Emne

Ansvarlig innovasjon og entreprenørskap (MEN260)

Temaet for emnet er hvordan innovasjon og entreprenørskap både kan bidra til bærekraft og hvordan forståelsen av hva som er bærekraftig, endres over tid, kontekst og ut fra hvilket perspektiv på bærekraft som legges til grunn. Emnet er forankret i en prosessuell forståelse av virkeligheten. Ulike problemstillinger reises: hvordan blir produkter, prosesser og løsninger bærekraftige? Hvordan kan sosial innovasjon bidra til å løse sosiale utfordringer og hvordan blir sosial innovasjon fortolket av ulike aktører? Hvordan fører endringer i rammebetingelser og ytre faktorer til at organisasjoner må revurdere sine aktiviteter i relasjon til bærekraft? Hvordan kan organisasjoner utvikle praktiske strategier for bærekraftighet?


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2020-2021. Merk at det kan komme endringer.

Se emnebeskrivelse og eksamens-/vurderingsinfo for dette studieåret (2024-2025)

Semesters

Fakta

Emnekode

MEN260

Vekting (stp)

10

Semester undervisningsstart

Høst

Undervisningsspråk

Engelsk

Antall semestre

1

Vurderingssemester

Høst

Innhold

Emnet vil bestå av 4-6 tematiske heldagssamlinger. Gjennom samlingene vil studentene jobbe med aktuelle problemstillinger. Aktiv deltakelse på samlingene forutsettes for å få utbytte av kurset

Eksempler på temaer er:

  • sosial innovasjon
  • livsløpsanalyser
  • hvordan kan ulike krav til bærekraft håndteres og balanseres?
  • hvordan kan endringer i rammebetingelser både gir nye muligheter, og endre bærekraften til eksisterende løsninger?

Det må være minst 5 oppmeldte studenter for at emnet skal arrangeres det aktuelle semesteret.

Merk at enkelte valgemner vil kunne rullere, det kan derfor variere fra år til år hvilke valgemner som tilbys.

Læringsutbytte

Læringsutbytte:

Kunnskap: Etter gjennomført emne forventes studentene å ha kunnskap om hva innovasjon og entreprenørskap er og hvordan bærekraft stiller stadig nye krav til hva som kan forstås som bærekraftige innovasjoner. Studentene skal ha opparbeidet seg kunnskap om ulike forståelser og perspektiver på bærekraft, og at det som isolert sett er bærekraftig, noen ganger ikke er bærekraftig i et større perspektiv. Studentene skal også opparbeide en prosessuell forståelse av virkeligheten, og hvordan denne forståelsen kan brukes til å utforske konkrete problemstillinger og løsninger.

Ferdigheter: Studentene skal kunne kritisk vurdere ulike løsninger og mo de kan forstås som bærekraft. De skal kunne vurdere hvilke potensielle aspekter av bærekraft som ulike innovasjoner kan bringe med seg. De bør kunne utvikle praktiske strategier for hvordan små og større organisasjoner kan bidra til bærekraft gjennom sine aktiviteter.

Generell kompetanse: Emnet skal bidra til kritisk og refleksiv tenkning omkring hva vi utvikler av produkter, tjenester og arbeidsformer, og hvilket ansvar vi har for konsekvensene av innovative løsninger. Gjennom undervisningen skal studentene utvikle relasjonelle og prosessuelle forståelser av innovasjon og entreprenørskap og kunne anvende disse til å analysere ulike løsninger.

Forkunnskapskrav

Ingen

Eksamen / vurdering

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Eleni Damopoulou

Arbeidsformer

Gruppearbeid, forelesninger, diskusjoner og refleksjonsoppgaver. For å få utbytte av kurset og for å kunne gjennomføre innleveringene kreves aktiv deltakelse på samlingene. 

Åpent for

Enkeltemner ved Handelshøgskolen ved UiS
Enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet
Digitale samfunn og sosiale transformasjoner - masterstudium Bærekraftstudier - masterstudium Endringsledelse - masterstudium International Hospitality Management - Master's Degree Programme Serviceledelse i internasjonal business - masterstudium
Utveksling ved Handelhøgskolen UIS
Utveksling til Det helsevitenskapelige fakultet
Utveksling ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Utveksling ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet

Emneevaluering

Det vil bli gjennomført studentevaluering i tråd med fakultetets retningslinjer.

