Barns språkutvikling og språklæring - nettbasert (VBS211)

Kandidaten har

• Forskningsbasert kunnskap om ulike teoretiske perspektiver på barns språkutvikling og språklæring, inkludert kritisk refleksjon. I dette inngår også perspektiver på barns forventede språkutvikling og arbeid med språkstimulering (og da særlig leseaktiviteter, lek og samtalen) fra tidlig barneår.
• Kunnskap om hvordan oppdage og iverksette tiltak for barn som av ulike grunner trenger ekstra støtte i sin språkutvikling og inkludering av disse barna i barnehagens pedagogiske arbeid.
• Omfattende kunnskap om flerspråklig utvikling: Hvordan barnehagen kan støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og fremme barns norskspråklige kompetanse.
• Inngående kunnskap om vurdering av kvalitet på arbeid med språk i barnehagen. Her inngår også kunnskap om det å bygge kompetanse i eget personale.
• Kunnskap om hvordan gjennomføre tiltak som styrker læring, kommunikasjon og sosiale relasjoner hos alle barn.

Ferdigheter:

Kandidaten kan

• Kritisk vurdere forskningslitteratur fra ulike kunnskaps- og forskningstradisjoner
• Planlegge, gjennomføre og vurdere barnehagens språkarbeid, i lys av teorier og forskning på feltet
• Bruke observasjon, dokumentasjon og kartlegging for å iverksette tiltak - for det enkelte barn og for barnegruppen som helhet
• Knytte beskrivelser av praksis til teori og reflektere teoribasert rundt disse beskrivelsene
• Formidle faglig kunnskap skriftlig og muntlig

Kompetanse:

Kandidaten kan

• Kritisk vurdere ny kunnskap om barns språkutvikling og språklæring i lys av barnehagens fagområder og verdigrunnlag
• Analysere og vurdere behov for, samt iverksette tiltak for å utvikle arbeidet med barns språklæring i barnehagen

Høst:

To arbeidskrav

Praksisarbeid: deling av kunnskap i eget kollegium, utprøving, skriftlig rapport 1500 ord.

Fagtekst 1500 ord. Valgt tema. Veiledning gis.

Vår:

To arbeidskrav

Praksisarbeid: skriftlig rapport 1500 ord.

Fagtekst 1500 ord. Valgt tema. Veiledning gis.

Fagperson(er)

Studieprogramleder:

Faglærer:

Studiekoordinator:

Faglærer:

Faglærer:

Faglærer:

Emneansvarlig:

Faglærer:

Studiekoordinator:

Studenten får introduksjon i pensumslitteratur gjennom nettforelesninger. Parallelt med selvstudium i pensumslitteratur kan studenten gjennomføre skriftlige refleksjonsspørsmål og delta i diskusjoner på nett. Det skal gjennomføres to praksisarbeid, som også er definert som arbeidskrav, og disse kombinerer utprøving av metoder og teori i egen praksis med skriftliggjøring av faglige refleksjoner. I tillegg til praksisarbeid har studentene skriving av fagtekst.

Studentene er organisert i grupper på 7-10 studenter som følges opp av en fast faglig veileder. Gruppene deltar i flere gruppeaktiviteter; som faglig skriftlige diskusjoner online og faglige videokonferansene. Det gjennomføres egne felles (hele studentgruppen) videokonferanser hvor man går gjennom arbeidskrav og praksisarbeid og hvor studentene kan stille spørsmål direkte. Opptak av videokonferansen vil ligge tilgjengelig for alle studenter i to uker.

Studentene følges opp med skriftlig tilbakemelding på obligatoriske krav.

