (s. 145-155). samt ¿Doing a toddler peer study¿ (s. 11-21) og ¿Reviewing the method¿ (s. 22-35). 33 s.

MacNaughton, G. (2001). Action research. I G. B. MacNaughton, & I. Siraj-Blatchford, (red.). Doing early Childhood Research: International perspectives on theory and practice. Buckingham: Open University Press (s. 208-223). 15 s.

Marton, F., & Booth, S. (1997). Learning and Awareness. Mahwa, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates publishers (kap. 1og 6,). 39 s.

NESH publikasjon (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora. 35 s. (www.etikkom.no).

Pallant, J. (2010). SPSS survival manual 4:nd ed. Chicago:Open University press (kap. 6,7,8,11,12,13,14,15,16,17,18, 19). 120 s.

Postholm, M.B. (2010). Kvalitativ metode. En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget, (del 1). 150 s.

Rhedding-Jones, J. (2005). What is Research? Methodological practices and new approaches. Oslo Norway: Universitetsforlaget, (kap, 1-3, 8,9,11, 12). 70 s.

Ringdal, K. (2007). Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskaplig forskning og kvantitativ metode. 2 utgave. (kap 5, 7, 13, 14, 15,16, 17). Bergen: Fagbokforlaget. Ca 70 s.

Sheridan, S. (2001). Pedagogical Quality in preschool. An Issue of perspectives. Göteborg: Acta universitatis Gothoburgensis (s. 48-61). 13 s.

Sheridan, S., & Schuster, K-M. (2001). Evaluation of pedagogical quality in early childhood education: A cross-national perspective. Journal of Research in Childhood Education. 16(1) (s. 109-24). 15 s.

Talja, S. (1999). `Analyzing Qualitative Interview Data: The Discourse Analytic Method¿, Library and Information Science Research, 21(4), (s. 459-477). 18 s.

Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse. 3.utg. Bergen: Fagbokforlaget, (kap 2). 20 s.

Ødegaard, E. E. (2006). Kaptein Andreas og hans mannskap ¿ drøfting av forskningsdata om en gutts stemme og hans innflytelse på barnehagens innhold, (s.1-9). Barn, 1, (s. 67-81). (https://bora.hib.no/bitstream/10049/141/1/%C3%B8degaard.pdf) 9 s.

Vist, T. (2008): Musikken som medierende redskap. I F. V., Nielsen, S. G. Nielsen & S.-E. Holgersen (red.): Nordisk musikkpedagogisk forskning. Årbok 10 2008. Oslo: NMH-publikasjoner, 6, (s. 185-204). 19 s.

Annen litteratur:

Dysthe, O., Hertzberg, F., & Hoel, T. L. (2010). Skrive for å lære: skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt Forlag.

Fuglsang, L. & Bitsch Olsen, P. (2004) (red.). Videnskabsteori i samfundsvidenskaberne. På tværs af fagkulturer og paradigmer. (2. utg.). Fredriksberg: Roskilde universitetsforlag. (kap 6, 15).

Guldbrandsen, L. Johansson, J.E., & Nilsen, R. D. (2002): Forskning om barnehager: En kunnskapsstatus. Oslo: Norges forskningsråd. Område for kultur og samfunn. 100 s.

Hammersley, M., & Atkinson, P. (2007). Feltmetodikk. Grunnlaget for feltarbeid og feltforskning. 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk forlag. 315 s.

Kinnear, P. & Collin, D.G. (2006). SPSS 14 Made simple. Psychology Press, (kap.1, 2, 3, 4, 7, 8, 9). 85 s.

Martin, P. & Baetson, P. (2007). Measuring Behaviour. Cambridge University Press. 3rd ed. Chapters 5-8, (s. 71-116). 45 s.

SPSS: Praktisk introduksjon: http://www2.hivolda.no/amf/tilsette/hovden/Dok/Hovden(2002)IntroSPSS10.htm . 51 s.