Maskin - bachelor i ingeniørfag

Treårig ingeniørutdanning har som overordnet mål å utdanne ingeniører som gjennom teoretiske og tekniske kunnskaper får kompetanse til selvstendig arbeid, og som tar et ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn. Utdanningen er forskningsbasert, ligger faglig på et høyt internasjonalt nivå, og danner grunnlag for livslang læring.

Bachelorstudiet i maskin er et treårig grunnstudium. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng og går over seks semester.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Ingeniørstudiet i maskin bygger på et godt grunnlag i matematikk og naturvitenskap som gir de nødvendige redskap for å mestre de mer tekniske emnene som kommer senere i studiet.

Slike grunnlagsemner (G) er derfor plassert i første del av studiet. For å skape identitet og tilhørighet til fagfeltet maskin, er det i begynnelsen også lagt inn tekniske emner (T) som gir en introduksjon til områder som er spesielt viktige for studiet.

For hvert semester gjennom studiet blir det større innslag av maskin- og materialtekniske emner. Siktemålet er at studentene skal kunne foreta materialvalg, utvikle, designe og dimensjonere mekaniske komponenter og konstruksjoner. Det fokuseres på materialers mekaniske egenskaper, materialmekanikk og styrkeberegning.

Valgemner (V) og samfunnsfaglige emner (S) er lagt til siste del av studiet, hvor også et eventuelt utenlandsopphold kan innpasses. Bacheloroppgaven (B), som er det avsluttende prosjektet, kan utføres selvstendig eller i grupper, og har et omfang på 15 sp. For å få tildelt bacheloroppgave stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon (viser til Regler for bachelor- og kandidatoppgave).

Universitetet legger vekt på å kunne tilby alle studier som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen i fag, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig.

Følgende fremgår av den enkelte emnebeskrivelse:

• Arbeids- og undervisningsformer
• Pensumlitteratur
• Evalueringsformer
• Vurderingsformer

Læringsutbytte

Studenten skal etter endt utdanning ha kunnskap innen materialteknologi og maskinkonstruksjon med hovedvekt på styrkeberegning, utforming og materialvalg.

Rammeplan

"Rammeplan for ingeniørutdanning" skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå slik at

studietilbud om bachelor i ingeniørfag framstår som enhetlig og gjenkjennelig, uavhengig av institusjon. Rammeplanen skal også sikre at norsk grunnutdanning i ingeniørfag er på høyt internasjonalt nivå.

Hva kan du bli?

Aktuelle arbeidsområder etter studiet er innenfor mekanisk industri, prosessindustri, petroleumsnæringen, ingeniørog servicebedrifter, salg, drift- og vedlikehold, samt en rekke andre næringer. Maskiningeniørens arbeidshverdag er generelt variert. Samarbeid og kommunikasjon med personer fra andre yrkesgrupper er ofte en viktig del av jobben.

Etter avsluttet studium har du muligheten til å fortsette med et toårig masterstudium i teknologi ved UiS. Som bachelor i maskin er du kvalifisert til å søke masterstudiet i konstruksjoner og materialer samt mer offshorerelaterte masterstudier som offshore systemer eller industriell teknologi og driftsledelse. Du kan også søke masterstudier som industriell økonomi, samfunnssikkerhet eller risikostyring.

Emneevaluering

Skjer vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer.