Pedagogikk og elevkunnskap 2. Det inkluderende klasserom i en skole preget av mangfold. (MGL1200)

Pedagogikk og elevkunnskap, ved Universitetet i Stavanger, er delt i to sykluser som til sammen utgjør 60 studiepoeng. PEL-fagets første 30 studiepoeng ligger på utdanningens første og andre semester, mens de siste 30 er lagt fjerde studieår. For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, utgjør emner knyttet til religion, livssyn og etikk en integrert modul i faget. For å følge opp rammeplanens føringer om profesjonsretting og progresjon og med det utvikling av studentenes profesjonskompetanse, er innholdet ordnet i henhold til tre faglig overordnende og gjennomgående begrepspar:

• Læring - undervisning: PEL-faget skal være profesjonsrettet og utvikle studentenes forståelse av at lærerarbeidet blant annet innebærer å gjennomføre en undervisning som sikrer gode læringsprosesser for alle elevene.
• Inkludering - mangfold: I Rammeplan for grunnskolelærerutdanningen er det understreket at studentene skal kvalifiseres for å tilpasse opplæringen til alle elevene. Av den grunn vil det å være lærer i en inkluderende skole preget av elevmangfold være en av de overordnede tematikkene i faget.
• Profesjonsutvikling - profesjonsfelleskap: Lærerrollen er mangefasettert og i stadig forandring fordi lærerarbeidet endres i takt med samfunnet, i takt med myndighetenes krav til læreren og i takt med utviklingsprosesser i profesjonen. For å forberede studentene på at lærerarbeid innebærer deltakelse i profesjonsfellesskap på ulike nivå, vil de systematisk bli utfordret til å lære sammen med andre.

De overordnede begrepsparene skal danne grunnlag for utvikling av en profesjonskompetanse som bidrar til forutsetninger for å møte elevmangfold og mangfold i skolens profesjonsfellesskap. Begrepsparene vil vektlegges ulikt i de ulike emnene, og vil tidvis være naturlig integrert i hverandre.

Kunnskap

Kandidaten:

• har kunnskap om prinsipper for sosial rettferdighet og skolens rolle i demokratiseringsprosesser i et historisk og nåtidig perspektiv
• har kunnskap om barrierer for elevene på 1.-7. trinns deltakelse i læringsfellesskap og hvordan læreren kan arbeide for å redusere disse og støtte elevers læring,
• har kunnskap om hvordan praktiske, skapende og estetiske dimensjoner har betydning for alle elevers læring
• har kunnskap om hvordan skolen og lærerfellesskapet i samarbeid med aktuelle instanser kan møte barn som opplever vanskelige livssituasjoner.
• har kunnskap om den norske skolen, blant annet i lys av kristen tradisjon, om endringsprosesser knyttet til religion, kultur og samfunnsliv, og om sekularisering, pluralisme og fundamentalisme
• har kunnskap om sentrale religioner og sekulære livssyn med vekt på temaer som har særlig relevans for skolehverdagen og foresatte, og om hvordan religion kan prege individ og samfunn globalt og i Norge

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan redegjøre for og diskutere norsk og samisk skolehistorie og den betydningen utdanning og skole har i et demokratisk samfunn og i en globalisert verden
• kan reflektere over og anvende forskningsbasert kunnskap til å utøve god klasseledelse og utvikle et trygt og inkluderende læringsmiljø for eleven for elevene på 1.- 7. trinn
• kan ivareta livssynsmangfold i samarbeid med elever og foreldre
• kan begrunne og arbeide med menneskerettighetene og barns rettigheter i en skole der ulike religioner og livssyn er representert
• kan diskutere og arbeide mot prinsippet om tilpasset opplæring i møte med skolens rammer for- og tilrettelegging av- spesialundervisning
• kan kommentere sin egen profesjonelle utvikling mot det å bli lærer

Genrell kompetanse

Kandidaten:

• har kunnskap om og kan drøfte didaktiske konsekvenser, utfordringer og muligheter i en skole preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold
• kan kommunisere med elever og foresatte med ulik bakgrunn, verdier og tradisjoner om elevenes læring og utvikling og kan reflektere over mulige etiske aspekter ved slike samtaler
• Kan planlegge, gjennomføre og vurdere egen og andres undervisning med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk

Vilkår for å gå opp til eksamen: Godkjent arbeidskrav og obligatorisk undervisning

Arbeidskrav:

Gruppeoppgave. Vurdering godkjent/ikke godkjentIndividuell fagtekst. Vurdering godkjent/ikke godkjentMultimodal presentasjon i gruppe. Vurdering godkjent/ikke godkjentIndividuell refleksjonstekst. Vurdering godkjent/ikke godkjent

Dersom innlevert/e arbeidskrav ikke er godkjent vil studenten få anledning til å levere inn på nytt til fastsatt dato av faglærer. Studenter som får én eller flere av arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Obligatoriske undervisningsaktivitetar:Pedagogikk og elevkunnskap 2 vil arbeidet med å analysere koplingen mellom teori og praksis fortsette. Deler av undervisningen vil gå med til å diskutere hvilke konsekvenser faglige begrep kan ha for arbeidet i skolen samt å oppsummere/kollektivt diskutere studentenes mer utforskende aktiviteter. Derfor vil minimum 70 % tilstedeværelse i undervisningen være påkrevd.