Litteratur

Obligatory reading1. Torfing J. Collaborative innovation in the public sector. Bd [17?]. Georgetown University Press; 2016.2. Sovacool BK. Contestation, contingency, and justice in the Nordic low-carbon energy transition. Energy Policy. 2017;102(C):569–582. doi:10.1016/j.enpol.2016.12.0453. Lester RK, Piore MJ. Conversation, communication and ambiguity. I: Innovation : the missing dimension / Richard K. Lester & Michael J. Piore. paperback edition, 2006. Harvard University Press; 2004:51–73.4. Garriga E, Melé D. Corporate Social Responsibility Theories: Mapping the Territory. Journal of Business Ethics. 2004;53(1):51–71. doi:10.1023/B:BUSI.0000039399.90587.345. Jenkins K, Mccauley D, Forman A. Energy justice: A policy approach. Energy Policy. 2017;105(C):631–634. doi:10.1016/j.enpol.2017.01.0526. Sørensen E, Torfing J. Enhancing Collaborative Innovation in the Public Sector. Administration & Society. 2011;43(8):842–868. doi:10.1177/00953997114187687. Norman DA, Verganti R. Incremental and Radical Innovation: Design Research vs. Technology and Meaning Change. Design Issues. 2014;30(1):78–96. doi:10.1162/DESI_a_002508. Raelin JA. Leadership-as-practice : theory and application. 1. utg. (Raelin JA, red.). Routledge; 2016. doi:10.4324/97813156841239. Lorino P. Pragmatism and organization studies. First edition. Oxford University Press; 2018. doi:10.1093/oso/9780198753216.001.000110. Simpson B. Pragmatism, Mead and the Practice Turn. Organization Studies. 2009;30(12):1329–1347. doi:10.1177/017084060934986111. Hutter M, Stark D. Pragmatist Perspectives on Valuation: An Introduction. I: Moments of Valuation. Oxford University Press; 2015.12. Buchan L, Simpson B. Projects-as-Practice: A Deweyan Perspective. Project Management Journal. 2020;51(1):38–48. doi:10.1177/875697281989127713. Cooper RG. Stage-gate systems: A new tool for managing new products. Business Horizons. 1990;33(3):44–54. doi:10.1016/0007-6813(90)90040-I14. Adams R, Overy P. Sustainability‐oriented Innovation: A Systematic Review. International Journal of Management Reviews. 2016;18(2):180–205. doi:10.1111/ijmr.1206815. Fuglsang L, Sørensen F. The balance between bricolage and innovation: management dilemmas in sustainable public innovation. The Service Industries Journal. 2011;31(4):581–595. doi:10.1080/02642069.2010.50430216. Simpson B, Buchan L, Sillince J. The performativity of leadership talk. Leadership. 2018;14(6):644–661. doi:10.1177/174271501771059117. Arjaliès DL, Lorino P. Understanding Organizational Creativity: Insights from Pragmatism. American Pragmatism and Organizaton. 2013;(July):131–145. https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=228553418. Aldrich HE. Organizations evolving. 2nd ed. (Ruef M, red.). Sage Publications; 2006.19. Rylander Eklund A, Simpson B. The Duality of Design(ing) Successful Projects. Project management journal. 2020;51(1):11–23. doi:10.1177/875697281988811720. Cloutier C, Langley A. What Makes a Process Theoretical Contribution? Organization Theory. 2020;1(1):263178772090247–. doi:10.1177/263178772090247321. Robert Burgelman. Strategy is destiny. I: Strategy is destiny : how strategy-making shapes a company’s future. Free Press; 2002:XXI, 436 s.Supplerende litteratur (ikke obligatorisk)22. Hatcher G, Simpson B. Humour processes for creative engineering design. DS 84: Proceedings of the DESIGN 2016 14th International Design Conference. Published online 2016:1025–1034. https://www.designsociety.org/publication/38913/HUMOUR+PROCESSES+FOR+CREATIVE+ENGINEERING+DESIGN23. Raelin JA. Leadership-as-practice : theory and application. 1. utg. (Raelin JA, red.). Routledge; 2016. doi:10.4324/978131568412324. Garud R, Tsoukas H (red. . The emergence of novelty in organizations. First edition. (Tsoukas H, Langley A, Simpson B, Raghu G, red.). Oxford University Press; 2015.25. Stark D. The sense of dissonance : accounts of worth in economic life. (Lukács J, Girard M, Beunza D, red.). Princeton University Press; 2009.26. Cooper R. What’s Next? After Stage-Gate. Research-Technology Management. 2014;57(1):20–31. doi:10.5437/08956308X5606963
Emnebeskrivelsen er hentet fra Felles studentsystem Versjon 1