Datateknologi - bachelor i ingeniørfag

Datateknikk handler om å bygge komplekse IT-systemer som er til nytte for mennesker og samfunnet generelt. Noen eksempler er IT-systemene bak mobiltelefonen, nettbank, nett-tv og fildelingsnettverk. Som dataingeniør kan du jobbe med alt fra programvareutvikling til styring av datanettverk. For å kunne lage slike systemer må du tilegne deg gode kunnskaper i matematikk og mer spesialiserte tekniske fagområder.

Undervisningen foregår gjennom forelesinger, oppgaveløsning, prosjektarbeid og laboratoriearbeid. Som dataingeniørstudent vil du få grunnleggende opplæring i programmering. Blant andre viktige emner kan vi nevne webprogrammering,

databaser, websøk, kommunikasjonsnettverk og operativsystemer.

Bachelorstudiet i data er et treårig grunnstudium. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng og går over seks semestre.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Bachelorstudiet i data bygger på et godt grunnlag i matematikk og naturvitenskap, som gir de nødvendige redskap for å mestre de mer tekniske emnene som kommer senere i studiet. Slike grunnlagsfag er derfor plassert i første del av studiet. Senere i studiet blir det etter hvert større innslag av data- og elektrotekniske emner. Disse er tekniske emner, som innledningsvis gir en introduksjon til områder som er spesielt viktige for studiet.

UiS har lagt forholdene godt til rette for bachelorstudentene i data. Studentene har eget arbeidsrom/datarom, samt et sosialrom som disponeres sammen med bachelorstudentene i elektroteknikk.

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer, bruk av moderne datateknologi, praktisk laboratoriearbeid og prosjekter med tilhørende rapportskriving og dokumentering. Valgemner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet, hvor også et eventuelt utenlandsopphold kan innpasses.Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, kan utføres selvstendig eller i grupper, og har et omfang på 20 studiepoeng (sp).

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper:

30 studiepoeng fellesemner, som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram.

50 studiepoeng programemner, som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram

70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner.

30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden

En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode.

Det er lagt til rette for et internasjonalt semester i 5. semester.

Følgende fremgår av den enkelte emnebeskrivelse:

• Arbeids- og undervisningsformer
• Pensumlitteratur
• Evalueringsformer
• Vurderingsformer

Universitetet legger vekt på å kunne tilby alle studier som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen i fagfelt, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig.

Læringsutbytte

Studieplanen er utarbeidet i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for fagfeltet data. En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag, data, skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i dataingeniørfaget. Sentrale kunnskaper for alle som omfattes av studieprogram data inkluderer problemløsning, programvareutvikling og grensesnitt, samt prinsipper for oppbygging av datasystemer og datanettverk.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns og økonomifag, og har kunnskaper om hvordan disse kan benyttes i informasjonsteknologiske problemløsninger.
• Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare, og har kunnskaper om ulike konsekvenser ved bruk av informasjonsteknologi.
• Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet, samt relevante metoder og arbeidsmåter.
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis.

Ferdigheter

• Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor dataingeniørfaget og begrunne sine valg.
• Kandidaten behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Dette inkluderer ferdigheter til å: 1) Anvende operativsystemer, systemprogramvare og bygge datanettverk, 2) Utarbeide krav og modellere, utvikle, integrere og evaluere datasystemer og 3) Bruke programmeringsverktøy og systemutviklingsmiljø
• Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
• Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger der informasjonsteknologi inngår.

Generell kompetanse

• Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
• Kandidaten kan formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre denne teknologiens betydning og konsekvenser.
• Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Rammeplan

"Rammeplan for ingeniørutdanning" sitt formål er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal videre sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal også sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv, og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø.

Url:http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2011/rundskriv-f-02-11-rammeplan-for-ingenior.html?id=651375

Hva kan du bli?

Emneevaluering