Bergersen, O. (Red.). (2016). Barns flerkulturelle steder : kulturskaping, retorikk og barnehageutvikling. Universitetsforl.Alstad, G. T. (2018). Creating challenging language learning spaces in multilingual early childhood education contexts. I T. O. Engen, Norwegian perspectives on education and cultural diversity (Bd. [4?], s. s. 160–182). Cambridge Scholars Publishing.Alvestad, M. (2019). Kvalitet i barnehagen : rapport fra dybdestudien i det longitudinelle forskningsprosjektet Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN): Bd. nr. 85 (Elisabeth Bjørnestad, K. L. Velde, I. B. E. Tungland, J. B. Storli, E. Myrvang, & L. Gjems, Red.). Universitetet i Stavanger. https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/2630132Aukrust, V. G. (2018). Å lære språk i barnehagen : kvaliteter ved barns samhandling med voksne og jevnaldrende som fremmer språklæring. Cappelen Damm akademisk.Lov om barnehager (barnehageloven). (u.å.). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64Bele, I. V. (red. . (2008). Språkvansker : teoretiske perspektiver og praktiske utfordringer. Cappelen akademisk.Bishop, D. V. M. (2016). CATALISE: A Multinational and Multidisciplinary Delphi Consensus Study. Identifying Language Impairments in Children.(Report). 11(7), e0158753. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0158753Birkeland, L. (2014). Den skrivende barnehagelærer : om profesjonalitet og praksis (A. Solli, Red.). Fagbokforlaget.Bishop, D. V. M. (2017). Phase 2 of CATALISE: a multinational and multidisciplinary Delphi consensus study of problems with language development: Terminology. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 58(10), 1068–1080. https://doi.org/10.1111/jcpp.12721Bjerkan, K. M. (2013). Ordforråd hos flerspråklige barn : pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Gyldendal akademisk.Bjørnestad, E. (2018). Quality in Norwegian childcare for toddlers using ITERS-R. European Early Childhood Education Research Journal, 26(1), 111–127. https://doi.org/10.1080/1350293X.2018.1412051Bøyesen, L. (2014). Betydningen av morsmålsferdigheter og sammenhengen mellom første- og andrespråket - En kritikk av Melby-Lervåg og Lervågs artikkel Hvilken betydning har morsmålsferdigheter for utviklingen av leseforståelse og dets underliggende komponenter på andrespråket? En oppsummering av empirisk forskning i Norsk Pedagogisk Tidsskrift (2011). Norsk pedagogisk tidsskrift, 04, 286–297.Arbeid med gryende litterasitet i overgangen fra barnehage til skole. (2018). I Gunhild Tomter Alstad & A. M. V. Danbolt, Litterasitet og flerspråklighet : muligheter og utfordringer for barnehage, skole og lærerutdanning (s. s. 141–164). Fagbokforl.Egeberg, E. (2016). Minoritetsspråk og flerspråklighet : en håndbok i utredning og vurdering (2. utg.). Cappelen Damm akademisk.Evensen Hansen, J. (2018). Characteristics of educational language practices observed in four toddler groups in Norwegian ECEC. International Journal of Early Years Education, 1–15. https://doi.org/10.1080/09669760.2018.1548347Fodstad, C. D. (2018). «Det handler ikke om å finne fem feil!» - Om kartlegging av språk i barnehagen. I I. Alfheim, M. Semundseth, C. B. Ø. Munch, & C. D. Fodstad (Red.), Språklæring det siste året i barnehagen (s. 217 s.). Universitetsforl.Gabrielsen, N. og O. (2014). Det gode grunnlaget. I K. og T. Lundetræ, Å lykkes med lesing : tidlig innsats og tilpasset leseopplæring (s. 279 s.). Gyldendal akademisk.Garmann, N. G., & Sandvik, M. (2017). Meningsfulle samtaler i barnehagen. I Å. M. Ommundsen & N. G. Garmann (Red.), Danne og utdanne : litteratur, språk og samtale (s. 228 s.). Novus.Gjems, L. (2011). Hverdagssamtalene - barnehagens glemte læringsarena? I G. Løkken (Red.), Barns læring om språk og gjennom språk : samtaler i barnehagen (s. 234 s.). Cappelen Damm akademisk.Gjems, Liv. (2016). Barnehagens arbeid med tidlig litterasitet - på barns vilkår. Fagbokforl.Grøver, V. (2018). Bilingual preschool children’s second-language vocabulary development: The role of first-language vocabulary skills and second-language talk input. International Journal of Bilingualism, 22(2), 234–250. https://doi.org/10.1177/1367006916666389Grøver, Vibeke, Rydland, V., Gustafsson, J.