Emne

Politisk teori (BST115)

Emnet gir ei innføring i aktuelle ideologiar eller det vi i statsvitskapen kallar politisk teori. Det vert lagt mest vekt på ny politisk teori.


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2013-2014

Se emnebeskrivelse og eksamens-/vurderingsinfo for dette studieåret (2024-2025)

Semesters

Fakta

Emnekode

BST115

Vekting (stp)

10

Semester undervisningsstart

Høst

Undervisningsspråk

Norsk

Antall semestre

1

Vurderingssemester

Høst

Innhold

Emnet gjeld ulike filosofiske perspektiv på kva som er rettferdig politikk. Det handlar om korleis tenkjarar i den politiske historia samt viktige moderne tenkjarar har argumentert om korleis samfunnet bør vere. Ulike idear om ein rettferdig bruk av statsmakta utgjer evalueringsstandardar ein kan bruke for å vurdere aktuell politikk. Liberal teori står sentralt. .Det vert også presentert retningar som frå ulike vinklar utfordrar den liberale politiske teorien. Aktuelle kontroversar i politisk teori vert belyst og drøfta.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

Studenten skal ved studieslutt kunne

·  gjere greie for sentrale tema i den politiske tenkingas historie

· gjere greie for hovudretningar innanfor moderne politisk teori

  • vite om korleis dei mest sentrale politiske verdiane er grunngjevne

Ferdigheiter:

Studenten skal ved studieslutt kunne

· bruke politisk teori i analyse av aktuelle politiske tema

· skriftleg framstelle eit aktuelt emne i lys av relevant politisk teori

  • drøfte eit emne sjølvstendig ved å bruke omgrep frå politisk teori

Generell kompetanse:

Etter å ha fullført emnet skal den lærevillige studenten

  • ha ei vidare forståing av krav om autonomi og deltaking
  • ha tileigna seg danning ved å forstå sentrale rettferdsidear i vår politiske kultur

Forkunnskapskrav

Ingen

Eksamen / vurdering

Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel Exam system Withdrawal deadline Exam date
Hjemmeeksamen 1/1 3 Dager Bokstavkarakterer Alle Inspera assessment 01.11.2013


Heimeeksamen over tre dagar med oppgitt problemstelling. Omfang: 3000 ord. Det er krav om obligatorisk deltaking i oppgåveseminar før oppmelding til eksamen (sjå dette punkt).

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Seminarer, Gruppearbeid
Alle må ha deltatt i gruppe og framlagt gruppearbeid (maks 3000 ord) og ha deltatt i kommentatorgruppe. Gruppearbeidet er eksamensførebuande.

Fagperson(er)

Arbeidsformer

Arbeidsformene består av forelesingar og oppgåveskrivingsseminar. Nokon forelesingar byggjer på føregåande gjennomgått stoff. Det vert forventa at studentane følgjer progresjonen i opplegget og arbeider sjølvstendig med stoffet gjennom heile emneperioden.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Demokratiteori og politisk teori (BST110_1) , Politisk teori (BST115_1) 10

Åpent for

Statsvitenskap - bachelorstudium
Enkeltemner ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet
Lektorutdanning for trinn 8-13

Emneevaluering

Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanlegvis gjennom skjema og/eller samtaler etter gjeldande retningslinjer.

Litteratur

Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/pensum. Eventuelle justeringer publiseres på It´learning seneste innen semesterstart.

 

Pensumbøker (til sal i bokhandlen UiS):

Dahl, Robert A. (1998). On Democracy. New Haven and London: Yale University Press. S.1-80. 80 sider.

Kymlicka,W. (2002). Contemporary Political Philosophy Second edition. Oxford UK: Oxford University press. Kapittel 5 (Marxism), 7 (Citizenship theory), kapittel 8 (Multiculturalism) og 9 (Feminism); side 166-202 og 284-420. 171 sider.

Pedersen, Jørgen (red.) (2010). Moderne politisk teori. Pax forlag. Innledning; kapittel 1-5, 7, 8. Side 7-141, 165-205. 175 sider.

Swift, Adam (2006). Political philosophy. A Beginner´s Guide for Students and politicians. (2. Utg). Polity. 184 sider.

Østerud, Øyvind (2007 (1991)). Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. 4.utgave. Universitetsforlaget. Kapittel 17. Side 182-193. 11 sider.

I tillegg: Artiklar samla i kompendium som vert seld hjå Invivo.

KOMPENDIUM - POLITISK TEORI

1. Tema i den politiske idehistorien I: Hobbes og Locke

* Locke, John (2009): «Annen avhandling om borgerstyret», i; Lars Svendsen (red.), Liberalisme. Oslo: Universitetsforlaget, ss. 19-44.

