Barnehagelærer - bachelorstudium -deltid

Barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger er et profesjonsstudium som kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage. Utdanningen gir en bred innføring i de mange sidene ved utøvelsen av barnehagelæreryrket. Dette gjelder primært det direkte pedagogiske arbeidet med barn, men også personalsamarbeid, foreldresamarbeid, og samarbeid med andre instanser. Studiet er krevende i sin allsidighet, og legger vekt på faglig kompetanse gjennom forskningsbasert undervisning. Institutt for barnehagelærerutdanning (IBU) ved UiS har et tett samarbeid med praksisfeltet. Utdanningen skal bidra til studentenes kontinuerlige profesjonelle utvikling, og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Utdanningen vil fokusere på barnehagens sentrale rolle i samfunnet. Barnehagen får stadig større betydning i barnas oppvekst og det er stadig økende forventninger til barnehagelærere. Barnehagelærerstudiet skal speile og kvalifisere studentene til å møte dagens og morgendagens behov.

Barnehagelærerutdanningen deltid er en fireårig utdanning på 180 studiepoeng. Utdanningen omfatter en obligatorisk del på 150 studiepoeng og en valgbar fordypning på 30 studiepoeng.

Barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger bygger på Nasjonal forskrift for rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
• har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser
• har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale-, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale -, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger
• kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
• kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
• Kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer

Fagplan

Studiets innhold og oppbyggingStudiemodell

Utdanningen skal fremstå integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert med høy faglig kvalitet. Det legges til rette for et forpliktende og nært samspill med praksisfeltet.

Barnehagelærerutdanningen er strukturert i seks kunnskapsområder, en valgbar fordypning og en bacheloroppgave.

Hvert kunnskapsområde er bygd opp av flere lærerutdanningsfag. Fag, fagdidaktikk og pedagogiske tema integreres i undervisningen for å styrke profesjonsperspektivet og praksistilknytningen. Pedagogikk vil være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene, og har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting.

Barns utvikling, lek og læring (BULL) 20 studiepoeng, bygger i hovedsak på pedagogikk.

Natur, helse og bevegelse (NHB) 20 studiepoeng, bygger i hovedsak på fysisk fostring, naturfag og pedagogikk.

Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRE) 20 studiepoeng, bygger i hovedsak på samfunnsfag, RLE og pedagogikk.

Språk, tekst og matematikk (STM) 30 studiepoeng, bygger i hovedsak på norsk, matematikk og pedagogikk.

Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 30 studiepoeng, bygger i hovedsak på musikk, drama, forming og pedagogikk.

Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU) 15 studiepoeng, bygger i hovedsak på samfunnsfag og pedagogikk.

Valgbar fordypning 30 studiepoeng.

Bacheloroppgave 15 studiepoeng.

Kort om praksis

Praksisopplæring, med et omfang på 100 dager, er integrert i utdanningen, fordelt over alle studieårene. Opplæringen gjennomføres i godkjente praksisbarnehager, den er veiledet og den har en klar progresjon. Praksis inngår som en integrert del i alle kunnskapsområdene og i fordypningen. Studenten vil møte progresjon i praksis fra å være observatør til å ha lederansvar. Praksisfeltet som læringsarena vil gi studenten erfaring med å reflektere kritisk over egen praksis og ulike barnehagepraksiser. Studenter som ikke består praksis, kan som hovedregel ikke gå videre til neste studieår (for utfyllende lesning om praksis, se info under kapittel om Praksis).

Gjennomgående tema

Gjennomgående tema i utdanningen er barnehagens rolle for barns danning, det økte mangfoldet i barnehagen, barn under tre år, barn med særskilte behov og flerspråklige barn. Utdanningen vil videre vektlegge barnehagelærerens rolle som leder samt betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst.

Vilkår for fritak og innpassing av studier

Studenter kan etter grunngitt søknad få særskilt tilpasset studieløp. Dekan kan innvilge søknader om endringer i utdanningsplanen (gjeldende Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger).

Studenter som planlegger å fullføre barnehagelærerutdanning med innpass fra annen institusjon, kan få råd og veiledning om slike valg av studieveiledere ved Universitetet i Stavanger. Søknad om fritak eller innpassing sendes til Det humanistiske fakultet. I følge Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (KD 2012) kan studenter søke om overgang fra et studiested til et annet etter andre studieår.

Studiets arbeids- og undervisningsformer

I hvert kunnskapsområde vil studenten møte varierte arbeidsformer. Studenten får god trening i å arbeide selvstendig og sammen med andre i grupper. Undervisningen vil bli organisert som seminararbeid, laboratoriearbeid, forelesninger, nettstøttet undervisning og deltakelse i prosjekt og utviklingsarbeid. Arbeidsformene gir studenten erfaringer i muntlig, skriftlig og praktisk fremstilling. Praksis inngår i hvert kunnskapsområde.

Generell progresjon i studiet vil gå fra å gi studieveiledning som innebærer rådgiving og refleksjon, til å legge til rette for selvstendiggjøring av studentene. Det betyr både at studentene blir seg bevisst sitt eget faglige ståsted, at de er i stand til å korrigere seg selv, og at de tar ansvar for tilegnelse og bearbeiding av læring og kunnskaper.

Krav til studentinnsats

Utdanningen forutsetter aktiv studentdeltakelse. Fulltidsstudium forutsetter 40 timers arbeidsuke. Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse i deler av undervisningen. Krav om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i læringsutbytte for barnehagelærerutdanningen der læringen utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere.

Der det er obligatorisk deltakelse stilles det krav om 80% tilstedeværelse for at studenten skal få endelig karakter i kunnskapsområdet. Hvilke deler av studiet som er obligatorisk, framkommer i beskrivelsen av kunnskapsområdene og tilhørende semesterplaner. Det gis til vanlig ingen dispensasjon fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse, selv om fraværet skyldes sykdom eller andre tvingende grunner. Instituttleder vil kunne vurdere søknader i forbindelse med avvik fra krav om tilstedeværelse ved obligatoriske undervisning.

Egenbetaling i forbindelse med ekskursjoner og forflyttet undervisning

Der det inngår ekskursjoner eller forflyttet undervisning vil emnebeskrivelsene for kunnskapsområdet angi kostnad og varighet. For studenter som ikke har anledning til å delta vil det gis et alternativt studieopplegg.

