Pedagogikk og elevkunnskap 1. Lærerens undervisning i det mangfoldige klasserom (MGL1100)

Pedagogikk og elevkunnskap, ved Universitetet i Stavanger, er delt i to sykluser som til sammen utgjør 60 studiepoeng. PEL-fagets første 30 studiepoeng ligger på utdanningens første og andre semester, mens de siste 30 er lagt fjerde studieår. For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, utgjør emner knyttet til religion, livssyn og etikk en integrert modul i faget. For å følge opp rammeplanens føringer om profesjonsretting og progresjon og med det utvikling av studentenes profesjonskompetanse, er innholdet ordnet i henhold til tre faglig overordnende og gjennomgående begrepspar:

• Læring - undervisning: PEL-faget skal være profesjonsrettet og utvikle studentenes forståelse av at lærerarbeidet blant annet innebærer å gjennomføre en undervisning som sikrer gode læringsprosesser for alle elevene.
• Inkludering - mangfold: I Rammeplan for grunnskolelærerutdanningen er det understreket at studentene skal kvalifiseres for å tilpasse opplæringen til alle elevene. Av den grunn vil det å være lærer i en inkluderende skole preget av elevmangfold være en av de overordnede tematikkene i faget.
• Profesjonsutvikling - profesjonsfelleskap: Lærerrollen er mangefasettert og i stadig forandring fordi lærerarbeidet endres i takt med samfunnet, i takt med myndighetenes krav til læreren og i takt med utviklingsprosesser i profesjonen. For å forberede studentene på at lærerarbeid innebærer deltakelse i profesjonsfellesskap på ulike nivå, vil de systematisk bli utfordret til å lære sammen med andre.

De overordnete begrepsparene skal danne grunnlag for utvikling av en profesjonskompetanse som bidrar til forutsetninger for å møte elevmangfold og mangfold i skolens profesjonsfellesskap. Begrepsparene vil vektlegges ulikt i de ulike emnene, og vil tidvis være naturlig integrert i hverandre.

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om lærerprofesjonen og lærerarbeidet
• har kunnskap om grunnskolens formål og styringsdokumenter
• har kunnskap om ulike forståelser av læring, mestring og motivasjon og hvordan tilrettelegge for dette, tilpasset elevene på 1.-7.trinn
• har kunnskap om sentrale didaktiske prinsipp som er aktuelle for elevene, også tilpasset for begynneropplæringen 
• har kunnskap om sentrale kjennetegn ved elevene på 1.-7. trinns kognitive, sosiale, emosjonelle og kroppslige utvikling
• har kunnskap om varierte arbeidsmåter, vurderingsformer og grunnleggende ferdigheter
• har kunnskap om hvordan tilrettelegge for deltakelse i klassefellesskapet og om hvordan dette skaper vilkår for elevers læring.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg i teori om læring og undervisning, også i begynneropplæringen 
• kan planlegge og gjennomføre systematisk observasjon og analysere data fra observasjon
• kan presentere ulike dilemmaer i lærerarbeidet med et profesjonsetisk utgangspunkt
• kan forholde seg til sjanger og formkrav i akademisk skriving, anvendelse av faglitteratur samt ivareta grunnleggende forskningsetiske krav

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan til en viss grad planlegge, gjennomføre og vurdere egen og andres undervisning med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk
• kan delta i faglige diskusjoner om profesjonsetiske aspekter ved lærerarbeidet for elever på 1.-7. trinn

1. Gruppeoppgave. Planlegging, gjennomføring og refleksjon over observasjon knyttet til observasjonspraksis i dette semesteret. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
2. Digital prøve. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
3. En individuell fagtekst på 1500-2000 ord. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
4. Drøfting av case. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.

