Idrettsvitenskap - masterstudium

Master i idrettsvitenskap skal gi studenten økt teoretisk og forskningsbasert kunnskap innenfor arbeidsområdet idrett og fysisk aktivitet. Hovedfokus er rettet mot sentrale didaktiske faktorer knyttet til læring av og prestasjonsutvikling i idrettslige aktiviteter. Den pedagogiske tilnærmingen i programmet er fremtredende og noe av undervisningen vil derfor gjennomføres sammen med grunnskolelærer studenter. Studenten kvalifiseres i aktuelle idrettsvitenskapelige metoder og analyser, og studiet skal fremme studentenes evne til kritisk faglig refleksjon. Masteroppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid innenfor det valgte fordypningsområdet.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått studium vil ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten skal ha

• avansert kunnskap om sentrale begreper, eksisterende teorier og ulike fagretninger i idrettsvitenskap
• spesialisert kunnskap om fremmende og hemmende faktorer i fysiologiske-, psykologiske-, pedagogiske prosesser innenfor idrett og fysisk aktivitet
• anvende idrettsvitenskapelig kunnskap på nye områder i faget 
• inngående kunnskap om forskningsdesign og forskningsprosessen innen kvantitative og kvalitative metoder knyttet til idrettsvitenskapelige problemstillinger.

Ferdigheter

Kandidaten skal kunne

• analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere idrettsfaglige resonnementer
• anvende idrettsvitenskapelig kunnskap til å fremme mestring, prestasjon, fysisk kapasitet og god helse i et livslangt perspektiv
• arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning i idrettsfaget
• utarbeide, begrunne og gjennomføre et selvstendig idrettsvitenskapelig forskningsprosjekt

Generell kompetanse

Kandidaten skal kunne

• analysere og forholde seg til relevante faglige og forskningsetiske problemstillinger
• formidle omfattende selvstendig arbeid ved hjelp av idrettsfagets uttrykksformer både til spesialister og til allmennheten
• bidra til å utvikle forskningsbasert idrettspraksis og kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i idrettsvitenskap
• bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i fagfeltet

Fagplan

Studiet er bygget opp med undervisning år 1 og  masteroppgave år 2.

Emnene 1. semester:

Forskningsmetode og vitenskapsteori (15 stp)

Fysisk aktivitet og helse (15 stp)

Emnene 2. semester: (utvekslingssemester)

Aktivitetsanalyser i idrettsvitenskap (15 stp)

Prestasjonsutvikling - fysisk trening og coaching (15 stp)

Semester 3 og 4:

Masteroppgave (60 stp)

Arbeids- og undervisningsformer Samlingsbasert: forelesninger, seminar, diskusjoner, gruppearbeid, seminar presentasjoner, egen intervensjon, praktiske oppgaver og praktisk utprøving av aktivitetstilbud, egenstudium.

Hva kan du bli?

Strukturen i masterprogrammet fremmer både en bred idrettsvitenskapelig kompetanse og en fordypning i et valgt forskningsområdet.

Studentene vil derfor kvalifisere til ulike yrkesroller etter endt utdanning.

Aktuelle arbeidsgivere i kan være:

• organisasjoner som er knyttet til Norges Idrettsforbund – i roller som trener, sportslig eller daglig leder på ulike nivå (klubb, krets, region og særforbund)

• offentlig sektor – lærer på idrettslinjer i den videregående skole eller kroppsøving i skolen (forutsatt undervisningskompetanse), rådgiver for helsefremmende og forebyggende tiltak på kommunalt og fylkeskommunalt nivå

• privat sektor – kommersiell undervisning/rådgivning knyttet mot treningsbransjen, turisme eller andre helsefremmende og forebyggende tiltak

Fullført studium kan kvalifisere for å søke opptak på ulike doktorgradsprogram.

Mastergraden kan også være en grunnkvalifikasjon som kan gi mulighet til opptak på ulike doktorgradsprogram.

Dette studiet gir ikke undervisningskompetanse. Studenter som ikke allerede har undervisningskompetanse og som ønsker dette, må ta praktisk pedagogisk utdanning (PPU) for å oppnå kompetanse til å undervise i kroppsøving i grunnskolen og idrettsfag/kroppsøving i den videregående skolen.

Emneevaluering

Målet og de strategiske føringene for utdanning er at UiS skal være et attraktivt universitet av høy internasjonal kvalitet, med studier som er tilpasset fremtidens arbeidsliv. UiS har utarbeidet et dialogbasert kvalitetssystem, og emnene og programmet vil bli evaluert i tråd med fakultetets retningslinjer for emne- og programevalueringer.

Studieprogrammet ledes av en studieprogramleder, som har ansvar for løpende koordinering og kvalitetsarbeid for studieprogrammet. Studieprogramlederen er også ansvarlig for å etablere nødvendige arenaer for kunnskapsutveksling om kontinuerlig kvalitetsarbeid i studieprogrammets fagmiljø.

Masterstudiet administreres av en studiekoordinator, som spiller en viktig rolle i en daglig kvalitetssikring av studiet. Det er tett kontakt mellom studenter, studiekoordinator og faglærere. Det er opprettet et studieprogramråd (SPR) for studiet. Studieprogramrådet muliggjør dialog mellom representanter for alle partene i studiet (faglig ansatte, administrativt ansatte og studenter) og er viktig i arbeidet med kvalitetssikring av studiet.