Erstatningsrett (BRV220)

Tyngdepunktet i faget omhandler grunnvilkåret om ansvarsgrunnlag. Erstatningsreglene bygger på en forutsetning om at skaden blir hvor den rammer. Ansvarsgrunnlagene inneholder retningslinjene for den begrunnelse som tilsier at den påståtte skadevolderen skal bære det økonomiske tapet som følge av skaden istedenfor den skadelidte.

Faget behandler også de to øvrige grunnvilkårene for erstatning, årsakssammenheng og erstatningsmessig skade.

Grunnvilkåret om årsakssammenheng innebærer et krav om at det må foreligge en faktisk årsakssammenheng mellom den ansvarsbetingende forhold og skaden. Den påståtte skadevolderen blir bare ansvarlig hvis konkrete årsaksfaktoren er så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er rimelig å knytte ansvar til den. Ansvaret kan imidlertid falle bort om en skadefølge anses for fjern og avledet.

Det tredje grunnvilkåret forutsetter at den skade som er påført knytter seg til en interesse på skadelidte hånd som erstatningsrettslig vernet. Det kreves som en hovedregel at skaden har ført til et økonomisk tap.

Faget omhandler også sentrale regler om reduksjon av erstatningssummen. Hvis skadelidte har medvirket til skaden, vil erstatningsbeløpet kunne avkortes med hjemmel i en særskilt lovfestet regel om skadelidtes medvirkning i skadeerstatningsloven § 5-1. Videre kan dette beløpet igjen reduseres med hjemmel i lempingsregelen i skadeerstatningsloven § 5-2.

Reglene om erstatning utenfor kontrakt er i hovedsak ulovfestede og baseres på de retningslinjer som kan utledes fra høyesterettspraksis. Et mål med kurset er derfor at studentene skal kjenne til og analysere sentrale høyesterettsdommer på erstatningsrettens område.

I tillegg er enkelte regler lovfestet i skadeerstatningsloven av 1969. Dette gjelder også sentrale prinsipper for utmåling. Kurset tar blant annet sikte på å gi en oversikt over utmåling av erstatning ved tingskade og annen formueskade, og utmåling av økonomisk tap ved personskade.

Læringsutbytte kunnskap:

• Gode kunnskaper om sentrale erstatningsrettslige begrep
• God kunnskap om skadebegrepet
• God kunnskap om ansvarsgrunnlag. Det kreves særlig inngående kunnskap om personlig skyldansvar, arbeidsgiveransvar og ulovfestet objektivt ansvar,
• Gode kunnskaper om årsakssammenheng (faktisk årsakssammenheng og rettslig avgrensning i årsakssammenheng)
• Gode kunnskaper om skadelidtes forhold ( herunder skadelidtes medvirkning)
• Praktisk anvendbar kunnskap om utmåling
• Praktisk anvendbar kunnskap om lemping
• Praktisk anvendbar kunnskap om solidaransvar og regress
• Praktisk anvendbar kunnskap om forholdet mellom erstatning og dekning ved trygd og forsikring
• Praktisk anvendbar kunnskap om erstatningskravets forfall og foreldelse
• Kunnskap om den europeiske innvirkning på norsk erstatningsrett

Læringsutbytte - ferdigheter

• Gjøre rede for viktige erstatningsrettslige begreper og anvende erstatningsrettslige prinsipper og regler på juridisk forsvarlig måte
• Kunne vise gjennom praktisk juridisk problemløsning at han/hun har tilegnet seg grunnleggende materielle kunnskaper i erstatningsrett.
• Kunne anvende anerkjent juridisk metode til å analysere praktisk aktuelle erstatningsrettslige problemstillinger, herunder drøfte, argumentere og selvstendig ta standpunkt til problemløsningen.
• Kunne drøfte erstatningsrettslige spørsmål i et rettspolitisk perspektiv, samt relatere norsk erstatningsrett til erstatningsretten på europeisk nivå.

Kunne formulere erstatningsrettslige argumenter og slutninger så vel muntlig som skriftlig.

Læringsutbytte-generell kompetanse

• å kunne formidle forståelsen som er tilegnet på en selvstendig, balansert og nyansert måte, både muntlig og i en strukturert skriftlig fremstilling
• Å identifisere, analysere, drøfte og ta stilling til praktiske og teoretiske rettsspørsmål i med grunnlag i anerkjent rettslig metode
• å tenke rettspolitisk
• å samarbeide med andre som en deltaker som bidrar aktivt til akademisk drøftelse og diskusjon av sentrale problemstillinger innen emnet

Fagperson(er)

Studieprogramleder:

Emneansvarlig:

Studentevaluering av emnet vil bli gjennomført i henhold til SV-fakultetets evalueringssystem.

Hovedlitteratur:

• Nils Nygaard: Skade og ansvar 6. utgave 2007 kap. 1, kap. 2, kap. 3. I, II, III 1-4 (s. 59-114), kap. 3. IV 1-3 (s. 124- 132), kap. 3. V. 4 (s. 146-148), kap. 3. VII 1 (s. 164-167), kap.4 I, II, III, IV., 1-2 (s. 283-287), kap. 4. V 1-5 (s. 299-316), kap. 5, kap. 6. I 1-5 (s. 385-394), kap. 6. II, III 1-4 (s. 411-420), IV.
• Peter Lødrup: Lærebok i erstatningsrett, 6. utgave Oslo 2009 kap. 5 IV, kap. 8 X.
• Are Stenvik: Erstatningsrettens internasjonalisering, Tidsskrift for Erstatningsrett 2005 s. 33-61.
• Bjarte Askeland: "Principles of European tort law" og norsk erstatningsrett, i Rett og toleranse, Festskrift til Helge Johan Thue (Oslo 2007) s. 24-37.

Tilleggslitteratur:

• Peter Lødrup: Lærebok i erstatningsrett, 6. utgave 2009.

Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/pensum. Eventuelle justeringer publiseres på It`s learning senest innen semesterstart.