Miljø- og energipolitikk (BST210)

- teoretiske perspektiver på miljøpolitikk

- miljøforvaltningens oppbygging og prinsipper

- aktører og skillelinjer i miljøpolitikken

- virkemidler i miljøpolitikken

- internasjonale miljø avtaler

- miljøpolitikkens etiske grunnlag og grønn politisk teori

Ved avslutningen av emnet forventes det at studenten

* Er i stand til å gjøre rede for sentrale nasjonale og internasjonale miljøpolitiske diskurser * Kan gjøre rede for viktige skillelinjer knyttet til ulike miljøpolitiske og miljøetiske posisjoner

* Kan forklare miljøforvaltningens oppbygging og gjøre rede for de prinsipper denne bygger på

* Er i stand til å anvende og omsette ulike teoretiske tilnærminger til analyserer av norsk og internasjonal miljøpolitikk

* Kan forholde seg kritisk til og vurdere ulike miljøpolitiske virkemidler

* Kjenner innholdet i og kan drøfte innholdet i noen internasjonale miljøavtaler

* Kan gjøre rede for og drøfte miljøpolitikkens etiske/normative grunnlag og noen sentrale emner i grønn politisk teori

Fagperson(er)

Faglærer:

Instituttleder:

Emneansvarlig:

Forelesninger og oppgaveseminar.

Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer.

Andresen, S., Lerum Boasson, E. og Hønneland, G. (2008). Internasjonal miljøpolitikk, Fagbogforlaget. (Utdrag).

Dryzek, J. (2005). The Politics of the Earth: Environmental Discourses, Oxford, UK: Oxford University Press. (Hele boken).

Grubb, M., Vrolijk, C. og Brack, D. (1999). The Kyoto Protocol: A Guide and Assessment, London, UK: Earthscan. (Utdrag)

Ekeli, K. S. (2004). Environnmental Risks, Uncertainty and Intergenerational Ethics, Environmental Values, 13(2004): 421-48.

Ekeli, K. S. og Gamlund, E. (2011). ¿Reconsidering Approaches to Moral Status¿, Ethics, Policy and Environment, Vol. 14, No. 3, 361-375.

Gulbrandsen, L. H. og Andresen, S. (2004). `NGO Influence on the Implementation of the Kyoto Protocol: Compliance, Flexibility Mechanisms, and Sinks¿, Global Environmental Politics 4:4.

Hanson, J., Kasa, S. og Wicken, O. (red.) (2011). Energirikdommens paradokser. Innovasjon som klimapolitikk og næringsutvikling, Universitetsforlaget. (Utdrag).

Hovden, E. og Lindseth, G. (2004). `Discourses in Norwegian climate policy: National action or thinking globally?¿, Political Studies, 52(3): 63¿81.

Jansen, A-I (1989). Makt og miljø. Et utdrag av den statlige natur- og miljøvernpolitikken, Universitetsforlaget. (Utdrag).

Jansen, A_I og Osland, O. (1996). ¿Norway¿. I Christiansen, P. M. (ed.), Governing the Environment: Politics, Policy and Organization in the Nordic Countries, Nord 1996:5.

Klausen, J. E. og Rommetvedt, H. (1996). Miljøpolitikk. Organisasjonene, Stortinget og forvaltningen, Tano Aschehoug. (Utdrag).

Lafferty, W., Knudsen, J. and Mosvold Larsen, O. (2007). `Pursuing sustainable development in Norway: The challenge of living up to Brundtland at home¿, European Environment, 17(3): 177¿188.

Langhelle, O. (2000a). `Sustainable development and social justice: Expanding the Rawlsian framework of global justice¿, Environmental Values 9(2000): 295¿323.

Langhelle, O. (2000b). `Why ecological modernisation and sustainable development should not be conflated¿, Journal of Environmental Policy and Planning, 2(4): 303¿322.

Langhelle, O. (2000c). `Norway. Reluctantly Carrying the Torch¿. I W. M. Lafferty og J. Meadowcroft, Implementing Sustainable Development, Oxford University Press.

Norges offentlige utredninger (NOU). (2006). Et klimavennlig Norge. Oslo, NO: Statens forvaltningstjeneste. Informasjonsforvaltning, NOU 2006: 18. (Utdrag).

Reitan, M. (1998). Ecological modernisation and realpolitik: ideas, interests and institutions, Environmental Politics. Vol. 7, No. 2, Pages 1-26.

Det kan bli endringer i pensum. Det vil bli orientert om eventuelle endringer ved semesterstart.