Kultursosiologi (BSS290)

Kunnskaper

Etter endt emne forventes studentene å ha ervervet kunnskap om

• sentrale problemstillinger knyttet til kulturfeltets samfunnspolitiske betydning. Forholdet mellom kultur og sosial ulikhet står sentralt,
• sentrale kultursosiologiske perspektiver, teorier og kultursosiologisk forskning.

Ferdigheter

Etter endt emne skal studentene kunne

• bruke kultursosiologiske begreper innenfor kulturelle og samfunnspolitiske analyser,
• gjøre kultursosiologiens begreper og teorier relevante for samfunnsdebatter, ikke minst i spørsmål om sosial klasse og ulikhet,
• forstå betydningen av kontekst (tid og rom) for bruk av teori.

Generell kompetanse

Studenten skal med basis i kultursosiologiens teorier og begreper ha en velutviklet plattform for kritisk samfunnsanalyse, kunne reflektere over og analysere ulike samfunnsprosesser, ulike samfunnsstrukturer, interaksjonsmønstre, med utgangspunkt i kultursosiologiske perspektiver.

BSS100. Sosiologisk teori - klassiske perspektiver

BSS150. Sosiologisk teori - nyere perspektiver

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Faglærer:

Pensum

Larsen, H. (2019). Den nye kultursosiologien : kultur som perspektiv og forskningsobjekt (2. utgave). Universitetsforlaget.

Baumann, S. (u.å.). A General theory of Artistic Legitimation: How Art Worlds are like Social Movements. Poetics, 35(1), 47–65. https://doi.org/10.1016/j.poetic.2006.06.001

Prieur, A. og M. S. (2013). Emerging forms of cultural capital. European Societies, 15(2), 246–267. https://doi.org/10.1080/14616696

Wacquant, L. (1995). Pugs at work: Bodily capital and bodily labour among professional boxers. Body & Society, 1(1), 65–93.

Artikler og bokkapitler

Acord, S. K., & Denora, T. (2008). Culture and the Arts: From Art Worlds to Arts-in-Action. The Annals of the American Academy of Political and Social Science, 619(1), 223–237. https://doi.org/10.1177/0002716208318634

Alexander, J. (u.å.). The Sacred and Profane Information Machine. I J. Alexander, The Meanings of Social Life: A Cultural Sociolog (s. 179–192). https://doi.org/DOI: 10.1093/acprof:oso/9780195160840.001.0001

Alexander, J. C. (2004). From the Depths of Despair: Performance, Counterperformance, and “September 11”. Sociological Theory, 22(1), 88–105. https://doi.org/10.1111/j.1467-9558.2004.00205.x

Andersen, G., & Mangset, M. (2012). Er forestillingen om det egalitære Norge resultatet av en målefeil? ; om falske og ekte motsetninger mellom sosiologiske analyser av klasse og kultur. Tidsskrift for samfunnsforskning, 53(2), 157–260.

Becker, H. (u.å.). Epilogue to the 25th Anniversary edition: A Dialogue on the Ideas of “World” and “Field”. I H. Becker, Art Worlds: 25th Anniversary edition, Updated and Expanded (s. 372–386–).

Becker, H. (2008). Art Worlds and Collective Activity. I H. Becker, Art Worlds: 25th Anniversary edition, Updated and Expanded (s. 1–39).

Bennett, T. et al. (2009). Culture, class, distinction (T. Bennett, Red.). Routledge.

Benzecry, C., & Collins, R. (2014). The High of Cultural Experience: Toward a Microsociology of Cultural Consumption. Sociological Theory, 32(4), 307–326. https://doi.org/10.1177/0735275114558944

Benzecry, C. (2009). Becoming a Fan: On the Seductions of Opera. Qualitative Sociology, 32(2), 131–151. https://doi.org/10.1007/s11133-009-9123-7

Bourdieu, P. (2002). Distinksjonen : en sosiologisk kritikk av dømmekraften (K. Jakobsen & A. Prieur, Red.). De norske bokklubbene.

Bourdieu, P. og L. W. (1995). logikken i felta. I L. J. D. Wacquant & B. K. Nicolaysen (Red.), Den kritiske ettertanke : grunnlag for samfunnsanalyse (2. oppl., s. 81–100). Samlaget.

Daloz, J.-P. (u.å.). Den kulturelle sosiologiens bidrag til studiet av sosial distinksjon. I H. Larsen (Red.), Kultursosiologisk forsknin (s. 37–46).

Lamont, M. (1992). Money, morals and manners : the culture of the French and American upper-middle class. University of Chicago Press.

Mears, A., & Finlay, W. (2005). Not just a paper doll: how models manage bodily capital and why they perform emotional labor.(Author Abstract). Journal of Contemporary Ethnography, 34(3), 317–343. https://doi.org/10.1177/0891241605274559

Peterson, R., & Kern, R. (1996). Changing highbrow taste: From snob to omnivore. American Sociological Review, 61(5), 900–907. https://doi.org/10.2307/2096460

Rosenlund, L. og A. P. (2006). Det sociale rum og livsstilenes rum – og La Distinction. I Prieur A og C Sestoft, L. Rosenlund, K. Esmark, & C. Sestoft (Red.), Pierre Bourdieu : en introduktion (s. 260 s.). Reitzel.

Rosenlund, L. og A. V. (2015). Fra ett til flere hierarkier, og en fortelling om dominerende livsstiler og kulturer i Stavanger. I N. A. og A. V. Bergsgard, A. Vassenden, & N. A. Bergsgard (Red.), Hva har oljen gjort med oss? : økonomisk vekst og kulturell endring (s. 89–129). Cappelen Damm akademisk.

Silber, I. (2016). The Cultural Worth of Economies of Worth: French Pragmatic Sociology from a Cultural Sociological Perspective. I D. og A. A. Inglis (Red.), The Sage Handbook of Cultural Sociolog (s. 159–177). Sage.

Skarpenes, O. (2007). Den «legitime kulturens» moralske forankring. Tidsskrift for Samfunnsforskning, 48(4), 562–623.

Vassenden, A., & Jonvik, M. (2019). Cultural Capital as a Hidden Asset: Culture, Egalitarianism and Inter-Class Social Encounters in Stavanger, Norway. Cultural Sociology, 13(1), 37–56. https://doi.org/10.1177/1749975518782244

Cordero, R., Carballo, F., & Ossandón, J. (2008). Performing Cultural Sociology: A Conversation with Jeffrey Alexander. European Journal of Social Theory, 11(4), 523–542. https://doi.org/10.1177/1368431008097010

van Den Haak, M., & Wilterdink, N. (2019). Struggling with distinction: How and why people switch between cultural hierarchy and equality. European Journal of Cultural Studies, 22(4), 416–432. https://doi.org/10.1177/1367549419861632