Profesjonsveiledning i utdanning og yrke (PVE100)

Emnet har et omfang på 30 studiepoeng og tilbys som et deltidsstudium over to semester; høst og vår. Emnet organiseres i form av re samlinger á to dager hvert semester, til sammen 12 dager. I tillegg kommer arbeidskrav mellom samlingene.

Emnet er åpent for barnehagelærer og studenter med studierett på Master i barnehagevitenskap. Ifølge UDIR's retningslinjer, kan «alle barnehagelærere eller andre med treårig barnefaglig utdanning som er i et ansettelsesforhold i en barnehage» også søke. Emnet vil kunne gi innpass på master i barnehagevitenskap etter søknad med dokumentasjon.

Innhold - del 1 - høstsemesteret

Innholdet i første del er profesjonsrettet og sikter mot å utvikle praksislærernes profesjonsidentitet- og kunnskap. Parallelt fokuseres det på barnehagelærerstudenters profesjonslæring. Veiledning betraktes som en måte å lære på i praksis, der observasjon som metode vektlegges. Denne delen drøfter oppdatert profesjonskunnskap, både når det gjelder barnehagelærerarbeidet og det å være lærer i praksis.

Innhold - del 2 - vårsemesteret

Denne delen fokuserer videre på profesjonskunnskap der pedagogisk ledelse og pedagogisk veiledning står sentralt. Profesjonskunnskap knyttes til historiske perspektiver, samt til profesjonsutøvelse og utvikling i dagens samfunn. Relasjonelle perspektiver i arbeidet med barnehagen som en lærende organisasjon blir fokusert. Forskning om strukturelle og pedagogiske faktorers innvirkning på kvalitet presenteres og problematiseres. Emnet tar videre for seg forskning om pedagogisk veiledning særlig i utøvelse av profesjon. Her vil forskning og teori om kommunikasjon på flere nivå stå sentralt. Etiske dilemma blir aktualisert. Den enkeltes og fellesskapets læring blir drøftet med utgangspunkt i praksisfellesskap som begrep.

Læringsutbytte - del 1

Emnet skal gi studentene kunnskaper, ferdigheter og generelle holdninger i utøvelse av veilederrollen i barnehagen.

Etter gjennomført studie skal kandidatene ha avansert kunnskap om:

• ulike tilnærminger til veiledning
• profesjonell veiledning og observasjon som metode for læring
• barnehagens organisasjons- og læringskultur som ramme for profesjonsutvikling
• kommunikasjon, samspill og etiske overveielser i veiledning
• struktur i veiledning

Etter gjennomført studie skal kandidatene vise ferdigheter i å:

• anvende og diskutere profesjonell veiledning som metode for læring
• gjennomføre observasjoner som grunnlag for veiledning
• vurdere ulike arenaer for profesjonsutvikling
• kommunisere og utvikle veiledning
• skape struktur i veiledning

Etter gjennomført studie skal kandidatene ha utviklet generell kompetanse i å:

• analysere og drøfte praksisveiledningens betydning for studentenes læring i praksis
• drøfte barnehagelæreres profesjonsutøvelse og barnehagens samfunnsmandat
• reflektere over egen kommunikasjons- og relasjonskompetanseforstå verdien av etiske overveielser i det relasjonelle møtet
•  formidle selvstendig arbeid

Læringsutbytte - del 2

Emnet skal gi studentene kunnskaper, ferdigheter og generelle holdninger i utøvelse av veilederrollen i barnehagen.

Etter gjennomført studie skal kandidatene ha avansert kunnskap om:

• forskning og teori om organisasjonsutvikling og ledelse i barnehagen
• profesjoner, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling
• læreplanteori og læreplanpraksis sett i nasjonale og internasjonale perspektiv
• pedagogisk ledelse og pedagogisk veiledning i utøvelsen av profesjonen
• etiske dilemma i relasjonsarbeid i barnehagen
• ulike dokumentasjons- og evalueringsformer og deres grunnlag

Etter gjennomført studie skal kandidatene vise ferdigheter i å:

• kritisk vurdere ulike veiledningsformer i bruk
• kritisk vurdere egne kommunikative ferdigheter og kunne diskutere etiske dilemma
• vise evne til å være i samhandling der læring er i fokus
• vise evne til å utvikle en selvstendig, kritisk og begrunnet forståelse av ulike perspektiver på kvalitet
• kritisk vurdere ulike dokumentasjons- og evalueringsformer og kunne forholde seg kritisk til implementeringsspørsmål og dilemmaer i tilknytning til ledelse

Etter gjennomført studie skal kandidatene ha utviklet generell kompetanse i å:

• analysere og kritisk vurdere forutsetninger for og dilemmaer i veiledningsarbeid
• vise evne til selvstendig tenkning og relasjonelt mot
• analysere og kritisk vurdere forutsetninger for og dilemmaer i utvikling og ledelse av læringskulturer i barnehage
• analysere og kritisk vurdere barnehagens grunnlagsdokumenter og det pedagogiske oppdraget i relasjon til utvikling av praksis

Krav for å gå opp til eksamen - del 1:

1: Felles gruppereferat og refleksjonslogg fra obligatoriske møter i basisgrupper sendes inn elektronisk på Canvas. Tre referat (minimum 500 ord pr. referat), (totalt minimum 1500 ord).