Studenter som får én eller flere av arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Obligatoriske undervisningsaktivitetar

I Pedagogikk og elevkunnskap vil studentene bli utfordret på koplingen mellom teori og praksis. Deler av undervisningen vil gå med til å diskutere hvilke konsekvenser de faglige begrepene kan ha for arbeidet i skolen. Videre vil studentene få trening i å analysere elevatferd fra ulike perspektiv. Faget skal føre til faglig refleksjon, personlig vekst og yrkesetisk bevissthet. Evnen til kritisk refleksjon oppøves bl. a i diskusjoner der studentene anvender fagets begrepsapparat. I undervisningen vil studentene også møte et mangfold av arbeidsmåter som alle har som formål å dyktiggjøre dem i lærergjerningen. Derfor vil 70 % tilstedeværelse i undervisningen være påkrevd.

Fagperson(er)

Praksiskoordinator:

Studieprogramleder:

Faglærer:

Studiekoordinator:

Faglærer:

Emneansvarlig:

Bøker:

• Eik, L-T., Karlsen, L., Solstad, T. (2011) Lekende læring og lærende lek i en endret skole. Oslo: Pedlex s.6-74 (68 sider).
• Haug, P. (2014). Dette vet vi om inkludering. Oslo: Gyldendal. 
• Haugen, R. (2017) Barns utvikling i skolealder. Oslo: Cappelen Damm Akademisk kap. 5-7 (44 sider).
• Imsen, G. (2015): Elevens verden. Oslo: Universitetsforlaget kap 3-7 og 12-14.
• Lyngsnes, K. og Rismark, M. (2014): Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal.
• Ohnstad, F. (2016): Profesjonsetikk i skolen. Læreres etiske ansvar. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
• Vatne, B. (2006) Leik. I P.Haug. (red.) Begynneropplæring og tilpassa undervisning - kva skjer i klasserommet? Bergen: Caspar Forlag. s.55 - 85 (30 sider).

Artikler:

Beck, E. (2016): Hva vil vi med IKT? I O.A. Kvamme, T. Kvernbekk & T. Strand (red.), Pedagogiske fenomener (s.390-402). Oslo: Cappelen Damm AS (12 s.)

Bjørndal, C. (2015): Kap.2. Observasjon som vurderende øye. I C. Bjørndal, Det vurderende øyet (s.32-63). Oslo: Gyldendal Akademisk (31 s.)

Bjørnestad, E. (2014): Kap.20 Hva er klasseromsforskning? I J.H. Stray & L. Wittek, Pedagogikk en grunnbok (s.355-365 ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk (10 s.)

Giæver, T.H., Mifsud, L. & Gjølstad, E. (2017): Kap.7 Lærerens tilnærming. I B.K. Engen, T.H. Giæver & L. Mifsud, Digital dømmekraft (s.104-119). Oslo: Gyldendal Akademisk (15 s.)

Imsen, G. (2011). Hva er pedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget kap.2.

Maagerø, E., Krumsvik,R.J., Torvanger, D. & Hoem, T.F. (2015): Kap.4. Grunnleggende ferdigheter. I M.B. Postholm, E. Munthe, P. Haug & R.J. Krumsvik (red.), Lærerarbeid 1-7 (s.77-129). Kristiansand: Høyskoleforlaget AS (52 s.)

Manger, T. (2013): Kap.5. Motivasjon og læring. I T. Manger, S. Lillejord & T. Nordahl, Livet i skolen 2 (s.133-163). Bergen: Fagbokforlaget (30 s.)

Nielsen, H.B. (2013): Kap. 8. Kjønn i klasserommet. I M.B. Postholm, E. Munthe, P. Haug & R.J. Krumsvik (red.), Elevmangfold i skolen 1-7 (s.179-195). Kristiansand: Høyskoleforlaget AS (16 s.)

Nordahl, T. (2013): Kap. 4. Klasseledelse. I T. Manger, S. Lillejord, T. Nordahl & T. Helland (red.), Livet i skolen 1 (s. 105-132). Bergen: Fagbokforlaget (27 s.)

Oppslagsverk:

Kunnskapsløftet. Mål og innhold i grunnskolen. Oslo: Pedlex Norsk Skoleinformasjon.

Opplæringsloven med forskrifter. Lov 17 juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Bergen: Fagbokforlaget.

Opplæringslova: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61