Skriftlige innleveringer

Skriftlige innleveringer skal skrives etter følgende mal:

APA 6.

Skrifttype Times New Roman 12. pkt.

Linjeavstand 1.5.

Marg 2.5 cm.

Emne- eller semesterplanen oppgir oppgavens omfang (antall sider eller ord). Det godtas et avvik på 10 % i begge retninger.

Eksamensordninger og andre vurderingsformer

Vurderingsformene skal integrere praktiske, didaktiske og teoretiske perspektiv. Vurderingen skal hjelpe studenten til å se sammenheng mellom praksis og teori, sammenheng mellom de ulike kunnskapsområdene og fagene som inngår i disse, samt bidra til læring og personlig vekst. Studenten vil få erfaringer med både muntlig, skriftlig og praktisk prøving.

15 studiepoeng er minste studiepoenggivende enhet.

Karakterskala: A-F (A = fremragende og F = ikke bestått).

Praksis vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått, med en avsluttende vurdering i hvert studieår.

Prøving og vurdering bygger på områder og de prinsipper som går frem av Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen, fastsatt 4.juni 2012 av Kunnskapsdepartementet.

Studiets kobling til forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid

Institutt for barnehagelærerutdanning har et aktivt forskningsmiljø, hvor en stor del av faglærerne er deltakende. Dette gjelder både teoretiske og kunstfaglige områder. Studentene vil derfor møte faglærere som presenterer egne forskningsresultater og utviklingsarbeid som del av sin undervisning og ellers annen forskning. I tredje studieår vil studentene få innføring i vitenskapsteori og metode som innledning til arbeid med bacheloroppgaven. Forsknings- og utviklingsbasert undervisning har som mål å fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritiske refleksjon.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er regulert av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 30.06.2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd (lenke til forskrift under vedlegg).

Universitetet skal vurdere om barnehagelærerstudenten er skikket for barnehagelæreryrket. Vurderingen foregår gjennom hele studiet og omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger.

Alle aktørene i barnehagelærerutdanningen, både medstudenter, praksislærere og ansatte i praksisbarnehager og ansatte ved IBU har et ansvar i denne sammenheng. Studenter som viser svakhet i forhold til å mestre yrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få informasjon om dette.

Alle involverte parter er forpliktet til å melde fra dersom de er bekymret for studenter i forhold til skikkethetsvurdering. Slik bekymring meldes til institusjonsansvarlig for skikkethetssaker. Instituttledelsen kan opplyse om hvem som er institusjonsansvarlig.

Studentenes medvirkning i utviklingen av studiet

Studentene er representert i kunnskapsområdeutvalg, trinnråd og instituttstyre.

Det enkelte kunnskapsområdeutvalget består av 2 studentrepresentanter fra hver seminargruppe og aktuelle faglærere. Kunnskapsområdeutvalget har også en sentral rolle i evaluering av studiet og vil blant annet drøfte tidligdialog og sluttevaluering. Utvalget skal i tillegg ha minst ett møte hvert semester med evaluering som hovedtema. Det skrives referat fra møtene. Referatene sendes instituttleder med kopi til studiekoordinator.

Trinnrådets funksjon er å være et samarbeidsorgan hvor instituttledelse, faglærere og studenter på det enkelte trinn møtes for å kvalitetssikre studiet. Studentene er representert med en studenttillitsvalgt fra hver seminargruppe.

Studentene er også representert i instituttstyret. Styret består av representanter for faglig og administrativt tilsatte, studentrepresentanter og en ekstern representant. Studentorganisasjonen STOR utnevner studentrepresentanter til instituttstyret.

Det gjennomføres studentevaluering i henhold til rutiner for kvalitetsarbeid ved Det humanistiske fakultet.

Universell utforming

Det vises til Universitets- og høgskoleloven § 4-3 om læringsmiljø. http://www.lovdata.no/all/hl-20050401-015.htmlhttp://www.lovdata.no/all/hl-20050401-015.html

I henhold til loven skal UiS, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

Forbehold om endringer

Studenter i barnehagelærerutdanningen følger det studieprogram Universitetet i Stavanger, Institutt for barnehagelærerutdanning, til enhver tid setter opp for utdanningen.

Alle planer for de enkelte emnene innenfor studieprogrammet vil være gjenstand for årlig revisjon. Slike endringer vil gjøres før studieåret starter. Studentene informeres på http://www.uis.nowww.uis.no

Praksis

Innledning

Utdanningen skal ha en integrert og helhetlig profil ved at faglige, pedagogiske og praksisrelaterte relasjoner blir sett i sammenheng. Utdanningen skal danne grunnlag for profesjonsutøvelse og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Helhet og sammenheng i utdanningen forutsetter at faglærere, pedagogikklærere, praksislærere, barnehageledere og studentene deltar i utvikling, gjennomføring og vurdering av praksis.

For at studentene skal utvikle en helhetlig lærerkompetanse er det viktig at studentene er aktive deltakere i møte med aktører på ulike læringsarenaer som f.eks. i praksisfeltet og kunnskapsområdene. Studentene får muligheter til å utvikle en variert kompetanse av teoretisk, praktisk og yrkesrettet karakter. Utdanningen blir dermed en tilegning av kunnskap som angår studentenes identitetsutvikling.

Utdanningen skal sikre samspill mellom:

• faglig kompetanse
• didaktisk kompetanse
• sosial kompetanse
• yrkesetisk refleksjon
• endrings- og utviklingskompetanse

 

Praksis gir ikke studiepoeng. Praksis må være bestått for å få vitnemål som barnehagelærer.

Praksisperiodene

Ved Universitetet i Stavanger, Institutt for barnehagelærerutdanning, skal studentene gjennomføre 100 dager i praksis i løpet av studietiden.

Praksis organiseres etter følgende inndeling:

1. studieår: 35 dager, 2. studieår: 40 dager * 3. studieår: 25 dager

*5 dager overgang barnehage - skole.

Formelle retningslinjer for praksis

Innledning

«Praksis skal sikre heilskap og samanheng mellom studia til studentane på utdanningsinstitusjonen, i praksisfeltet og i vekslinga mellom dei ulike læringsarenaene.

