Praktisk pedagogisk utdanning i utøvende og skapende kunstfag

Studiet organiseres som fulltidsstudium over to semestre eller som deltidsstudium over fire semestre. Det har et omfang på 60 studiepoeng som består av:

• Pedagogikk - 30 studiepoeng
• Fagdidaktikk - 30 studiepoeng

I tillegg kommer praksisopplæring som er integrert i alle modulene og tilsvarer 12-14 arbeids- uker. Praksisopplæring er ofte organisert som punktpraksis, men kan også foregå i form av ulike prosjekter, forestillinger og seminarer.

Målgruppe

Studiet er primært rettet mot følgende målgrupper:

• Studenter i bachelorprogram i musikk eller dans som ønsker pedagogisk og didaktisk kompetanse til å utøve yrker som musikk- eller dansepedagog
• Kandidater med fullført grad som ønsker påbygning av et år med pedagogisk og didaktisk basiskompetanse

Læringsmiljø, undervisnings- og læringsformer

Instituttet benytter felles klasseromsbasert undervisning i kombinasjon med prosjekt- og gruppearbeid for å organisere læring i studieprogrammet.

Studentene må dessuten være forberedt på å sette av en del ettermiddager, kvelder og helger til undervisning, gruppearbeid, praksis, prosjektarbeid med mer.

Studentene forventes å ta ansvar for egen læring og må i denne sammenheng regne med tid til egenutvikling. Det forventes videre at studentene gjennom hele studiet benytter nettet som lærings- og informasjonskanal. Alle studenter skal være aktive brukere av litteraturkilder. Biblioteket setter opp kurs i samarbeid med lærerne i pedagogikk.

Arbeidskrav (Obligatorisk undervisningsaktivitet)

Studiedeltakelse er obligatorisk i alle emner/fagområder der ikke annet er spesifisert. Med obligatorisk menes at studentene ikke kan være borte fra undervisningen mer enn maksimum 20 % av tiden innenfor det enkelte emne. Dersom fraværet er større, kan studenten bli utelukket fra å melde seg opp til eksamen (se eget Fraværsreglement).

For andre obligatoriske arbeidskrav, se emnebeskrivelsene.

Prøveformer

Studiet benytter flere ulike prøveformer for å vurdere kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som studentene skal ha tilegnet seg i løpet av studietiden. Den mest utbredte er mappevurdering, men også prosjektoppgaver og muntlig eksamen brukes. Karakteruttrykkene varierer mellom Bestått/Ikke bestått og gradert karakterskala. For mer informasjon om de enkelte prøveformer, se emnebeskrivelsene. For øvrig henviser vi til Eksamensforskriften ved Universitetet i Stavanger.

Forhold mellom teori og praksisPraktisk lærerdyktighet er et viktig mål for undervisningen i pedagogikk og kunstfagdidaktikk. Derfor vil en variert praksis bli en svært sentral del av studiet. Det vil bli lagt vekt på å hjelpe studentene til å formulere og utvikle sin egen praktiske yrkesteori. Sammenhengen mellom egne erfaringer, andres erfaringer - teori om undervisning og didaktisk refleksjon omkring idégrunnlaget for undervisning står sentralt i alle arbeidsformene innen alle emnene. Det vises ellers til studieenheten "praksis" og IMD sin praksishåndbok.

Selvstendig arbeidDet er lagt inn en individuell prosjektoppgave i emnet PPU505 / Pedagogikk II.

Innpassing/overgangsordningerStudenter som ønsker tidligere høyere utdanning innpasset i studiet, må vedlegge dokumentasjon på dette sammen med søknad om opptak.

Læringsutbytte

Praktisk-pedagogisk utdanning er et påbygningsstudium som sammen med utøvende utdanning i musikk eller dans kvalifiserer for arbeid som musikk- og dansepedagog på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen, i kommunale kulturskoler og i ulike typer frivillig kulturvirksomhet. Sammen med universitets- eller høgskoleutdanning av høyere grad (master, cand.philol, el lign) kan studiet kvalifisere for undervisning også på dette opplæringsnivået, samt på videregående skole.

Studiet passer for kandidater som har tatt utøvende fagutdanning i musikk eller dans, og som ønsker pedagogisk og didaktisk kompetanse i tillegg til denne. Studentene skal gjennom studiet bli bevisst sitt faglige ståsted, sin praksisteori og sine holdninger til pedagogisk arbeid. Gjennom praksisopplæring og teoristudier skal de utvikle kyndighet og evne til refleksjon. Det legges vekt på gi grunnlag for allsidig utøvende og pedagogisk yrkesinnsats. I kontakten med praksisfeltet integreres derfor både pedagogiske og utøvende områder.

