Lesing: teori og metode (MLE305)

Etter å ha fullført emnet skal studenten:

Kunnskap:

• Ha kjennskap til dei vanlegaste måtane å betrakta skriftkultur (literacy) på.
• Ha kjennskap til problemstillingar som gjeld leseopplæring og leseforsking.
• Ha innsyn i eldre og nyare leseteoriar og leseposisjonar
• Ha oversyn over dei mest relevante metodiske tilnærmingsmåtane i fagfeltet.

Ferdigheter:

• Kunne lage annotert og kommentert bibliografi.
• Kunne bruke Universitetsbiblioteket aktivt.
• Kunne leggje fram innlegg og førebu seg til å halde paper.
• Ha kjennskap til den samfunnsmessige verknaden av lesevitskaplege analysar.
• Kunne gjere greie for sentrale teoriar i emnet.
• Nytte metodiske perspektiv i den presentasjonen som utgjer eksamensprøva.

Generell kompetanse:

• Ha oversyn over nokre vesentlege lesevitskaplege problemstillingar med vekt på teksttilnærming.
• Ha innsikt i den bruksretta nytten av studiet.

• Innlevering av mappe til fastsett dato før framføringa, med problemstilling for føredrag (paper), grunngjeving, samandrag (abstract), annotert eller kommentert bibliografi etter eige val, eventuelt biletmateriale eller andre heilt naudsynte vedlegg.
• Frammøte: Det blir ført frammøteprotokoll og deltakarane må ha møtt på minst 75% av førelesingstimane (totalt 4x12 = 48 timar, dvs. 36 timar). Dette av di kurset føreset samarbeid i plenum og i grupper, mindre prosjekt og arbeid med spørsmål relevante for den metodiske forståinga.

Studentane vil få rettleiing i samband med føredraget.

Fagperson(er)

Studiekoordinator:

Faglærer:

Emneansvarlig:

Faglærer:

Alle bøker som står oppførde aleine, må kjøpast på SiSbok eller i annan bokhandel. Alt anna vert lagt i kompendium og kan kjøpast på Attende. Sjå Canvas for spesifikasjonar.

Del 1: Leseteorier, intertekstualitet og leserens rolle (Brodahl)

Claudi, Mads B. (2013): Innledning: Hvorfor litteraturteori?, Nykritikken og Poststrukturalisme og dekonstruksjon (utdrag) i Litteraturteori. Bergen: Fagboklaget, ss. 11-21, 58-67, 86-87, 93-104

Connors, Sean P. (2012): Altering Perspectives: How the Implied Reader Invites Us to Rethink the Difficulty of Graphic Novels i The Clearing House, 85, ss. 33-37 (Canvas) https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/00098655.2011.607476?needAccess=true

Eco, Umberto (1981): Læserens rolle i Michel Olsen og Gunver Kelstrup (red.): Værk og læser: en antologi om receptionsforskning. København: Borgen, ss. 178-200

Eco, Umberto (2004): Intertekstuell ironi og lesenivåer i Om litteratur. Oslo: Tiden Norsk Forlag, ss. 156-183

Ewo, Jon (1999): Sola er en feit Gud. Oslo: Pax (utdrag, ca. 40 s).

Fish, Stanley (1980): Is There a Text in this Class i Is There a Text in this Class: the Authority of Interpretive Communities. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, ss. 303-321

Genette, Gérard (1997): Palimpsests: Literature in the Second Degree. Translated by Ch. Newman & Cl. Doubinsky. Lincoln Neb.: University of Nebraska Press, 1, 2, 3, 7, ss. 1-12, 24-30

Ibsen, Henrik: Peer Gynt, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag (første akt, ca. 22 s.)

Ibsen, Moen, Mairowitz (2017): Peer Gynt. Oslo: Minuskel forlag (Tegneserieroman, første akt ca. 18 s)

Iser, Wolfgang (1981): Tekstens appelstruktur i Michel Olsen og Gunver Kelstrup (red.): Værk og læser: en antologi om receptionsforskning. København: Borgen, ss. 102-133

Knudsen, Susanne V., Aamotsbakken, Bente (2010): Resepsjonsteorier i Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet. Oslo: Novus forlag, ss. 79-109

Loe, Erlend (1996): Naiv.Super. Oslo: J.W. Cappelens forlag AS, ss. 7-34 (utdrag)

Ommundsen, Åse Marie (2010): På vei mot barnelitteraturens grense? Erlend Loes Kurtby i Barnboken – tidsskrift för barnlitteraturforskning, s. 33-49 (Canvas)

http://www.barnboken.net/index.php/clr/article/view/11/11

Shakar, Zeshan (2017): Tante Ulrikkes vei: Oslo: Gyldendal, utdrag, ca. 63 s.

Strand, Torill (2009): Litteratur i det flerkulturelle klasserommet, Oslo: Universitetsforlaget, utdrag, ca. 29 s.

Aamotsbakken, Bente (2007): Pedagogiske intertekster: intertekstualitet som teoretisk og praktisk begrep i Tekst i vekst. Oslo: Novus, ss. 29-44

Aamotsbakken, Bente (2008): Leserposisjoner og læreboktekster i FoU i praksis. 2, ss. 61-79 (Canvas) http://tapir.pdc.no/pdf/FOU/2008/2008-02-5.pdf

DEl 2 Bruken av teori og metode oppmot opplæring i skule og allmenn kultur(Nicolaysen)

Bakken, Jonas 2014: Retorikk i skolen, Oslo: Universitetsforlaget, 138 s.

Blikstad-Bala, Marte 2016: Literacy i skolen, Oslo: Universitetsforlaget, 126 s.

Collins, James og Richard K. Blot 2003: Literacy and Literacies. Texts, Power and Identity, Cambridge: Cambridge University Press, s. 1-66.

Hagen, Aina Landsverk 2015: "Nettmobbingens grenseoppganger", i A. L. Hagen: Meningers mot - netthat og ytringsfrihet i Norge, Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s. 32-56.

Morthensen-Buan, Anne-Beathe 2010: «Viderekommen leseopplæring», i Dagrun Skjelbred og Bente Aamotsbakken (red.): Lesing av faktekster som grunnleggende ferdighet, Oslo: Novus forlag, s. 125-140.

Nicolaysen, Bjørn Kvalsvik 2005: «Kven trur du at du er - som lesar? Pro memoria om resepsjonsestetikken», i B.K. Nicolaysen og Laila Aase (red.): Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv, Oslo: Det Norske Samlaget, s. 180-192.

Olsson, Henny og Stefan Sörensen 2003: Forskningsprosessen. Kvalitative og kvantitative perspektiver, Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 65-154.

Smidt, Jon 2018: Norskfaget mellom fortid og framtid. Scene og offentlighet. Bergen: Fagbokforlaget. 168 s.

Tønnessen, Elise Seip 2012: «Digitale fortellinger som multimodal tekst», i Kristin Holte Haug, Grete Jamissen og Carsten Ohlmann (red.): Digitalt fortalte historier, s. 61-75.

Økland, Jorunn 2018: «Om båtflyktninger, fremmedkrigere og dem reisen forvandler til det ugjenkjennelige», Agora nr. 4/2017-1/2018, s. 33-51.