Forskrifta slår fast at praksis skal vere integrert i alle kunnskapsområda og i fordjupinga. I programplanane skal læringsutbytteformuleringane styre mål, innhald og arbeidsmåtar i praksis. Institusjonen skal syte for at studentane sine erfaringar og problemstillingar frå barnehagen blir integrerte med teoretiske og faglege perspektiv i dei einskilde kunnskapsområda. Dette skal bidra til å gje studentane både eit erfarings- og eit forskingsbasert grunnlag for yrkesutøvinga. Heilskap og samanheng i utdanninga føreset at faglærarar, pedagogikklærarar, praksislærarar, barnehageleiarar og studentar deltek i utvikling, gjennomføring og vurdering av praksis.» (Nasjonal retningslinjer for rammeplan for barnehagelærerutdanning, s. 8).

Studentene skal gjennom praksis få erfaringer med ulike sider av barnehagelæreryrket. Studentene skal gjennom praksisperiodene møte et barnehagefelt som er preget av endring, mangfold og kompleksitet.

Praksisbarnehager

Praksis gjennomføres vanligvis i en av våre praksisbarnehager.

Det inngås en samarbeidsavtale med den enkelte praksisbarnehage. Avtalen regulerer forhold tilknyttet gjennomføring av praksis. Lønns- og arbeidsvilkår reguleres av avtaler mellom Kunnskapsdepartementet og Utdanningsforbundet og avtaler mellom IBU og praksisbarnehagene (Rundskriv F-04-05). Det vil bli satt krav om 15 studiepoeng veilederkurs for praksislærer.

Praksis i utlandet

Det gis anledning til å søke om praksisgjennomføring i utlandet i 3. studieår. Studenter gis informasjon om søknadsprosedyrer og søknadsfrister i god tid før praksisperiodene. Kontaktperson er praksiskoordinator.

Taushetsplikt

I praksisperioden er studenten et ansvarlig medlem av personalgruppen.

Forvaltningsloven § 13 omhandler taushetsplikt. Studentene blir av UiS gjort kjent med denne paragrafen og skriver under erklæring om taushetsplikt ved studiestart 1. studieår. Det underskrevne taushetsløftet blir arkivert ved Institutt for barnehagelærerutdanning og gjelder for hele studietiden. Erklæring om taushetsplikt skal leveres til praksiskoordinator innen angitt frist (men ikke senere enn 3 uker før første praksisperiode starter).

Politiattest

I henholdt til Forskrift om politiattest ved opptak til høgere utdanning, fastsatt i Kongelig Resolusjon av 16. mars 2001, skal alle studenter levere inn politiattest. Studenter som ikke har levert politiattest eller erklæring om taushetsplikt innen fristen, vil ikke kunne gå ut i praksis. Politiattesten leveres i ekspedisjonen i 2. etasje, A-fløyen i Hagbart Line-huset. Politiattest er gyldig i 3 år. Hvis studiet varer lengre enn 3 år må studentene levere inn en ny politiattest.

Reiseutgifter

I forbindelse med reiser til og fra praksissted, kan studenten få dekket utgifter som legitimeres som ekstrautgifter utover det studenten ellers bruker i reiseutgifter til og fra studiestedet.

Eventuell dekning av reiseutgifter må alltid avtales før praksis. I fratrekk kommer studentens vanlige reiseutgifter til UiS. Egenandel er lavest gjeldende takst for offentlig transport mellom bosted og UiS. Reiseutgifter til praksissteder i Stavanger dekkes ikke.

Dersom studenten har mulighet til å komme seg til praksisstedet ved hjelp av kollektiv transport, dekker ikke universitetet utgifter til bruk av bil. I særlige tilfeller, f.eks. når det er nødvendig å bruke egen bil, må studenten på forhånd avtale dette med praksiskoordinator. Skjema for refusjon av reiseutgifter fås hos praksiskoordinator.

Praksisplass

Praksiskoordinator er ansvarlig for tildeling av praksisplasser.

Studentene bør unngå å komme til følgende praksisbarnehager av habilitetshensyn:

• der de selv har jobbet
• der de har egne barn
• der nære slektninger er tilsatt

 

Klagerett og klagefrist

Gjeldende Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger. Forskriften finnes på http://www.uis.nowww.uis.no.

Regler og prosedyrer

1. Studenter i barnehagelærerutdanningen følger det studieprogrammet som universitetet setter opp for hele studieløpet.
2. Studenter kan etter grunngitt søknad få særskilt tilpasset studieløp. Dekan kan innvilge søknader om endringer i utdanningsplanen. (gjeldene Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger).
3. Studenter som stryker i praksis, kan som hovedregel ikke gå videre til neste studieår.
4. Obligatoriske arbeidskrav reguleres av Reglement for prøving ved Det humanistiske fakultet (vedlegg 2).
5. For å få avsluttende karakter i et emne som har flere vurderingsdeler, må alle vurderingsdelene være bestått.

All informasjon vedrørende praksis gjøres tilgjengelig på it´s learning i «Praksisnettverk».

«Praksisnettverket» er opprettet som et prosjekt på UiS sitt nettbaserte læringssystem. Alle studenter som skal ut i praksis må delta i dette prosjektet.

Praksis og all undervisning i forbindelse med praksis er obligatorisk.

Det er krav om 80 % tilstedeværelse ved praksisforarbeidsmøte, praksisforberedelser og praksisetterarbeid. Studenter som overskrider krav om obligatorisk tilstedeværelse, må gjennomføre ny praksis ved neste ordinære praksisperiode tilknyttet sitt trinn. Ikke gjennomført praksis får konsekvenser for studentenes videre studieprogresjon.

Instituttleder kan gjøre unntak fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse ved praksisforarbeidsmøter, praksisforberedelser eller praksisetterarbeid. Gyldig fravær må dokumenteres. Institutt for barnehagelærerutdanning behandler og avgjør i hvert tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Dokumentasjon leveres praksisadministrasjonen innen 5 dager etter gjeldende obligatorisk praksis eller praksisundervisning.

 

I praksisperiodene skal studentene rette seg etter lover, forskrifter, vedtekter, instrukser m.m. som gjelder for den barnehage/institusjon de har praksis i.