* Malnes, Raino og Midgaard, Knut (2009): «Thomas Hobbes - anarki, kontrakt og absolutt makt», Politisk tenkning. Oslo: Universitetsforlaget (3. utg.), ss. 84-91.

* Malnes, Raino og Midgaard, Knut (2009): «John Locke ¿ fra naturtilstanden til samfunnstilstanden», Politisk tenkning. Oslo: Universitetsforlaget, ss. 92-99.

* Malnes, Raino og Midgaard, Knut (2009): «Montesquieu - Konstitusjonell maktfordeling», Politisk tenkning. Oslo: Universitetsforlaget, ss. 177-183.

2. Tema i den politiske idehistorien II: Rousseau, Kant og Mill

* Kant, Immanuel (2009): «Om ordtaket: «Det kan være riktig i teorien, men duger ikke i praksis»», i; Lars Svendsen (red.), Liberalisme. Oslo: Universitetsforlaget, ss. 59-73.

* Malnes, Raino og Midgaard, Knut (2009): «Jean-Jacques Rousseau - individuell vilje og allmennviljen», Politisk tenkning. Oslo: Universitetsforlaget, ss. 100-107.

* Malnes, Raino og Midgaard, Knut (2009): «Immanuel Kant - fra det kategoriske imperativ til politisk rettferdighet», Politisk tenkning. Oslo: Universitetsforlaget, ss. 124-132.

* Malnes, Raino og Midgaard, Knut (2009): «John Stuart Mill - individuell frihet og politisk demokrati», Politisk tenkning. Oslo: Universitetsforlaget, ss. 155-165.

* Mill, John Stuart (1859/2009): Om Friheten (kap. 1. «Innledning»), i; Lars Svendsen (red.), Liberalisme. Oslo: Universitetsforlaget, ss. 177-188.

3. Kommunitarisme og republikanisme

Bell, Daniel (2012): «Communitarianism», Stanford Encyclopedia of Philosophy. (Spring 2012 Edition), Edward N. Zalta (red.), URL = <http://plato.stanford.edu/archives/spr2012/entries/communitarianism/>.

Lovett, Frank (2012): "Republicanism", Stanford Encyclopedia of Philosophy. (Spring 2012 Edition), Edward N. Zalta (red.), URL = <http://plato.stanford.edu/archives/spr2012/entries/republicanism/>.

 

4. Toleranse og ytringsfrihet

* Bangstad, Sindre og Vetlesen, Arne Johan (2011): "Ytringsfrihet og ytringsansvar", Nytt Norsk Tidsskrift, 28(4): 334-346.

* Dworkin, Ronald (2009): "Foreword", in I. Hare and J. Weinstein (eds.), Extreme Speech and Democracy. Oxford: Oxford University Press, pp. v-ix.

Ekeli, Kristian Skagen (2012): "Liberalism and Permissible Suppression of Illiberal Ideas",Inquiry, 55(2): 171-193 (Obligatorisk pensum: ss. 171-177).

* Horton, John (1998). "Toleration", i E. Craig (red.), Routledge Encyclopedia of Philosophy.

London: Routledge. Nedlastet 9. August 2008 fra http://www.rep.routledge. Com/article/S061.

* Jones, Peter (1998). "Freedom of Speech", i E. Craig (red.), Routledge Encyclopedia of

Philosophy. London: Routledge. Nedlastet 9. august 2008 fra http://www.rep.routledge. Com/article/S008.

* Mill, John Stuart (1859/1991): On Liberty (kap. 2. "Of the Liberty of Thought and Discussion"), i; John Gray (red.), John Stuart Mill. On Liberty and Other Essays. Oxford: Oxford University Press, ss. 20-63 (Obligatorisk pensum: ss. 20-22; 40-43; 58-63).

Sunstein, Cass (1995). "Is Violent Speech a Right?", The American Prospect, 23 June, 1995.

Tuastad, Svein (2012): "Ytringsfridom og hat", Nytt Norsk Tidsskrift, 29(1): 117-118.

Waldron, Jeremy (2010): "Dignity and Defamation: The Visibility of Hate", Harvard Law Review, 123(7): 1597-1657 (Obligatorisk pensum: ss. 1597-1600; 1609-1614; 1617-1650).

5. Til tema: Demokratiets standard og nyliberalisme

Langhelle, Oluf (1998). "Liberalisme og demokrati. Hayek, Dahl og Rawls", I K. Midgaard og B.E. Rasch (red.). Demokrati ¿vilkår og virkninger. Bergen: Fagbokforlaget.

6. Til tema: Radikal politisk tenking (grøn politikk)

O´Neill, Michael. New Politics, Old Predicaments: The Case of the European Greens. The Political Quarterly, 68(1). Pp 50-67.

Emnebeskrivelsen er hentet fra Felles studentsystem Versjon 1