-E., & Snow, C. E. (2020). Shared Book Reading in Preschool Supports Bilingual Children’s Second-Language Learning: A Cluster-Randomized Trial. Child development. https://doi.org/10.1111/cdev.13348Gunhild Kvåle. (2020). Er det riktige det viktige? Literacy-syn og kvalitetstrekk i kommersielle abc-apper for norskspråklige førskolebarn. Nordic Journal of Literacy Research, 6(1), 6–25. https://doi.org/10.23865/njlr.v6.1746Hansen, J. E., & Broekhuizen, M. L. (2019). Quality of the Language-Learning Environment and Vocabulary Development in Early Childhood. Scandinavian Journal of Educational Research, 1–16. https://doi.org/10.1080/00313831.2019.1705894Hilde Hofslundsengen, Sigrid Bøyum, & Kjersti Sandnes Haukedal. (2017). Dialogisk lesing som metode i barnehagen for å styrke barns språkferdigheter på andrespråket. Nordic Journal of Literacy Research, 3(0), 1–16. https://doi.org/10.23865/njlr.v3.724Hoel, T. (2013). Cultural features of performance in Norwegian children’s narratives. Nordisk Barnehageforskning, 6. https://doi.org/10.7577/nbf.473Hoel, T., & Tønnessen, E. S. (2019). Organizing Shared Digital Reading in Groups: Optimizing the Affordances of Text and Medium. AERA Open, 5(4), 14. https://doi.org/10.1177/2332858419883822Justice, L. M. (2018). Linguistic environment of preschool classrooms: What dimensions support children’s language growth? Early childhood research quarterly., 42, 79–92.Jæger, H. (2019). Flerspråklighet og teknologi. Tre barn hører sitt eget språk på iPad. I A.-H. L. Waterhouse, M. Sandvik, & H. Jæger (Red.), Digitale barnehagepraksiser : teknologier, medier og muligheter (1. utgave, s. 256 sider). Cappelen Damm akademisk.Lonigan, C. J. (2008). Executive summary. I National Institute for Literacy, Developing early literacy : Report of the national early literacy panel (s. v–xii). National Institute for Literacy. https://lincs.ed.gov/publications/pdf/NELPReport09.pdfLuniewska, H. (2016). Is there a road to universal assessment of lexical knowledge in multilingual children? Cross-cultural aspects of cross-linguistic lexical tasks. I Helt fabelaktig! : festskrift til Hanne Gram Simonsen på 70-årsdagen (s. 147, s. XIX, 305). Novus.Mangen, A., & Hoel, T. (2017). Samtalebasert lesing med bok eller nettbrett ; gjør mediet en forskjell? Norsk pedagogisk tidsskrift, 101(4), 339–351.Melby-Lervåg, M. og L. (2018). Språklig utvikling hos barn fra null til fem år. I V. Glaser, Utvikling, lek og læring i barnehagen : forskning og praksis (2. utg., s. s. 151–172). Fagbokforl.Melby-Lervåg, M. (2011). Hvilken betydning har morsmålsferdigheter for utviklingen av leseforståelse og dets underliggende komponenter på andrespråket? – En oppsummering av empirisk forskning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 05, 330–343.Nordahl, T. (2016). Bruk av kartleggingsresultater i forbedringsarbeid (D. Keeping, L. S. Hansen, & T. Eidnes, Red.). Gyldendal akademisk.Olsen, T. M. (2015). Utelek som språklæringsarena. I S. Kibsgaard, Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv (s. s. 63–79). Fagbokforl.Rogde, K. (2016). Improving the General Language Skills of Second-Language Learners in Kindergarten: A Randomized Controlled Trial. Journal of Research on Educational Effectiveness, 9(sup1), 150–170. https://doi.org/10.1080/19345747.2016.1171935Ryen, E. (2015). Tidlig flerspråklighet - myter og realiteter. NOA : norsk som andrespråk, 31(1-2), 195–217.Snow, C. (2006). What Counts as Literacy in Early Childhood? I K. McCartney, Blackwell Handbook of Early Childhood Development. Blackwell Publishing Ltd. https://doi.org/10.1002/9780470757703.ch14Snowling, M. J., & Hulme, C. (2016). Language profiles and literacy outcomes of children with resolving, emerging, or persisting language impairments. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 57(12), 1360–1369. https://doi.org/10.1111/jcpp.12497Stangeland, E. B. (2017). The impact of language skills and social competence on play behaviour in toddlers. European Early Childhood Education Research Journal, 25(1), 106–121. https://doi.org/10.1080/1350293X.2016.1266224Stangeland, E. S. (2014). Barn vi skal være spesielt oppmerksomme på i begynneropplæringen. I K. Lundetræ, Å lykkes med lesing : tidlig innsats og tilpasset leseopplæring (s. s. 68–91). Gyldendal akademisk.Stangeland, E. (2018). Gender Differences in Toddlers’ Language and Participation in Language Activities in Norwegian ECEC Institutions. European Early Childhood Education Research Journal, 26(3), 375–392. https://doi.org/10.1080/1350293X.2018.1463905Vibeke Glaser (1961-) (redaktør/forfatter). (2018). Utvikling, lek og læring i barnehagen : forskning og praksis (M. B. Drugli, I. Størksen, & V. Glaser, Red.; 2. utg.). Fagbokforl.Zachrisen, B. (1983). Kultursensitiv omsorg i barnehagen. Barn, 35(2-3), 105–119. https://www.ntnu.no/ojs/index.php/BARN/issue/view/340Østergaard, W. (2018). At tænke i sprogbrugssituationer for at udvikle børns mundtlige sprog. Viden om literacy, 23, s. 42–49. https://www.videnomlaesning.dk/media/2422/23_winnie-ostergaard.pdfHagen, Å. M., Melby‐Lervåg, M., & Lervåg, A. (2017). Improving language comprehension in preschool children with language difficulties: a cluster randomized trial. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 58(10), 1132–1140. https://doi.org/10.1111/jcpp.12762Lervåg, A., Hulme, C., & Melby-Lervåg, M. (2018). Unpicking the Developmental Relationship Between Oral Language Skills and Reading Comprehension: It’s Simple, But Complex. Child development, 89(5), 1821–1838. https://doi.org/10.1111/cdev.12861Dolean, D., Melby-Lervåg, M., Tincas, I., Damsa, C., & Lervåg, A. (2019). Achievement gap: Socioeconomic status affects reading development beyond language and cognition in children facing poverty. Learning and instruction, 63, 101218–. https://doi.org/10.1016/j.learninstruc.2019.101218Kleppe, R. (2018). Characteristics of staff-child interaction in 1-3-year-olds’ risky play in early childhood education and care. Early Child Development and Care, 188(10), 1487–1501. https://doi.org/10.1080/03004430.2016.1273909Anbefalt litteraturJebsen, J. K. (red. . (2018). Barnehageloven og forskrifter : med forarbeider og tolkninger. Pedlex.Klinkenberg, J. E. (2017). Lesevansker ; oppsummering av ny forskning. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 54(9), 834–843.Lenes, R. (1201). Hva er «Playful learning» og hvordan passer denne tilnærmingen med den norske rammeplanen? Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/barnehage-barnehagelaererutdanning-pedagogikk/hva-er-playful-learning-og-hvordan-passer-denne-tilnaermingen-med-den-norske-rammeplanen/145570Rydland, V. og A. (2009). Barnehagens kvalitet og skolefaglig læring ; en kunnskapsoversikt. Norsk pedagogisk tidsskrift, 93(3), 178–188.Tangen, R. (2010). «Beretninger om beskyttelse» ; etiske dilemmaer i forskning med sårbare grupper - barn og ungdom. Norsk pedagogisk tidsskrift, 94(4), 318–329.Tangen, R. (2008). Listening to children’s voices in educational research: some theoretical and methodological problems. European Journal of Special Needs Education, 23(2), 157–166. https://doi.org/10.1080/08856250801945956Utdanningsdirektoratet. (2017). Veilederen Spesialpedagogisk hjelp, sist endret 29.03.2017. Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialpedagogisk-hjelp/Spesialpedagogisk-hjelp/

Nyttige lenkerTid for lek og tid for læring - Bedre innhold i barnehagen. Meld. St. 19 (2015–2016). (2016). Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20152016/id2479078/Til barnas beste : ny lovgivning for barnehagene [elektronisk ressurs]: Bd. NOU 2012:1. (2012). Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning. http://www.regjeringen.no/id669113Rammeplan for barnehagen. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (u.å.). Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/rammeplanOrganisation for Economic Co-operation and Development (Corporate Author). (2012). Starting strong III [electronic resource] : a quality toolbox for early childhood education and care. (Organisation for Economic Co-operation and Development., Red.). OECD.