I henhold til eksamensreglementet ved UiS, regnes obligatorisk praksis som prøving. Studentene er selv ansvarlige for å melde seg opp til praksis minst 4 uker før barnehagepraksis begynner. Oppmelding til praksis gjøres på StudentWeb. Studentene skal selv kontrollere at de er oppmeldt til praksisemnet. Hvis studentene ikke melder seg opp til praksis, gjennomføres denne neste gang tilsvarende praksis organiseres. Dette vil få konsekvenser for studentenes videre studieprogresjon.

Trekk under praksis regnes som forsøk. En student har anledning til å trekke seg fra praksis senest 3 uker før første praksisdag. Søknaden leveres til praksiskoordinator.

Etter Universitetets forskrifter om eksamen kan studenten bare framstille seg til praksis to ganger (se gjeldende Forskrifter om eksamen ved Universitetet i Stavanger). Det betyr at en student som har hatt to forsøk på samme praksisperiode med vurderingen ikke bestått, ikke får vitnemål som barnehagelærer ved UiS.

Praksisoppgaver

Praksisoppgave regnes som en skriftlig innlevering etter reglementet for prøving/eksamen ved Det humanistiske fakultet. Studenter som får ikke bestått på praksisoppgaver, vil få mulighet til å forbedre sin oppgave. Totalt gis det 3 forsøk per oppgave. Hvis praksisoppgaven ikke er levert innen fastsatt innleveringsfrist, regnes dette som et forsøk. Studenter som har fått restpraksis grunnet gyldig fravær, og ikke er ferdig med praksisen før innleveringsfrist, vil få ny innleveringsfrist for praksisoppgaven.

Studenter som tar praksis i en annen rekkefølge enn vanlig, som gjennomfører sin praksis i utlandet, eller som har fått bestått tidligere praksis, skal få alternative/erstattende praksisoppgaver i fagene. Instituttet vurderer disse tilfellene individuelt med hensyn til hvilke oppgaver og obligatoriske aktiviteter studentene skal gjennomføre.

Informasjon til personalet og foresatte i praksisbarnehagen

Studentene har ansvar for å informere personalet og barnas foresatte om sin praksisperiode. Forslag til presentasjon distribueres av faglærere til studentene og praksisbarnehager i forkant av den enkelte praksisperiode. Presentasjonen skal blant annet inneholde et bilde av studenten.

Arbeidstid

Studentenes arbeid i praksisperiodene skal tilsvare 37,5 t. pr. uke.

Studentene skal vanligvis være i barnehagen 32,5 timer pr. uke/ 6,5 timer pr. dag inklusiv pauser og veiledningstid. Studentene skal så langt det er mulig være til stede i praksislærers arbeidstid. Studentene kan ikke, som en fast ordning, ha lange dager for å opparbeide fridager.

I praksisperioden følger studentene de fridager Universitetet i Stavanger setter opp. Studiedager er å betrakte som arbeidsdager.

Studenters fravær eller permisjon i praksis

Praksis er obligatorisk. Det gis vanligvis ingen dispensasjon fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse.

For å få avsluttende vurdering i den enkelte praksisperiode gjelder plikt om minst 80 prosent tilstedeværelse. Selv om fravær innenfor denne grensen regnes som "gyldig", har praksislærer rett til å kreve at studenten tar igjen alle fraværsdager, hvis det ellers ikke er mulig å vurdere studentens praksis.

Er studentens fravær høyere enn 20 prosent skal praksislærer gi melding til Institutt for barnehagelærerutdanning ved praksiskoordinator. Studenter med for høyt fravær i praksis vil ikke kunne gjennomføre utdanningen med normert studieprogresjon. Dersom fraværet er høyere enn 20 prosent i en praksisperiode, må studenten ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få den bestått. Denne avgjørelsen tas i samarbeid mellom praksislærer og IBU, og bygger på en helhetlig vurdering.

Ved sykdom og annet fravær må studenten samme dag melde fra til praksislærer. Egenmelding kan brukes kun en gang per praksisperiode. Fravær ved sykdom utover tre sammenhengende dager må dokumenteres med legeerklæring. Legeerklæring leveres til praksislærer. Praksislærer fører oversikt over studentenes fravær. Fravær markeres på vurderingsskjemaet som sendes til praksiskoordinator innen en uke etter endt praksis. Dokumentasjon i forbindelse med fraværet må vedlegges.

Alt fravær fra praksis må være dokumentert. Studenter med fravær som ikke godkjennes som gyldig, vil få ikke bestått i praksis.

Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. Instituttet behandler og avgjør hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Dersom gyldig dokumentasjon ikke er levert til praksislærer i løpet av praksisperioden og heller ikke til praksisadministrasjonen innen 5 dager etter endt praksis, vil studenten bli registrert med et praksis/prøvingsforsøk.

I særlige tilfeller kan studenter søke om permisjon fra praksis. Søknaden leveres praksiskoordinator.

Avspasering

Dersom studentene deltar i møter utenom den ordinære arbeidstid, for eksempel personalmøter, kan inntil 2 dager avspaseres. Avspaseringstid regnes time mot time. Studentene og/eller praksislærerne kan ikke avspasere på praksisperiodens siste dag.

Møter i universitetets styringsorganer

Studentene har rett til permisjon fra barnehagen innen rimelige grenser for å delta i møter i universitetets interne styringsorganer (for eks. studentråd og trinnråd). Dette registreres vanligvis ikke som fravær. Permisjon for å delta på slike møter søkes i god tid hos praksiskoordinator. Praksiskoordinator informerer praksisbarnehagene om innvilgede søknader.

Praksislæreres fravær eller permisjon i praksis

Dersom praksislærer er syk, skal styrer gi beskjed til praksiskoordinator snarest. Praksisbarnehagen/ barnehagens styrer/eier skal i slike tilfeller sørge for at funksjonen som praksislærer blir ivaretatt.

Møter i forbindelse med praksisperiodene

Forarbeidsmøter ved UiS avholdes i forkant av praksisperioden. Vanligvis vil dette være det første møtet mellom student og praksislærer. Forarbeidsmøtene er obligatoriske både for studenter og for praksislærere/praksisbarnehagene. De faglærerne som er tilknyttet trinnet er ansvarlige for forarbeidsmøtene. Forarbeidsmøter kan ha forskjellig innhold og møtestruktur. Enkelte møter organiseres kun for studenter alene, eller kun for praksislærere.

