Forskningsmetode og vitenskapsteori (MID400)

Fellesdelen (10 stp) inneholder tre hovedområder: (i) kvalitative metoder, (ii) kvantitative metoder og (iii) forskningsetikk.  I kvalitative metoder legges det vekt på metodologisk grunnlag, metodiske tilnærminger for innsamling og analyse av data, for presentasjon av funn og for vurdering av forskningens troverdighet og gyldighet. I kvantitative metoder legges det vekt på metoder for utvelging, innsamling og analyse av data i tverrsnittsundersøkelser, langsgående undersøkelser og komparative undersøkelser. Vitenskapsteoretiske tema inngår i undervisningen i kvalitative og kvantitative metoder. Forskningsetikk inngår som et eget tema i emnet. Her legges det vekt på forskningsetiske retningslinjer, inkl. ivaretakelse av personvern, samt forskningsetiske refleksjoner og avveiinger i konkrete forskningsprosjekt. Kurs i SPSS og Nvivo inngår i fellesdelen. Studentene skal ta begge disse kursene.

Idrettsvitenskap spesifikk (5 stp) Den fagspesifikke delen er sentrert rundt idrettsvitenskapens forskningstradisjon, og omfatter analyser av publiserte artikler/tekster med tanke på å klargjøre metodologiske forutsetninger for kunnskapsproduksjonen i faget. Videre vil en i dette emnet kaste lys over og vurdere ulike forskningsdesign og metoder som er anvendt i idrettsvitenskap.

Kunnskap

Kandidaten skal ha:

• ha inngående kunnskap om forskningsprosesser innen kvalitative og kvantitative metoder og om ulike forskningstradisjoner innenfor idrettsvitenskap.
• kunne analysere idrettsvitenskaplige problemstillinger med utgangspunkt i vitenskapsteoretiske posisjoner og forskningsfeltets egenart og plass i samfunnet.

Ferdigheter

Kandidaten skal kunne:

• utarbeide og begrunne et metodologisk og praktisk metodisk grunnlag for et selvstendig masterprosjekt.
• analysere og vurdere vitenskapelige arbeider knyttet til ulike idrettsvitenskapelige tradisjoner.
• bruke relevante forskningsmetoder og redskaper på en selvstendig måte.

Generell kompetanse

Kandidaten skal kunne:

• analysere og reflektere over vitenskapelige kunnskapsproduksjon generelt og i idrettsvitenskap spesielt.
• vurdere forskningsetiske problemstillinger generelt og dokumentere at etiske retningslinjer er ivaretatt i eget vitenskapelig arbeid.

Det er obligatoriske arbeidskrav i fellesdelen (10 sp.) og i den fagspesifikke del en (5 sp.).

Fellesdel, 10 sp: Arbeidskrav i kvalitative og kvantitative metoder:

Generelle oppgaver knyttet til henholdsvis kvalitative og kvantitative metoder. Oppgavene skal besvares i grupper (3 - 4 studenter), og omfanget for hver av besvarelsene skal være 1500 - 2500 ord. Arbeidskrav i kurs i SPSS og Nvivo. Beslutning om arbeidskravet skal utføres individuelt eller i gruppe tas i det enkelte kurset, i henhold til arbeidsmåten i kurset. Vurderingsordningen er godkjent/ikke godkjent.

Fagspesifikk del, 5 sp: Analyse av to vitenskapelige artikler. Det skal utarbeides skriftlige grupperapporter på samlet 5000 ord +\- 10 %. Innledende skisse til forskningsplan for masteroppgaveprosjektet på 2500 ord +\- 10 %. Vurderingsordningen er godkjent/ikke godkjent. 

Studenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved innlevering av ny oppgave i bearbeidet form.

Alle arbeidskrav må være godkjent for å få gå opp til eksamen.

Fagperson(er)

Faglærer:

Emneansvarlig:

Faglærer:

Faglærer:

Studiekoordinator:

Kvantitative metoder og statistikk (5 sp)Bjørndal, A. (2004). Statistikk for helse- og sosialfagene (D. Hofoss, Red.; 2. utg.). Gyldendal akademisk.Creswell, J. W. (2018). Quantitative Methods. I J. D. Creswell (Red.), Research design : qualitative, quantitative & mixed methods approaches (5th edition, s. XXV, 275 sider). Sage.Kleven, T. A. (2018). Innføring i pedagogisk forskningsmetode : en hjelp til kritisk tolking og vurdering (F. Hjardemaal, Red.; 3. utg.). Fagbokforlaget.Ringdal, K. (2018). Sammensatte mål: skalaer og indekser. I K. Ringdal, Enhet og mangfold : samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode (4. utg., s. 562 s.). Fagbokforlaget.