2: Foreta en observasjon og delta i observasjons-basert veiledning på samlingene. 1 - 2 siders observasjonstekst.

3: Individuell skriftlig tekst. 3500 ord (+/- 10%).

Obligatorisk tilstedeværelse: minimum 80 %.

Krav for å gå opp til eksamen - del 2:

4: Gjennomføre to (2) veiledningssamtaler med referat. To referat (ca. 350 ord pr. referat), tilsammen ca. 700 ord.

5: Gjennomføre en presentasjon i egen barnehage om læring på arbeidsplassen. Minimum 30 minutter.

6: Presentasjonen med refleksjonslogg innleveres elektronisk. Power Point presentasjon (valgfritt antall slides). Refleksjonslogg (ca. 350 ord).

Obligatorisk tilstedeværelse. Minimum 80 %.

Fagperson(er)

Studiekoordinator:

Emneansvarlig:

Pensumlitteratur - del 1[1]

Ca. 1000 sider

Titler merket med *, tilbys som digitalt kompendium i BOLK.

Abrahamsen, G. (2009). Det første en blir blind på er øynene: Den langsomme prosessen mot en observasjonsbasert veiledning. I M. Brekke & K. Søndenå (Red.), Veiledningskvalitet (s. 60-75). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider).*

Abrahamsen, G. (2015). Tilknytningsbaserte barnehager. Oslo: Universitetsforlaget. (170 sider).

Berge, A. & Johansson, E. (Red.). (2017). Teori og praksis i barnehagevitenskapelig forskning. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 12 og 13):

• Kapittel 13: Tofteland, B. & Johansson, E. (2017). Å beskrive det ubeskrivelige - om metaforer og patisk kunnskap i barnehagens verdipedagogiske arbeid. (S. 201 - 212) (11 sider).
• Kapittel 12: Tungland, I.B.E. (2017). Ny i barnehagelærerprofesjonen - vilkår for profesjonell identitetsutvikling i møte med et arbeidsfellesskap. (S. 185-198) (12 sider).

Brekke, M. (2009). Veiledningssamtalen i et didaktisk perspektiv. I M. Brekke & K. Søndenå (Red.), Veiledningskvalitet (s. 197-207). Oslo: Universitetsforlaget (10 sider). *

Carson, N. & Brun, E. (2010). Skikkethetsvurderingens roller - et eksistensialistisk perspektiv (s. 52 - 57).  Bedre skole nr.3 (5 sider). *

Eide, S. B., Grelland, H. H., Kristiansen, A. & Aasland, D. G. (2008). Til den andres beste: En bok om veiledningens etikk. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 1, 2, 3, 4) (63 sider).

Eik, L. T. (2014). Førskolelæreres profesjonsspråk. FoU i praksis (s. 65-72) (7 sider). URL:  https://utdanningsforskning.no/artikler/forskolelareres-profesjonssprak/

Glaser, V., Hoås, H., Mørreaunet, S. & Søbstad, F. (Red.). (2011). Barnehagens grunnsteiner: Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2, 3 og 4)

Kapittel 2: Broström, S. (2011). Børnehavens formål: Et kritisk blikk. (s. 37-48) (11 sider).

Kapittel 3: Glaser, V. (2011). Barns behov: Forstått og definert av hvem? (s. 49-58) (9 sider).

Kapittel 4: Tholin, K. R. (2011). Omsorg usynliggjøres og trenger en tydeligere posisjon. (s. 59-70) (11 sider).

Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 71-86) .Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider). *

Gundem, B. B. (2011). Europeisk didaktikk: Tenkning og viten. Oslo: Universitetsforlag. (Kap. 5) (17 sider). (Bok også i del 2).

Hanssen, B. & Østrem, S. (2011). Veiledning som didaktiske møter. I E. K. Høihilder & K.-R. Olsen (Red.), Veiledning av nye lærere i skole og barnehage (s. 56 - 69). Oslo: Pedlex. (4 sider). *

Hennum, B. A. & Østrem, S. (2016). Barnehagelæreren som profesjonsutøver. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (120 sider).