Informasjonsmøte i barnehagen organiseres av barnehagens styrer i samarbeid med praksislærere og må gjennomføres i løpet av de to første dagene i praksisperioden. Det forventes at studentene får et helhetlig bilde av denne barnehagen som organisasjon. Møtets varighet er satt til 2 timer.

Det kan avholdes flere obligatoriske møter som er knyttet til praksisopplæringen. Møteinformasjon legges ut på it´s learning i «Praksisnettverket».

Drøftingsforum gjennomføres vanligvis i forbindelse med praksisperioder som er lengre enn 3 uker. Faglærer, pedagogikklærer og praksislærer møtes i små grupper. Her drøftes praksisperioden og den enkelte students arbeid i praksis. Denne drøftingen danner, sammen med praksislærernes erfaringer med studentene i praksisperioden, grunnlag for vurdering av studentene. I tillegg til dette har praksislærere mulighet til å utveksle erfaringer.

Praksisperioder som hører til det siste studieåret, har vanligvis ikke drøftingsforum.

Praksisbesøk finner sted i barnehagene og er et møte mellom fag- eller pedagogikklærer, praksislærer(e) og student(er). Faglæreren kommer vanligvis kun på praksisbesøk ved praksisperioder lengre enn 3 uker. I det siste studieåret kommer lærere på praksisbesøk kun ved behov. I praksisbesøket inngår observasjon og veiledningssamtale. Det er studentens læring som er i fokus. Faglæreren skriver ved behov en rapport fra praksisbesøket.

Praksislærerdag er en møtedag for praksislærerne ved IBU. I løpet av studieåret organiseres det 3-4 praksislærerdager med variert innhold. Vanligvis inneholder en slik dag et forarbeidsmøte for neste praksisperiode, et praksislærerråd og en faglig forelesning. Samarbeid og dialog mellom praksisfeltet og universitetet er en av hovedmålsettingene ved disse møtene.

Forum for didaktisk refleksjon (FDR) er et obligatorisk møte mellom IBU og praksislærere (tilhørende den aktuelle praksisperioden) hvor faglærere i den aktuelle praksisperioden informerer om fagets innhold og forventninger til studentene i påfølgende praksisperiode.

Praksislærerrådet er sammensatt av praksislærere, lærere i pedagogikk og praksiskoordinator. Instituttleder og studiekoordinator møter ved behov. Rådet har et særlig ansvar for å utvikle praksis i studiet sett i helhetsperspektiv. Innholdet kan variere. For eksempel kan praksislærerrådet inneholde informasjonsformidling, foredrag, kollegaveiledning, erfaringsutveksling, gruppearbeid osv.

Styringsgruppen for praksisbarnehager består av 4-5 representanter fra ulike praksisbarnehager. Styringsgruppens oppgave er å jobbe med diverse spørsmål relaterte til praksisopplæringen ved Institutt for barnehagelærerutdanningen.

Samarbeidspartnere i praksisopplæringen - ansvarsfordeling

IBU og praksisbarnehagen har et felles ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjon i praksisopplæringen. Praksisbarnehager, praksislærere, faglærere og studentene må sette seg inn i informasjon gitt av Institutt for barnehagelærerutdanning før den enkelte praksisperiode begynner. Praksisinformasjonen gjøres tilgjengelig for studentene og praksislærerne via «Praksisnettverk» på it's learning ca. 14 dager før praksisperiodens begynnelse.

Praksisbarnehagens ansvar v/styrer

• legge til rette for praksisopplæring i barnehagen i henhold til de lover og regler som gjelder i følge samarbeidsavtale med UiS
• koordinere praksisaktiviteten i barnehagen
• informere barnehagens ansatte om studentenes praksis
• finne vikar ved praksislærers sykdom
• sende refusjonsregning
• organisere og veilede informasjonsmøtene i barnehagen
• informere studentene om styrers rolle og barnehage som organisasjon
• sørge for at barnehagen alltid er tilstrekkelig representert i praksislærerrådet og andre møter

Praksislærers ansvar

• legge til rette for at avdelingen blir en god læringsarena for studentene
• være en god rollemodell for studentene
• skrive veiledningskontrakt med studentene
• veilede studentene i det daglige og i formelle ukentlige samtaler
• veilede studentene i arbeid med skriftlige oppgaver
• ivareta den formelle ledelsen også når studentene leder oppgaver
• se til at studentenes arbeid utføres i tråd med rammeplan for barnehagen
• delta i drøftingsforum
• vurdere studentene, foreta sluttevaluering ved gradering bestått/ikke bestått
• samarbeide med faglærere, pedagogikklærere og studenter om å planlegge og bearbeide studentenes oppgaver og erfaringer i praksisperioden
• delta under praksisbesøk fra universitetet
• delta på praksislærerråd

Faglærers ansvar

• ha hovedansvaret for at innholdet i praksisperioden og studentenes arbeid er faglig forankret
• samarbeide om studentenes oppgaver og erfaringer i praksisperioden
• vurdere skriftlige oppgaver
• avklare tidspunkt for praksisbesøk i god tid med praksisbarnehagene/studentene
• gjennomføre praksisbesøk, ved behov skrive rapport fra praksisbesøkene
• melde fra til pedagogikklærer når en student står i fare for å vurderes til ikke bestått
• delta i praksisforarbeidsmøter, -oppsummering og drøftingsforum

Pedagogikklærers særlige ansvar

• i tillegg til oppgaven som andre faglærere har, skal pedagogikklærer ha et overordnet ansvar for at praksisopplæringen blir helhetlig og yrkesrettet, i samsvar med rammeplanen for utdanningen
• besøke studentene i praksis
• besøke og veilede studenter som står i fare for å få perioden vurdert til ikke bestått
• besøke studenter som av andre årsaker har behov for oppfølging i praksis
• lede og gjennomføre drøftingsforum
• delta og planlegge praksislærerråd/ - kurs
• kvalitetssikre innhold på praksisskjemaer før alle praksisperioder