Støtte- / referanselitteraturLund, T. (2006). Forskningsprosessen (R. Haugen, Red.). Unipub.Kvalitative metoder (5 sp)Braun, V., & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology, 3(2), 77–101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oaKvale, S. (2015a). Det kvalitative forskningsintervju (S. Brinkmann, Red.; 3. utg.). Gyldendal akademisk.Maxwell, J. A. (2009). Designing a qualitative study. I L. Bickman (Red.), The SAGE handbook of applied social research methods (2nd ed., s. pp 214–250). SAGE.Silverman, D. (2014b). What is Qualitative Research? I D. Silverman, Interpreting qualitative data (5th ed., s. XXIV, 489 s.). SAGE.Silverman, D. (2014a). Designing a Research Project. I D. Silverman, Interpreting qualitative data (5th ed.; 5th ed., s. XXIV, 489 s.). SAGE.Thagaard, T. (2018). Systematikk og innlevelse : en innføring i kvalitativ metode (5. utg.). Fagbokforlaget.Sahlström, F. (2012). Vad vet vi, vart är vi på väg? I T. O. Engen (Red.), I klasserommet : studier av skolens praksis (s. s. 17–44). Abstrakt.Ricoeur, P. (2016). The model of the text: meaningful action considered as a text. I J. B. Thompson (Red.), Hermeneutics and the human sciences : essays on language, action, and interpretation (Cambridge ; Cambridge University Press 1994). Cambridge University Press.Riessman, C. K. (2008). Looking back, looking forward. I C. K. Riessman, Narrative methods for the human sciences (s. pp 1–19). Sage Publications.Grimen, H. (Red.). (1995). Hermeneutikk: forståelse og mening. I N. Gilje, Samfunnsvitenskapenes forutsetninger : innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi (2. utg., s. 279 s.). Universitetsforlaget. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021804022StøttelitteraturNevøy, A. (u.å.). Case-studier og kvalitative forskningsdesign.ForskningsetikkDen Nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora. (2016). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (B. Hvinden, Red.; 4. utgave). De nasjonale forskningsetiske komiteene. https://www.etikkom.no/globalassets/documents/publikasjoner-som-pdf/60125_fek_retningslinjer_nesh_digital.pdfEngelstad, F. (2003). Kunnskap, makt og normer i samfunnsvitenskapene. I K. W. Ruyter, Forskningsetikk : beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn (s. s. 215–241). Gyldendal akademisk.Thagaard, T. (2013). Presentasjon av kvalitative data. I T. Thagaard, Systematikk og innlevelse : en innføring i kvalitativ metode (4. utg., s. s. 193–206). Fagbokforlaget.Kvale, S. (2015b). Etikk og intervjuundersøkelser. I S. Kvale, Det kvalitative forskningsintervju (3. utg., s. 381 s.). Gyldendal akademisk.SPSSPallant, J. (2016). SPSS survival manual : a step by step guide to data analysis using IBM SPSS (6th ed.). McGraw Hill Education.Master idrett (5sp)Ian Jones (Red.). (2010). : Collecting data I: The questionnaire survey. I Chris Gratton, Research methods for sports studies (2nd ed., s. xvi, 304). Routledge.Jackson, A. S., Mahar, M. T., Rowe, D. A., & Jackson, A. S. (Red.). (2016). Measuring physical activity. I T. A. Baumgartner, Measurement for evaluation in Kinesiology (Ninth edition., s. 1 online resource (642 pages) :). Jones & Bartlett Learning.Bloom, G. A., & Anderson, J. E. (1999). A systematic observation study of the teaching behaviors of an expert basketball coach. The Sport psychologist, 13, 157–170.Nelson, J. K. ., & Silverman, S. J. . (Red.). (2015). Qualitative Research. I J. R. . Thomas, Research methods in physical activity (7th ed., s. 353–371). Human Kinetics.Observation. (2002). I C. Robson, Real world research : a resource for social scientists and practitioner-researchers (2nd ed., s. XXII, 599 s.). Blackwell.Grydeland, M., Bergh, I. H., Bjelland, M., Lien, N., Andersen, L. F., Ommundsen, Y., Klepp, K.-I., & Anderssen, S. A. (2013). Intervention effects on physical activity: The HEIA study - a cluster randomized controlled trial. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 10(1), 17–. https://doi.org/10.1186/1479-5868-10-17Dyrstad, M., Hansen, H., Holme, M., & Anderssen, A. (2014). Comparison of Self-reported versus Accelerometer-Measured Physical Activity. Medicine & Science in Sports & Exercise, 46(1), 99–106. https://doi.org/10.1249/MSS.0b013e3182a0595fDanielsen, L. D., Giske, R., Peters, D. M., & Høigaard, R. (2019). Athletes as “Cultural Architects”: A Qualitative Analysis of Elite Coaches’ Perceptions of Highly Influential Soccer Players. The Sport Psychologist, 1–10. https://doi.org/10.1123/tsp.2018-0166Jones, G. (2002). What Is This Thing Called Mental Toughness? An Investigation of Elite Sport Performers. Journal of Applied Sport Psychology, 14(3), 205–218. https://doi.org/10.1080/10413200290103509Cushion, C. J., & Jones, R. L. (2001). A systematic observation of professional top-level youth soccer coaches.(Statistical Data Included). Journal of Sport Behavior, 24(4), 354–376.Becker, A. J. (2009). It’s Not What They Do, It’s How They Do It: Athlete Experiences of Great Coaching. International Journal of Sports Science & Coaching, 4(1), 93–119. https://doi.org/10.1260/1747-9541.4.1.93Mjåtveit, A., & Giske, R. (2017). Learning climate in physical education: Analysis of pre-service teachers’ reflections about, and facilitation of, learning climate in their own teaching. Journal of Physical Education and Sport, 17(1), 224–232. https://doi.org/10.7752/jpes.2017.01034Bauman, A., Ainsworth, B. E., Sallis, J. F., Hagströmer, M., Craig, C. L., Bull, F. C., Pratt, M., Venugopal, K., Chau, J., & Sjöström, M. (2011). The Descriptive Epidemiology of Sitting. American Journal of Preventive Medicine, 41(2), 228–235. https://doi.org/10.1016/j.amepre.2011.05.003