Maskin, y-vei - bachelor i ingeniørfag

Introduksjon

Treårig ingeniørutdanning har som overordnet mål å utdanne ingeniører som gjennom teoretiske og tekniske kunnskaper får kompetanse til selvstendig arbeid, og som tar et ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn.

Bachelorstudiet i maskin er et treårig grunnstudium. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng og går over seks semestre.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Y-veistudiet i maskin bygger på relevante yrkesfaglig utdanning med fagbrev og fører frem til graden bachelor i ingeniørfag i løpet av tre år. Studieprogrammet inneholder et solid grunnlag i realfaglige emner, dvs. emner i matematikk og naturvitenskap, som gir de nødvendige redskap for å mestre de mer tekniske emnene som kommer senere i studieløpet. De to realfaglige emnene i y-veistudiet i maskin er tilpasset yrkesfaglig bakgrunn, og er lagt til første året. I disse emnene vil studentene oppleve spesiell oppfølging, for best mulig måte å lære gode og nye arbeidsvaner som universitetetsstudent, og ikke minst å kunne oppnå nødvendig grunnlagskompetanse for etterfølgende emner. Viktig i studiet er også å utvikle evnen til muntlig og skriftlig kommunikasjon, både på norsk og engelsk. Dette vil inngå både i realfagene og de øvrige emner.

I første året vil y-veistudentene også ha emner sammen med studentene på det ordinære maskinprogrammet. Etter hvert blir større innslag av emner innen maskinkonstruksjon og materialteknologi, og i disse vil begge studentgruppene gå sammen. Disse er tekniske emner som er spesielt viktige for studiet i maskin.

Sentrale tekniske emner er produktutvikling og 3D modellering, materialteknologi, maskinkonstruksjon, konstruksjonsmekanikk 1, termo- og fluiddynamikk, grunnkurs i elementmetoder og produksjon og tilvirkningsteknikker.

Undervisning foregår gjennom forelesninger, oppgaveløsning og prosjekt- og laboratoriearbeid. Instituttet har lagt forholdene til rette for bachelorstudentene i maskin. Det er arbeidsrom/ datarom spesielt reservert studentene på bachelorstudiet og studentene kan også frivillig delta i studentorganisasjoner for problem-basert læring.

Studentene vil møte ulike arbeids- undervisningsformer: bruk av avanserte modellerings- og simuleringsverktøy, moderne utstyr som mikroskopi, CNC styrt fres, materialprøveutstyr og 3D printere, praktisk laboratoriearbeid og prosjektarbeid med tilhørende rapportskriving og dokumentasjon. Valgemner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet.

Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, kan utføres selvstendig eller i grupper. En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i teknisk spesialiseringsemner med et omfang på 20 studiepoeng (sp). Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid, og gi studentene en innføring i vitenskapsteori og metode. De fleste studenter skriver sin bacheloroppgave i samarbeid med bedrifter.

Oppbygging av studiet

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag, må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng, ifølge rammeplan, som for y-veistudiet har programmet følgende emnegrupper:

• 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Disse emnene er felles for alle studieprogram.
• 20 studiepoeng y-veiemner i realfag som skal gi nødvendig grunnlag for de etterfølgende realfaglige felles- og programemnene. I disse emnene er også teknisk kommunikasjon et sentralt element.
• 50 studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram.
• 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på felles- og programemner.
• 10 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningsformen i mange av emnene innbefatter obligatoriske aktiviteter som må være godkjent, for eksempel regneøvinger, laboratorieøvelser, prosjektarbeid i gruppearbeider eller semesteroppgaver. Følgende fremgår av den enkelte emnebeskrivelse:

• Arbeids- og undervisningsformer
• Pensumlitteratur
• Evalueringsformer
• Vurderingsformer

Læringsutbytte

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelse for maskin

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i maskiningeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

LU-M-K-1: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om konstruksjon og/eller produksjon, materialer og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling. Kandidaten har kunnskap som bidrar til relevant spesialisering, bredde eller dybde.

LU-M-K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og produksjon.

LU-M-K-3: Kandidaten har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.

LU-M-K-4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt.

LU-M-K-5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

LU-M-F-1: Kandidaten kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte.

LU-M-F-2: Kandidaten behersker utviklingsmetodikk, og kan anvende programmer for modellering/simulering og kan realisere løsninger og systemer.

LU-M-F-3: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.

LU-M-F-4: Kandidaten kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.

LU-M-F-5: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse

LU-M-G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

LU-M-G-2: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

LU-M-G-3: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.

LU-M-G-4: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Rammeplan

Rammeplan

"Rammeplan for ingeniørutdanning" sitt formål er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø.

Url: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2011/rundskriv-f-02-11-rammeplan-for-ingenior.html?id=651375 

Hva kan du bli?

Emneevaluering