Pedagogikk og elevkunnskap 1. Lærerens undervisning i det mangfoldige klasserom (MGL1100)

Pedagogikk og elevkunnskap, ved Universitetet i Stavanger, er delt i to sykluser som til sammen utgjør 60 studiepoeng. PEL-fagets første 30 studiepoeng ligger på utdanningens første og andre semester, mens de siste 30 er lagt fjerde studieår. For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, utgjør emner knyttet til religion, livssyn og etikk en integrert modul i faget. For å følge opp rammeplanens føringer om profesjonsretting og progresjon og med det utvikling av studentenes profesjonskompetanse, er innholdet ordnet i henhold til tre faglig overordnende og gjennomgående begrepspar:

• Læring - undervisning: PEL-faget skal være profesjonsrettet og utvikle studentenes forståelse av at lærerarbeidet blant annet innebærer å gjennomføre en undervisning som sikrer gode læringsprosesser for alle elevene.
• Inkludering - mangfold: I Rammeplan for grunnskolelærerutdanningen er det understreket at studentene skal kvalifiseres for å tilpasse opplæringen til alle elevene. Av den grunn vil det å være lærer i en inkluderende skole preget av elevmangfold være en av de overordnede tematikkene i faget.
• Profesjonsutvikling - profesjonsfelleskap: Lærerrollen er mangefasettert og i stadig forandring fordi lærerarbeidet endres i takt med samfunnet, i takt med myndighetenes krav til læreren og i takt med utviklingsprosesser i profesjonen. For å forberede studentene på at lærerarbeid innebærer deltakelse i profesjonsfellesskap på ulike nivå, vil de systematisk bli utfordret til å lære sammen med andre.

De overordnete begrepsparene skal danne grunnlag for utvikling av en profesjonskompetanse som bidrar til forutsetninger for å møte elevmangfold og mangfold i skolens profesjonsfellesskap. Begrepsparene vil vektlegges ulikt i de ulike emnene, og vil tidvis være naturlig integrert i hverandre.

KUNNSKAP

Kandidaten

• har kunnskap om lærerprofesjonen og lærerarbeidet
• har kunnskap om grunnskolens formål og styringsdokumenter
• har kunnskap om ulike forståelser av læring , mestring og motivasjon og hvordan tilrettelegge for dette, tilpasset elevene på 1.-7.trinn
• har kunnskap om forholdet mellom pedagogikk og didaktikk og den betydningen didaktiske møter har for elevers faglige og sosiale utvikling, også tilpasset begynneropplæringen.
• har kunnskap om sentrale kjennetegn ved elevene på 1.-7. trinns kognitive, sosiale, emosjonelle og kroppslige utvikling
• har kunnskap om varierte arbeidsmåter, vurderingsformer og grunnleggende ferdigheter
• har kunnskap om hvordan tilrettelegge for deltakelse i klassefellesskapet og om hvordan dette skaper vilkår for elevers læring.

FERDIGHETER

Kandidaten

• kan presentere ulike dilemmaer i lærerarbeidet med et profesjonsetisk utgangspunkt
• kan - alene og sammen med andre - planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et klasserom kjennetegnet av elevmangfold begrunnet i pedagogisk teori, gjeldende læreplanverk og eksisterende rammefaktorer
• kan - alene og sammen med andre - planlegge og gjennomføre systematisk observasjon, både gjennom multimediale case og i klasserommet, samt analysere og presentere resultater av observasjonen
• kan fra tidlig i studiet forholde seg til formkrav i akademiske tekster, anvendelse av faglitteratur samt ivareta grunnleggende forskningsetiske krav

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

• Kan delta i faglige diskusjoner om profesjonsetiske aspekter ved lærerarbeidet for elever på 1.-7. trinn

1. Gruppeoppgave. Planlegging, gjennomføring og refleksjon over observasjon knyttet til observasjonspraksis i dette semesteret. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
2. Digital prøve. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
3. En individuell fagtekst på 1500-2000 ord. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
4. Drøfting av case. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.