Studentenes ansvar

• samarbeide med praksisbarnehagen og faglærere om oppgaver som skal utføres i praksisperioden
• være aktiv i å planlegge og bearbeide praksiserfaringer og å ta ansvar for egne læringsprosesser
• sette seg inn i regler, rutiner og barnehagens årsplan
• overholde taushetsplikt
• skrive kontrakt med praksisbarnehagen
• holde seg orientert vedrørende informasjon gitt fra universitetet om studenters arbeid i praksis
• ved krav i oppgaveteksten gi praksislærer en kopi av den ferdige praksisoppgaven
• samarbeide med praksislærer og faglærere om å planlegge, gjennomføre og vurdere fagdidaktiske opplegg i barnehagen
• sette seg inn i rammer og vilkår for praksis
• levere et skriftlig veiledningsgrunnlag til praksislærer i forkant av hver veiledningssamtale
• skrive refleksjonsnotat etter lederdager til bruk i veiledning med praksislærer

Praksisadministrasjonens ansvar

• ha overordnet faglig ansvar for praksisperioden
• fordele praksisplasser
• svare på spørsmål angående avtale om praksisopplæring og samarbeidsavtale
• svare på prinsipielle spørsmål angående praksis
• være med på samtaler dersom det oppstår konflikter mellom student og praksisbarnehage
• innkalle studenter som har fått ikke bestått i praksis til samtale og utarbeide alternativt studieprogram for praksis
• gi tilbud om forelesninger og kurs for praksislærerne
• sørge for behandling av refusjonskostnader i forbindelse med praksis
• samle vurderingsskjemaene fra praksis og videresende praksisresultatene til registrering

Veiledning i praksisperioden

Veiledning

Praksis skal være veiledet, vurdert og variert. Veiledning og vurdering av studenter i praksis er et felles ansvar for faglærere og pedagogikklærere ved IBU og praksislærere og barnehageledere. Veiledning er en faglig drøfting eller samtale mellom praksislærer og student(er) som kan være problemavklarende, utforskende og handlingsutviklende. Veiledning i praksis gis i tilknytning til planlegging av organiserte og daglige aktiviteter. Imidlertid kan også andre relevante temaer tas opp. Målet for veiledning er å stimulere til utvikling av studentens forståelse av praksis og teori sett som helhet. Praksislærer bistår studentene i å utvikle økt bevissthet om begrunnelser for og konsekvenser av egne handlinger. Praksislærer skal bidra til at studentene får et overordnet blikk over barnehagens innhold og hverdagsorganisering. Veiledningen skal gi refleksjoner som stimulerer til at studentene kan se seg selv som en ansvarsbevisst barnehagelærer.

Studentenes utbytte fra praksis er avhengig av kyndig veiledning, noe som igjen bygger på praksisbarnehagens og praksislærers evne til å gi rom for studentenes egne erfaringer, undring og kritisk refleksjon.

Veiledende norm for organiserte veiledningssamtalene er 2 timer per uke prer student. Veiledning kan foregå på ulike måter; ved individuelle samtaler med studenten, felles veiledning med to studenter eller som veiledning av en gruppe studenter i en praksisbarnehage. Praksislærer og student må vurdere om veiledningstiden er tilstrekkelig og vurderer hvordan veiledningstiden skal disponeres. Selv om behovet for veiledning blir større, skal praksisbarnehagen legge til rette for at dette behovet dekkes.

Det forutsettes også at det foregår veiledende samtaler under det daglige arbeidet mellom praksislærer og student. Denne type veiledning vil inngå som en naturlig del av samarbeidet mellom student og praksislærer.

Veiledningsgrunnlag

Det kreves at studentene og praksislærerne er godt forberedt til veiledningssamtalene. Studentene skal alltid levere inn skriftlig veiledningsgrunnlag i forkant av veiledningstiden. Dette må leveres til praksislærer minst en virkedag før planlagt veiledning.

Det skriftlige veiledningsgrunnlaget er et arbeidsredskap for praksislærer og student. Det er et hjelpemiddel for å planlegge og forstå didaktisk arbeid. Det kan brukes i forhold til praksisoppgavene og i forhold til annet arbeid i barnehagen. Ved å ta utgangspunkt i studentenes på forhånd innleverte veiledningsgrunnlag, skal praksislærere hjelpe studentene til å reflektere over egne og andres planer og handlinger.

Et veiledningsgrunnlag kan utformes på mange måter og innholdet vil kunne variere. Hvis IBU ikke har definert hvilken mal som skal brukes, må praksislærer avgjøre dette. Det må avklares i kontrakten mellom praksislærer og student hvordan veiledningsgrunnlaget skal brukes. Det er imidlertid viktig at alle forhold som har betydning for planlegging, handling og vurdering, blir tydeliggjort.

Veiledningen skal inneholde følgende elementer

•  
  • veiledningskontrakt mellom praksislærer og student som utformes i første praksisuke
  • ukentlige avtalte, forberedte veiledningssamtaler der studenten i forkant leverer et veiledningsgrunnlag
  • studenten presenterer sine mål for videre utvikling
  • vurdering av studentens arbeid i praksisperioden

 

Vurdering av praksis

Praksislærer har ansvaret for å vurdere studentenes innsats i praksis. Vurderingskriteriene er presentert på vurderingsskjemaet som distribueres av Institutt for barnehagelærerutdanning.

Praksisperioden blir vurdert til bestått/ikke bestått. Studentene skriver under på at hun/han er gjort kjent med den endelige vurderingen. Studentene skal ha kopi av vurderingene. Kopi av vurderingsskjemaet skal oppbevares av studentene.

Løpende tilbakemelding/vurdering

Målet med den muntlige løpende vurderingen er å gi studentene en tilbakemelding slik at hun/han kan forbedre eget arbeid og videreutvikle veiledningsforholdet.

Midtveisvurdering

Praksislærer skal midtveis i de praksisperiodene som er lengre enn 3 uker, foreta en skriftlig vurdering av studentene. Midtveisvurdering skrives etter at studentene har møtt i praksis halvparten av obligatorisk tid i denne praksisperioden.

Oppnår studentene vurderingen bestått, arkiveres midtveisvurderingen i den enkelte praksisbarnehage. Oppnår studentene vurderingen ikke bestått, skal midtveisvurderingen sendes praksiskoordinator så snart vurderingen er foretatt.

Dersom det er tvil om studentene vil bestå praksis, skal praksiskoordinator og pedagogikklærer kontaktes umiddelbart.