Fagperson(er)

Praksiskoordinator:

Emneansvarlig:

Studieprogramleder:

Faglærer:

Studiekoordinator:

Bøker

Bunting, M. (Red.). (2014). Tilpasset opplæring : forskning og praksis. [Oslo]: Cappelen Damm akademisk.

Postholm, M. B., & Munthe, E. (Red.). (2011). Elevmangfold i skolen 1-7. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Postholm, M.-B. (2012). Lærere i skolen som organisasjon (E. S. Jenssen, P. Haug, & M. B. Postholm, Red.). Kristiansand: Cappelen Damm høyskoleforl.

Helje Kringlebotn Sødal (1962-) (forfatter). (2018). Religioner og livssyn i skolehverdagen (H. K. Sødal, H. Hodne, P. Repstad, & I. M. Tallaksen, Red.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Haug, P. (2014). Inkludering (T. Nordahl & O. Hansen, Red.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Artikler og bokkapitler

Anker, T. (2018). Ungdom og religion: tradisjon, nyskaping og individuelle valg. I E. Schjetne & T.-A. Skrefsrud (Red.), Å være lærer i en mangfoldig skole : kulturelt og religiøst mangfold, profesjonsverdier og verdigrunnlag / (s. 58–73; Av Espen Schjetne (1968-) (redaktør/forfatter (forord)/forfatter)). Oslo: Gyldendal.

Aune, T. (2017). Å fremme god psykisk helse og livsmestring i skolen. I K. M. Lyngsnes & M. Rismark (Red.), Didaktisk praksis 5.-10. trinn (s. 53–80; Av Kitt Margaret Lyngsnes (1956-) (redaktør/forfatter)). Oslo: Gyldendal akademisk.

Borchgrevink, O. H. (2018). Barns beste i en mangfoldig skole. I E. Schjetne & T.-A. Skrefsrud (Red.), Å være lærer i en mangfoldig skole : kulturelt og religiøst mangfold, profesjonsverdier og verdigrunnlag / (s. 96–110; Av Espen Schjetne (1968-) (redaktør/forfatter (forord)/forfatter)). Oslo: Gyldendal.

Brunstad, P. O. (2016). Marginalisering, radikalisering og kjedsomhet. I F. Børhaug & I. Helleve (Red.), Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis (s. 151–168; Av Frédérique Børhaug (1977-) (redaktør/forfatter (forord)/forfatter)). Bergen: Fagbokforl.

Helle, L. (2017). Hva er en læreplan? I L. Helle, Å tenke didaktisk (s. 50–66). Bergen: Fagbokforl.

Lybæk, L. (2017). Religioner og menneskerettigheter. I G. Winje, H. Breidlid, L. Lybæk, & Å. Valen-Sendstad (Red.), Grunnleggende felles verdier? : menneskerettigheter og religionspluralisme i skolen (s. 137–165). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk.

Ohnstad, F. Om. (2018). Utvikling av profesjonsetisk kompetanse. I F. O. Ohnstad, Profesjonsetikk i skolen : læreres etiske ansvar (3. utg., s. 151–156). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Ekornes, S. (2018). Et systemperspektiv på lærerprofesjonalitet i arbeidet med psykisk helse. I S. Ekornes (Red.), Et systemperspektiv på lærerprofesjonen i arbeidet med psykisk helse (s. 41–55; Av S. Ekornes). Bergen: Fagbokforlaget.

Helgevold, N. (2019). Fellesskapets betydning i undervisningen, med vekt på danningsoppdraget. I A. og H. Nevøy (Red.), Profesjonsrettet pedagogikk (s. 87–100).

Mosvold, R. og O. (2016). Profesjonsetisk perspektiv. Norsk Pedagogisk tidsskrift, (01), 26–36.

Thortveit, J. (udatert). Estetikk i skolen. I A. og H. Nevøy (Red.), Profesjonsrettet pedagogikk (s. 102–119). Oslo: Gyldendal.

Lyngsnes, K. og R. (2017). Læringsmiljø, relasjonsarbeid og klasseledelse. I Kitty Lyngsnes og Marit RIsmark (Red.), Didaktisk praksis (s. 41–52). Oslo: Gyldendal Akademiske.

Anbefalt litteratur

Bente Storm Mowatt Haugland (1958-, ) (forfatter). (2015). Utviklingstraumer som forståelsesramme for tiltak for barn av rusmisbru kere. I D. Ø. Nordanger (Red.), Familier i motbakke (s. 159–173; Av B. S. M. Haugland). Bergen: Fagbokforl., cop. 2015.

Bachmann, K. og H. (2006). Forskning om tilpasset opplæring.

Paulsen, E., & Bru, E. (udatert). De stille elevene. I I. Bru & Øverland (Red.), Psykisk helse i skolen (s. 28–44).

Tønnessen, L. K. B. (2011). Norsk utdanningshistorie : en innføring med fokus på grunnskolens utvikling (2. utg.; 2. utg.). Bergen: Fagbokforl.