Emnet «velferdsrett» gir en grunnleggende innføring i sentrale velferdslover som setter rammer for tjenesteyting i vår velferdsstat. Velferdsstaten har vide fullmakter til å gripe inn i den enkelte borger sitt liv, samt å tildele goder, ofte ut fra skjønnsbaserte vilkår. Hvordan skal disse hjemlene forstås og forvaltes? - det er hovedtemaet i emnet. Velferdsrett er spesiell forvaltningsrett og har et praktisk fokus, der blant annet utforming av vedtak og argumentasjon for og mot bruk av tvang vil bli aktualisert.
NB! Dette er et valgemne og dersom det er færre enn 10 studenter oppmeldt pr. 20.august for høstsemesteret, kan dette medføre at emnet ikke tilbys.
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025. Merk at det kan komme endringer.
Emnet skal gi en grunnleggende forståelse som setter studentene i stand til praktisk anvendelse av utvalgte velferdsrettslige regler. Velferdsretten er rammen rundt velferdsstatens tjenester, hvor de som leverer disse tjenestene i hovedsak ikke er jurister. For å ivareta en reell rettssikkerhet er det avgjørende at borgere i velferdsstaten kan stole på at reglene brukes og forstås korrekt, både i første instans og ved klage og rettslig prøving. Kunnskap om velferdsrettslig regulering kan benyttes til tjenesteyting overfor borgere for å kunne gi råd og veiledning, ved saksbehandling, klagebehandling og for å kunne gi rettslig bistand. Som juridisk saksbehandler, rådgiver eller advokat vil det være avgjørende å ha kunnskap om både de materielle og prosessuelle reglene, men også særtrekk ved rettsområdet. Et av disse særtrekkene er samspillet mellom ulike regelsett, og det nødvendige samarbeid med annen kompetanse som påvirker utøvingen av forsvarlig juridisk skjønn. Den velferdsrettslige regulering har en klar tilknytning til internasjonale forpliktelser, og dette berøres konkret ved behandling av enkeltbestemmelser.
Etter endt emne skal studenten ha praktisk kunnskap om å finne frem til aktuelle regler og kunne anvende lovbestemmelsene. Man skal også kunne vurdere om lovbestemmelser er brukt korrekt og forsvarlig, og ha en grunnleggende kjennskap til samspillet mellom velferdsrettslige regler.
Læringsutbytte
En kandidat som har fullført og bestått emnet skal ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskaper og ferdigheter:
Kunnskap
Studenten skal ha:
God kunnskap om sentral lovgivning og rettskildebildet innen velferdsretten, herunder;
God kunnskap om NAV-loven, og inngående kunnskap om behovsvurdering og samarbeid mellom ulike tjenesteytere og mellom tjenesteytere og mottakere.
Oversikt over lov om sosiale tjenester i NAV, og inngående kunnskap om individuelle tjenester
Oversikt over folketrygdloven, og god kunnskap om inngangsvilkår til sentrale rettigheter som dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.
Kunnskap om grunnleggende prinsipper i barnevernloven.
God kunnskap om sentrale inngrepsvilkår for tvangsinngrep etter barnevernloven.
God kunnskap om lov om psykisk helsevern sine regler om etablering og opphør av tvunget psykisk helsevern
Innsikt i helse- og omsorgstjenestelovens tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige.
Innsikt i sentrale bestemmelser i pasient- og brukerrettighetsloven.
Ferdigheter
Studenten skal:
Kunne identifisere velferdsrettslige problemstillinger på de områder emnet omfatter.
Kunne fremføre velferdsrettslig argumentasjon på de områder emnet omfatter.
Kunne veilede klienter og oppdragsgivere i velferdsrettslige problemstillinger på de områder emnet behandler.
Kunne utarbeide og kontrollere dokumenter, som eksempelvis individuell plan, og utarbeide og kontrollere vedtak med hjemmel i relevant regelverk som inngår i emnet.
Forkunnskapskrav
Et av følgende alternativer: Forvaltningsrett I (BRV105) Juridisk metode I (BRV120) Human Rights Law (BRV230)
Eksamen / vurdering
Vurderingsform
Vekting
Varighet
Karakter
Hjelpemiddel
Exam system
Withdrawal deadline
Exam date
Skriftlig eksamen
1/1
4 Timer
Bokstavkarakterer
Lovdata, Ordbok, Juridisk og administrativ ordliste bokmål-nynorsk (Utgård)
Begge obligatoriske aktiviteter må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Godkjenning/ikke godkjenning av obligatoriske aktiviteter kunngjøres på Studentweb, normalt ikke senere enn 7 dager før eksamen. Studenter som mangler godkjenning av en eller flere obligatoriske aktiviteter vil bli trukket fra eksamen.
Gruppepresentasjon av muntlig oppgave: Manglende deltakelse på eller godkjenning av gruppepresentasjon vil kunne erstattes av individuell presentasjon/ innlevering.
Skriftlig individuelt arbeidskrav: Omfang 1000 ord +/- 10 % inkl. innholdsfortegnelse; ekskl. noter, kildehenvisninger og litteraturliste.
Frist for innleveringer og tidspunkt for presentasjon vil fremgå av Canvas.
Forelesninger, arbeid i grupper/seminar, gruppepresentasjon og individuell skriftlig innlevering.
Undervisningen vil legge hovedvekt på de problemstillingene og temaene som erfaringsmessig er vanskelige og/eller særegne for velferdsretten. Fordeling av de ulike temaene vil fremgå av undervisningsplan som blir lagt på Canvas.
Arbeidsomfanget for studentene i dette emnet er estimert til ca. 300 timer, hvor forelesninger og seminar vil utgjøre ca. 40 timer fordelt over tre uker. Emnet har intensiv undervisning og store krav til studentaktivitet og selvstudium både i forkant av undervisningsbolkene, mellom, og i etterkant frem mot eksamen.
Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.