Sluttvurdering

Sluttvurdering foretas skriftlig i alle praksisperioder. Sluttvurderingen gjøres kjent for den enkelte student på siste dag i praksisperioden. Hvis studentene har fått utvidet praksis i form av restpraksis, skal sluttvurderingen skrives når praksisperioden er gjennomført i sin helhet.

Vurderingsskjemaet er todelt:

1. Vurdering av studentens praksis.
2. Praksislærers råd til studenten i forbindelse med videre utviklingsmål. Denne delen av vurderingsskjemaet skal studentene legge frem for neste praksislærer ved starten av ny praksisperiode.

I forbindelse med neste praksisperioden skal studentene presentere sine mål for videre utvikling. Studentene skal ta utgangspunkt både i praksislærers vurdering /råd fra forrige praksisperiode og studentenes egne utviklingsmål. Dette gjøres skriftlig hvor det presenteres som en del av første veiledningsgrunnlag til praksislærer.

Praksislærer sender sluttvurderingen til praksiskoordinator innen en uke etter fullført praksis. Vurderingsskjemaene er et internt arbeidsdokument. Dokumentet kan ikke brukes som en bekreftelse på studentenes erfaringer i praksis, for eksempel i forbindelse med en jobbsøknad.

Retningslinjer for vurderingen ikke bestått praksis

Studentene får vurderingen ikke bestått i praksis dersom han/hun ikke oppfyller de krav som stilles til praksisperioden. Praksislærer vurderer studentenes gjennomføring av praksis etter den enkelte praksisperiodes mål og krav til innhold.

Prosedyre ved vurderingen ikke bestått praksis

Dersom det er tvil om studenten vil bestå første del av praksis, skal hun/han ha beskjed om dette senest ved midtveisvurderingen. Dersom studenten får vurdering ikke bestått i praksis, skal dette formidles skriftlig til studenten i tilknytning til veiledning. Her tydeliggjøres hva som forventes av studenten videre i praksisperioden.

Ligger studenten an til ikke bestått praksis, skal praksiskoordinator og pedagogikklærer underrettes umiddelbart. Pedagogikklærer skal kontaktes slik at hun/han kan besøke barnehagen for å ha en samtale med student og praksislærer.

Selv om studenten ved midtveisvurdering virker skikket/egnet for barnehagelærerrollen, kan det likevel i siste del av praksisperioden oppstå situasjoner som fører til at studenten ikke består praksis. I slike tilfeller skal praksislærer skriftlig formidle vurderingen ikke bestått til student og praksiskoordinator så tidlig som mulig i praksisperiodens andre del. Skjemaet Melding om fare for ikke bestått praksis skal benyttes. Praksislærer skal også kontakte pedagogikklærer for å avtale en samtale og veiledning.

Aktuelle dokumenter skrives under av praksislærer og student. Vurderingen vil uansett være gyldig, uavhengig av om studenten har signert eller ikke.

Studenter som får ikke bestått etter endt praksis, blir innkalt til samtale med praksiskoordinator og pedagogikklærer.

Ny/utsatt praksis

Studieforløp ved ny/utsatt praksis

Praksisperiodene tas i den rekkefølge som er beskrevet i programplanen.

For å gå videre til ny praksisperiode neste studieår, må praksisperioden fra forrige studieår være bestått. Fordypningspraksis 3. studieår kan gjennomføres selv om studenten har annen praksis utestående i samme studieår.

Hvis praksis må tas i en annen rekkefølge, må det søkes om unntak i studentens avtalte utdanningsplan. Dekan kan innvilge endring av utdanningsplanen etter søknad fra studenten.

Det er praksislærer som gir vurderingen bestått/ ikke bestått i praksis. I tillegg må faglærer ha vurdert studentens praksisoppgave til bestått. Studenter som får vurderingen ikke bestått i praksis, eller som ikke får gjennomført praksis til ordinær tid, må gjennomføre ny praksisperiode neste gang tilsvarende ordinær praksisperiode arrangeres. Ved gjennomføring av ny praksis skal det også skrives ny praksisoppgave.

Vurderingskriterier

Studentenes arbeid i praksis skal vurderes ut fra de fem kompetanseområder som beskrives under. I de ulike studieårene må vurdering av kompetansen sees i forhold til innhold, mål og vurderingskriterier som presenteres på vurderingsskjemaene for den enkelte praksisperiode. Det vektlegges kritisk refleksjon, progresjon og kontinuerlig profesjonell utvikling av studentenes profesjonsforståelse. Studentene skal vise tydelig ledelse av barnegruppen, ansatte og foresatte.

Faglig kompetanse

Denne kompetansen krever at studentene har kjennskap til teorier og begreper som står sentralt tilknyttet barnehagelærerutdanningen. Det kreves også at studentene mestrer de praktiske ferdighetene som knyttes til de ulike kunnskapsområdene. Studentenes arbeid i praksis skal ha faglige kvaliteter, og de skal kunne se sammenhenger i og mellom fagene, og mellom teori og praktisk yrkesutøvelse. Studentene skal ha kunnskaper om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag.

Didaktisk kompetanse

Denne kompetansen innebærer evnen til å legge til rette for barns utvikling og læring i barnehagen. Didaktisk kompetanse krever at studentene kan begrunne sine valg i det pedagogiske arbeidet, samt å planlegge og gjennomføre pedagogiske aktiviteter i samsvar med barnehagens planverk. Studentene skal ha evne til å vurdere, planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring for barn med og uten særskilte behov, og evne til å sette i verk forebyggende tiltak.

Sosial kompetanse

En barnehagelærer skal arbeide med å fremme sosial kompetanse hos barna i barnehagen. Denne kompetansen krever at studentene bevisst arbeider med sin egen sosiale kompetanse, samt å legge til rette for og utvikle denne kompetansen hos barn i praksisbarnehagen.

Studentene skal vise forståelse for betydningen av et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill, varme, kreativitet, glede, humor og opplevelse av mestring for alle. Studentene må også ha evne til nært samarbeid mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere og kunnskap om og ferdigheter i ledelse, samarbeid og pedagogisk veiledning.