Målområder og læringsutbytteArbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og didaktisk refleksjon

Målområdet Læreren og eleven har sitt utgangspunkt i undervisningssituasjonen, der kjerneoppgavene er planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av læringsmiljø og elevens læring. Fokus skal være på studentenes evne til å analysere egne erfaringer og videreutvikle opplæringen i samspill med elever, kolleger og andre. Gjennom arbeidet med målområdet skal studentene kunne:

• gjøre rede for begreper og modeller knyttet til lærerens planlegging, gjennomføring og vurdering av læreprosesser, og drøfte hvordan elevene gjennom deltagelse i slikt arbeid kan utvikle medansvar og innsikt i egen læreprosess
• gjøre rede for og vurdere sin egen rolle som forbilde, leder, veileder og samarbeidspartner
• kunne analysere og vurdere forhold som har betydning for tilpasset opplæring og likeverdige muligheter mellom kjønnene
• reflektere over egen læring og utvikling og vurdere egne læringsstrategier
• analysere og reflektere over sosiale relasjoner og gruppeprosesser
• gjøre rede for musikalsk/danserisk og kreativ utvikling hos barn, unge og voksne
• identifisere vanlig forekommende lærevansker og atferdsproblemer og iverksette tiltak

Målområdet Læreren og organisasjonen omfatter organisasjons-, ledelses- ogsamarbeidsoppgaver som ligger utenfor den daglige opplæringen, men som legger viktige rammer for denne. Dette krever forståelse for skolens mål og egenart som læringsarena og arbeidsplass. Innholdet i dette målområdet omfatter lærestoff og drøftinger omkring å kunne:

• samarbeide om planlegging, gjennomføring og vurdering av pedagogisk og kunstnerisk virksomhet
• reflektere over hvordan etiske problemstillinger er innskrevet i pedagogisk praksis, og kunne legge etiske prinsipper til grunn for egen pedagogisk virksomhet
• drøfte forhold som kan utvikle gode samarbeidsformer i møtet med kolleger og i forholdet mellom skole, hjem, lokalmiljø, kunst-, kultur- og yrkesliv
• gjøre rede for og begrunne ulike typer foreldresamarbeid med tanke på elevenes læring og utvikling
• skissere oppgaver og drøfte ansvarsfordeling mellom skoleverk, institusjoner og organisasjoner i kunst- og kulturlivet
• forklare hvordan institusjonelle rammevilkår får betydning for elevenes læringserfaringer og kunne reflektere over problemstillinger knyttet til dette
• drøfte spørsmål som gjelder etnisitet og migrasjon, og relasjoner mellom ulike kulturer og undervisning i en norsk sammenheng
• gjøre rede for og drøfte ulike oppfatninger om musikalitet, undervisning, læring og utvikling med utgangspunkt i bl.a. historiske, kulturelle og sosiale forhold

Målområdet Læreren og samfunnet omhandler samspillet mellom samfunnsutviklingen, opplæringens verdigrunnlag, musikkfaget og pedagogisk praksis. Læreren må kunne begrunne og utvikle sin faglige og fagdidaktiske forståelse og pedagogiske praksis ut fra et samfunnsperspektiv.

Innholdet i dette målområdet omfatter lærestoff og drøftinger omkring å kunne:

• drøfte spørsmål som angår lærerens stilling, oppgave og rolle i forhold til den enkelte elev og til skolens mandat og verdigrunnlag, samt beskrive bærende prinsipper og retningslinjer i aktuelle læreplaner
• reflektere over og vurdere skolens funksjon og rolle som samfunnsinstitusjon og kulturbærer i et flerkulturelt samfunn
• gjøre rede for og drøfte skole- og kulturpolitiske problemstillinger, herunder kunst og kultur som innhold og virkemidler i opplæringen
• drøfte sentrale spørsmål og teorier innenfor pedagogisk filosofi og idéhistorie, særlig de som har spesiell relevans for arbeidet som musikk-dansepedagog
• gjøre rede for ulike musikk/dansepedagogiske yrkesfunksjoner og skissere hovedlinjer i den norske skolehistorien med vekt på estetiske fag

gjøre rede for sentrale elementer i barne- og ungdomskulturen

Rammeplan

Emneevaluering