Rusproblematikk og psykiske helseutfordringer - grunnlagsforståelser (MRP110)

I emnet integreres sentrale begreper innen fagfeltene rus- og psykisk helsearbeid som felles tematikk, men også hver for seg. Emnet tar for seg ulike kunnskapsgrunnlag i et historisk og kulturelt perspektiv og knytter dette til dagens lovgivning og helsepolitiske føringer, slik at studenten kan reflektere kritisk over utfordringer av både etisk, kunnskapsmessig og samfunnsmessig karakter.

Det blir arbeidet med ulike terminologier og sentrale diskurser i fagfeltene rus- og psykisk helsearbeid, både i sammenheng og hver for seg. En vil gå inn på bakgrunn for og kjennetegn ved ulike psykiske lidelser, diagnostikk, samt virkning og skadevirkning av rusmidler.

Pensum utgjør ca. 800 sider

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten:

• har inngående kunnskap om utvikling og behandling av psykiske lidelser og rusproblemer i et historisk, kulturelt og politisk perspektiv
• har forskningsbasert kunnskap om hvilke konsekvenser psykiske lidelser og rusproblemer har for enkeltmennesket, familie, pårørende og samfunn
• har kunnskap om ulike lidelser og diagnostikk i psykisk helsearbeid
• har kunnskap om ulike rusmidler, virkning og skadevirkning

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan analysere ulike teoretiske perspektivers styrke og svakhet som kunnskapsgrunnlag innen rus- og psykisk helsearbeid
• kan analysere sammenhenger mellom psykiske lidelser og rusproblemer i relasjon til biologiske, psykologiske og sosiokulturelle forhold
• kan reflektere kritisk omkring problemstillinger knyttet til psykisk helse og rusproblematikk, både hver for seg og i sammenheng
• kan systematisere og formidle forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i teoretisk og praktisk sammenheng
• kan kommunisere faglige problemstillinger innen fagfeltet rus- og psykisk helsearbeid i en vitenskapelig og profesjonell sammenheng, overfor allmenheten og innen helsepolitikk.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Forelesninger, gruppearbeid og individuelt arbeid. Studentaktiv metodikk og tett dialog mellom student og lærer er bærende elementer i den pedagogiske arbeidsformen. 

Fagnotat i følge oppgitt tekst.

Studenter med studierett på:

Master i rus- og psykisk helsearbeid

Obligatorisk litteratur ca. 800 sider

Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum.

Bøker - obligatorisk

 Evjen, R., T. Øiern, and K.B. Kielland, ed. (2012): Dobbelt opp, Oslo: Universitetsforl. (106 sider)

Hauge, R.( 2009): Rus og rusmidler gjennom tidene.  Oslo: Universitetsforl. (s.13-86 og s.187-234, totalt 120 sider 

Haugsgjerd, S., et al.ed,3. utg. .( 2009):  Perspektiver på psykisk lidelse : å forstå, beskrive og behandle. , Oslo: Gyldendal akademisk. (s.14-146, 182-222, 239-259, 280-310 og 353-273, totalt 243 sider)

Mørland, J. and H. Waal, (201): Rus og avhengighet.  Oslo: Universitetsforlaget.( s. 17 -76, 304-319 og 340-355, totalt 78 sider)

Norvoll, R. (2013): Samfunn og psykisk helse: Samfunnsvitenskapelige perspektiver. : Gyldendal Akademisk. (s.13-98 og 117-187, totalt 153 sider)

Pedersen, W., 3. utg. ed. (2015): Bittersøtt : nye perspektiver på rus og rusmidler.  Oslo: Universitetsforl.(157 sider)

Artikler - tilleggslitteratur

Asher, C. J., & Gask, L. (2010). Reasons for illicit drug use in people with schizophrenia: Qualitative study. BMC psychiatry, 10(1), 94.

Bourgois, P. (2000). Disciplining addictions: The bio-politics of methadone and heroin in the United States. Culture, medicine and psychiatry, 24(2), 165-195.

Bramness, J. (2009). Nevrobiologisk forståelse av rusmiddelproblemer. I. Utposten(4), 22-26.

Grønnestad, T. E., & Lalander, P. (2015). The Bench: An open drug scene and its people. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 32(2), 165-182.

Grønnestad, T. E., & Sagvaag, H. (2016). Stuck in limbo: illicit drug users' experiences with opioid maintenance treatment and the relation to recovery. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 11.

Sandberg, S., & Pedersen, W. (2008). "A magnet for curious adolescents": The perceived dangers of an open drug scene. International Journal of Drug Policy, 19(6), 459-466.

Selbekk, A. S., & Sagvaag, H. (2016). Troubled families and individualised solutions: an institutional discourse analysis of alcohol and drug treatment practices involving affected others. Sociology of Health & Illness, 38(7), 1058-1073.

Selbekk, A. S., Sagvaag, H., & Fauske, H. (2015). Addiction, families and treatment: a critical realist search for theories that can improve practice. Addiction Research & Theory, 23(3), 196-204.

Waal, H., Clausen, T., Gjersing, L., & Gossop, M. (2014). Open drug scenes: responses of five European cities. BMC Public Health, 14(1), 853.

Young, S. L., & Ensing, D. S. (1999). Exploring recovery from the perspective of people with psychiatric disabilities. Psychiatric Rehabilitation Journal, 22(3), 219.