Yrkesetisk kompetanse

Denne kompetansen innebærer at studentene må se sammenheng mellom allmenn moral og etikk og de særskilte krav yrket stiller. Spesielt viktig er informasjons- og taushetsplikt som er knyttet til studentenes samvær med barn, foresatte og ansatte i praksisbarnehagen. Studentene skal vise evne til å reflektere over barnehagens verdigrunnlag, over egne verdier, holdninger og væremåter og over etiske utfordringer i yrket.

Endrings- og utviklingskompetanse

Denne kompetansen innebærer studentenes evne til å se barnehagehverdagens kompleksitet. Studentene skal være åpen for endring og nytenkning omkring det pedagogiske arbeid i barnehagen. Studentene skal få innblikk i styrers arbeid, barnehagen som virksomhet og barnehagens eget kompetanse- og utviklingsarbeid.

Studentenes arbeid i praksis

Praksis - profesjonsutøvelse

Begrepet praksis må forstås vidt. Det er viktig at studentene får så allsidig praksis som mulig fra barnehagen i løpet av alle praksisperiodene. Hovedansvaret for selve gjennomføringen av praksisen i barnehagen har styrer i samarbeid med barnehagens praksislærere.

I praksisopplæringen skal studentene bli kjent med de utfordringene og kravene som blir stilt til en barnehagelærer. Det er viktig for studentene å lære av gode rollemodeller i ulike arbeidssituasjoner. Læring må skje via jevnlige observasjoner og refleksjoner, men hovedvekten må legges på å gi studentene egen erfaring i å utøve yrket. Studentene

skal få erfaring med å samhandle med barn og grupper av barn i ulik aldre, med ulik bakgrunn og med ulike forutsetninger.

Studentene skal i løpet av tiden i barnehagen få erfaring med de vaktordninger barnehagen benytter. Studentene skal delta på flest mulig møter som finner sted i løpet av praksisperioden. Praksislærer avgjør hvilke møter studentene skal delta på.

Det forventes at studentene får en god oversikt over barnehagens og avdelingens planleggingssystem. Alle praksisperiodene må gi erfaring og kunnskap om hva pedagogisk ledelse er. Studentene må få erfaringer med å være ledere for barn og voksne.

Foresatte- og personalsamarbeid er viktig del av praksis.

Studentene må, så fremt det er mulig, være med på assistentveiledning for å skaffe seg nødvendig rutine og erfaring med både individuellveiledning og gruppeveiledning i forhold til assistentene. Studentene må også få være til stede på foresatte-samtaler, dersom dette er mulig.

Mye av arbeidet må knyttes direkte til arbeid med barn, der noe er spontant og preget av her-og-nå-situasjoner. Annet arbeid skal være forberedt gjennom didaktisk planlegging og presenteres skriftlig. Studentene skal gjennomføre de pedagogiske aktivitetene som tilhører barnehagens hverdag. Både det spontane og det planlagte arbeidet skal danne grunnlag for refleksjon og veiledning.

Studentene er i en læresituasjon og skal tilegne seg kunnskap om hva pedagogisk arbeid innebærer. Samtidig skal de i størst mulig grad fungere som en av personalet og vise hva de kan i direkte arbeid med barn. De skal både lære og prestere, og utviklingen på begge områder skal vurderes av praksislæreren.

Lederdager

Studentene må i løpet av studiet gjennomføre minst 18 lederdager. Antall gjennomførte lederdager i hver periode skal noteres på skjemaet for praksisvurdering. Lederdagene skal inneholde skriftlig planlegging, gjennomføring og evaluering av pedagogisk arbeid gjennom bruk av didaktisk tenkning. Videre skal det handle om å utøve pedagogisk ledelse i forhold til barn i hverdagsaktiviteter og i her-og-nå-situasjoner. Lederdagene skal også inneholde ledelse av personalet. Lederdagene skal gjennomføres individuelt.

Studentene skal skrive refleksjonsnotat etter lederdagene til bruk i veiledning med praksislærer.

Lenker

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/lover_regler/forskrifter/2012/nasjonal-forskrift-om-rammeplan-for-barn.html?id=684087http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/lover_regler/forskrifter/2012/nasjonal-forskrift-om-rammeplan-for-barn.html?id=684087

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/lover_regler/forskrifter/2012/nasjonal-forskrift-om-rammeplan-for-barn.html?id=684087http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/lover_regler/forskrifter/2012/nasjonal-forskrift-om-rammeplan-for-barn.html?id=684087

Forskrift om eksamen/prøving ved UiS:http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?ltdoc=/for/ff-20110609-0698.htmlhttp://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?ltdoc=/for/ff-20110609-0698.html

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?ltdoc=/for/ff-20110609-0698.htmlhttp://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?ltdoc=/for/ff-20110609-0698.html

Reglement for prøving/eksamen ved Det humanistiske fakultet (finnes på it's learning under HF)

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/rus/2006/0014/ddd/pdfv/286757-rundskriv_f14-06_jga_brev_og_vedlegg.pdfhttp://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/rus/2006/0014/ddd/pdfv/286757-rundskriv_f14-06_jga_brev_og_vedlegg.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/rus/2006/0014/ddd/pdfv/286757-rundskriv_f14-06_jga_brev_og_vedlegg.pdfhttp://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/rus/2006/0014/ddd/pdfv/286757-rundskriv_f14-06_jga_brev_og_vedlegg.pdf

Kunnskapsdepartementet (2011) RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaverhttp://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/Rammeplan_2011/KD_bokmal_Rammeplan_2011_web.pdfhttp://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/Rammeplan_2011/KD_bokmal_Rammeplan_2011_web.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/Rammeplan_2011/KD_bokmal_Rammeplan_2011_web.pdfhttp://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/Rammeplan_2011/KD_bokmal_Rammeplan_2011_web.pdf

Kunnskapsdepartementet (2006) Temahefter - rammeplan for barnehagen, alle heftene.http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/veiledninger_brosjyrer/2008/temahefter---rammeplan-for-barnehagen.html?id=498148http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/veiledninger_brosjyrer/2008/temahefter---rammeplan-for-barnehagen.html?id=498148

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/veiledninger_brosjyrer/2008/temahefter---rammeplan-for-barnehagen.html?id=498148http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/veiledninger_brosjyrer/2008/temahefter---rammeplan-for-barnehagen.html?id=498148

Lov om barnehager : http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-064.htmlhttp://www.lovdata.no/all/nl-20050617-064.html

Hva kan du bli?