Obligatoriske undervisningsaktivitetar

I Pedagogikk og elevkunnskap vil studentene bli utfordret på koplingen mellom teori og praksis. Deler av undervisningen vil gå med til å diskutere hvilke konsekvenser de faglige begrepene kan ha for arbeidet i skolen. Videre vil studentene få trening i å analysere elevatferd fra ulike perspektiv. Faget skal føre til faglig refleksjon, personlig vekst og yrkesetisk bevissthet. Evnen til kritisk refleksjon oppøves bl. a i diskusjoner der studentene anvender fagets begrepsapparat. I undervisningen vil studentene også møte et mangfold av arbeidsmåter som alle har som formål å dyktiggjøre dem i lærergjerningen. Derfor vil minimum 70 % tilstedeværelse i undervisningen være påkrevd.

Fagperson(er)

Praksiskoordinator:

Studieprogramleder:

Faglærer:

Studiekoordinator:

Faglærer:

Emneansvarlig:

Bøker:

• Bjørnsrud, H. og Nilsen, S. (red.) (2012): Tidlig innsats - bedre læring for alle? Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
• Imsen, G. (2015): Elevens verden. Oslo: Universitetsforlaget.
• Lyngsnes, K. og Rismark, M. (2014): Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal.
• Ohnstad, F. (2016): Profesjonsetikk i skolen. Læreres etiske ansvar. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Artikler:

Beck, E. (2016): Hva vil vi med IKT? I O.A. Kvamme, T. Kvernbekk & T. Strand (red.), Pedagogiske fenomener (s.390-402). Oslo: Cappelen Damm AS (12 s.)

Bjørndal, C. (2015): Kap.2. Observasjon som vurderende øye. I C. Bjørndal, Det vurderende øyet (s.32-63). Oslo: Gyldendal Akademisk (31 s.)

Bjørnestad, E. (2014): Kap.20 Hva er klasseromsforskning? I J.H. Stray & L. Wittek, Pedagogikk en grunnbok (s.355-365 ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk (10 s.)

Engen, L. & Helgevold, L. (2015): Leselos. Veiledningshefte. Universitetet i Stavanger: Lesesenteret. http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/pdf-filer/Hefter/Leselos/Leselos_hefte_small.pdfhttp://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/pdf-filer/Hefter/Leselos/Leselos_hefte_small.pdf (90 s.)

Giæver, T.H., Mifsud, L. & Gjølstad, E. (2017): Kap.7 Lærerens tilnærming. I B.K. Engen, T.H. Giæver & L. Mifsud, Digital dømmekraft (s.104-119). Oslo: Gyldendal Akademisk (15 s.)

Maagerø, E., Krumsvik,R.J., Torvanger, D. & Hoem, T.F. (2015): Kap.4. Grunnleggende ferdigheter. I M.B. Postholm, E. Munthe, P. Haug & R.J. Krumsvik (red.), Lærerarbeid 1-7 (s.77-129). Kristiansand: Høyskoleforlaget AS (52 s.)

Manger, T. (2013): Kap.5. Motivasjon og læring. I T. Manger, S. Lillejord & T. Nordahl, Livet i skolen 2 (s.133-163). Bergen: Fagbokforlaget (30 s.)

Nielsen, H.B. (2013): Kap. 8. Kjønn i klasserommet. I M.B. Postholm, E. Munthe, P. Haug & R.J. Krumsvik (red.), Elevmangfold i skolen 1-7 (s.179-195). Kristiansand: Høyskoleforlaget AS (16 s.)

Nordahl, T. (2013): Kap. 4. Klasseledelse. I T. Manger, S. Lillejord, T. Nordahl & T. Helland (red.), Livet i skolen 1 (s. 105-132). Bergen: Fagbokforlaget (27 s.)

Oppslagsverk:

Kunnskapsløftet. Mål og innhold i grunnskolen. Oslo: Pedlex Norsk Skoleinformasjon.

Opplæringsloven med forskrifter. Lov 17 juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Bergen: Fagbokforlaget.

Opplæringslova:https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61