Johansson, E. (2012). Små barns læring: Møter mellom barn og voksen i barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademiske. (S. 56 -79) (23 sider)*

Jonsmoen, K. M. & Greek, M. (2016). Praksisboka: Slik lykkes du i praksisstudiene. Oslo: Gyldendal. (Kap. 5) (5 sider) *

Molander, A. & Terum, L. I. (2008). Profesjonsstudier: En introduksjon. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudie (s. 13-27). Oslo: Universitetsforlaget. (14 sider). *

Næss, G. (1999). Veiledning som møte. I: Veiledernettverket i Agder. Årbok 1999. Kristiansand: Høgskolen i Agder (s. 59 - 64) (5 sider). *

Roaldset, D. (2011). Gode relasjoner og personlig kompetanse i veiledning. I E. K. Høihilder & K.-R. Olsen (Red.), Veiledning av nye lærere i skole og barnehage (s. 64 - 67). Oslo: Pedlex. (3 sider). *

Seland, M. (2013). «Nei! Jeg vil ikke». Hvordan forstå barns motstand i barnehagen som en del av deres danning til demokrati? I A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger (Red.), Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen (s. 163-174). Bergen: Fagbokforlaget. (9 sider).*

Skagen, K. (Red.). (2011). Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning (2. Utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (Innledningen + kap. 1, 10 og 11) (58 sider).

Sommer, D. (2012). Barn i senmoderniteten. Barndomspsykologiske perspektiver. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1- 5) (89 sider).

Steinsholt, K. (2006). På den andre siden av ingensteds: Improvisasjon, kreativitet og ansvar for den Andre. I K. Steinsholt & H. Sommerro (Red.), Improvisasjon: Kunsten å sette seg selv på spill (s. 23-43). Oslo: Damm & Søn AS. (20 sider). *

Stålsett, U. (2009). Veiledning i en lærende organisasjon (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 10 og 14) (24 sider).

Säljö, R. (2016). Læring. En introduksjon til perspektiver og metaforer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 1, 6, 7, 8) (75 sider).

Ulleberg, I. (2014). Kommunikasjon og veiledning: En innføring i Gregory Batesons kommunikasjonsteori - med historier fra veiledningspraksis (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (172 sider).

Wivestad, S. M. (2015). Utdanningsbegrepet - i dag, i går og i morgen. In P. O. Brunstad, S. M. Reindal, & H. Sæverot (Eds.), Eksistens & Pedagogikk. En samtale om pedagogikkens oppgave (pp. 156-174). Oslo: Universitetsforlaget. (18 sider) *

[1] Endringer kan forekomme

Pensumlitteratur - del 2[1]  

Ca. 1000 sider

Titler merket med *, tilbys som digitalt kompendium i BOLK.

Berge, A. (2012). Barnehagens læringskulturer - underveis mot vekslende læringshorisonter. I T. Vist & M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen: Flerfaglige forskningsperspektiver (s. 44-65). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (21 sider).

Berge, A. & Johansson, E. (Red.). (2017). Teori og praksis i barnehagevitenskapelig forskning. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 5 og 11)

• Kapittel 5: Jernes, M. & Alvestad, M. (2017). Forskende fellesskap i barnehagen - utfordringer og muligheter (s. 71 - 83) (12 sider).
• Kapittel 11: Knaben, Å. D. (2017). Barnehagelærerstudenters begynnende profesjonelle identitetsutvikling (s. 171 - 183) (12 sider).

Bateson, G. (2000). Steps to an ecology of mind. Chicago and London: University of Chicago Press. (S. 177-193, 271-308, 502-513) (64 sider).

Brunstad, P. O. (2015). Nykommeren - fra teoretisk innvelse til faglig utøvelse i lys av praktisk visdom. In P. O. Brunstad, S. M. Reindal, & H. Sæverot (Eds.), Eksistens & Pedagogikk. En samtale om pedagogikkens oppgave (pp. 109-124). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider) *

Dewey, J. (1997). Democracy and education: An introduction to the philosophy of education. Første utgave 1916. New York: Free Press /Simon & Schuster. (Kap. 11 og 12) (24 sider) *

Dewey, J. (2008). The child and the curriculum. Including the school and society. Første utgave 1902. New York: Cosimo Classics. (S. 3-31) (29 sider). *

Emilson, A. & Pramling Samuelsson, I. (2012). Jakten på det kompetenta barnet. Nordisk Barnehageforskning, 5(21), 1-16. (15 sider) *

Freire, P. (1970/1999). De undertryktes pedagogikk. Oslo: Ad notam Gyldendal. (Kap. 4) (63 sider) *

Gjems, L. (2007). Meningsskaping i veiledning. I T. Kroksmark & K. Åberg (Red.), Veiledning i pedagogisk arbeid (s. 153-169). Bergen: Fagbokforlaget. (13 sider) *

Gundem, B. B. (2011). Europeisk didaktikk: Tenkning og viten. Oslo: Universitetsforlaget. (S. 11-101) (90 sider)

Handal, G. (2007). Veilederen - guru eller kritisk venn? I T. Kroksmark & K. Åberg (Red.), Veiledning i pedagogisk arbeid (s. 23-33). Bergen: Fagbokforlaget. (9 sider). *

Hohr, H. (2011). Kategorial danning og kritisk-konstruktiv didaktikk - den didaktiske tilnærmingen hos Wolfgang Klafki. I K. Steinsholt & S. Dobson (Red.), Dannelse (s. 163-175). Trondheim: Tapir akademisk forlag. (12 sider). *

Jensen, P. & Ulleberg, I. (2011). Mellom ordene: Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 1 og 14) (46 sider).*

Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon. Å arbeide som profesjonsutdannet. Bergen: Fagbokforlaget. (205 sider)

Killén, K. (2017). Profesjonell utvikling og faglig veiledning: Et fellesfaglig perspektiv for helse, - sosiale og pedagogiske profesjoner.  (5. utg.) Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 2 og 4) (67 sider).*

Kirkebøen, G. (2013). Kan vi stole på fagfolks skjønn? I A. Molander & J.-C. Smeby (Red.), Profesjonsstudier, 2. (s. 27-43). Oslo: Universitetsforl. (16 sider). *

Larsen, A. K., & Slåtten, M. V. (2017). Jeg er en sånn hverdagspedagog! Barnehagestyreres profesjonelle handlingsrom for å styrke barnehagelæreres anvendelse av fagspråk. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, 14, 1-18. (18 sider)*

Lindgren, A.-L. & Sparrman. A. (2003). Om att bli dokumenterad: Etiska aspekter på förskolans arbete med dokumentation. Pedagogisk Forskning i Sverige, 8(1), (s. 58-68) (10 sider). *

Løgstrup, K. E. (2010). Den etiske fordring. Århus: Forlaget Klim. (side 17-76, 164-169) (64 sider).

Lohmander, M. K., Vandenbroeck, M., Pirard, F., Peeters, J. & Alvestad, M. (2009). New Dewelopments: New Developments in Belgian child care policy and practice. Early Childhood education and care policy in Norway. European Early Childhood Education Research Journal, Vol 1, no 3, (s. 407-424) (17 sider). *

Martinsen, K. (2005). Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe. (S. 115-133) (18 sider) *

Østern, A.-L. (2007). Fortellinger om levende øyeblikk - forsvar for en profesjonskunnskap under utvikling. I T. Kroksmark & K. Åberg (Red.), Veiledning i pedagogisk arbeid (s. 355-369). Bergen: Fagbokforlaget. (14 sider). *

Rommetveit, R. (2008). Språk, individuell psyke, og kulturelt kollektiv. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 5) (30 sider). *

Senge, P. M. (2004). Den femte disiplin: Kunsten å utvikle den lærende organisasjon. Oslo: Egmont Hjemmets bokforlag. (kap. 1-5 + 9-11) (161 sider).

Steinnes, G. S. & Haug, P. (2013). Consequences of staff composition in norwegian kindergarten. Nordic Early Childhood Education Research Journal, 6(13), 1-13. (12 sider). *

Annen litteratur

Abrahamsen, G., Alvestad, M., Vassenden, A. & Thygesen, J. (2012). Perspektiver på kvalitet i barnehagen. BARN nr. 2, 2-22. (20 sider).

Alvestad, M., Johansson, J.-E., Moser, T. & Søbstad, F. (2009). Status og utfordringer i norsk barnehageforskning. Nordisk Barnehageforskning 2(1), (s. 39 - 55) (14 sider)

Bjørnestad, E. & Pramling Samuelsson, I. (Red.). (2012). Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år? En forskningsoversikt

. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rapport-hva-betyr-livet-i-barnehagen-for/id681150/

Borg, E., Backe-Hansen, E. & Kristiansen, I.-H. (2008). Kvalitet og innhold i norske barnehager: En kunnskapsoversikt. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst. (Utvalg) (50 sider). Hentet fra http://www.nova.no/index.gan?objid=16882&subid=0

Kunnskapsdepartementet. (2012). Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Kunngjort 05.06.2012. Hentet fra http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-04475?q=Rammeplan%20for%20barnehagel%C3%A6rerutdanning

Kunnskapsdepartementet. (2012). Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2012/rundskriv-f-04-12.html?id=706946.

Kunnskapsdepartementet. (2012). NOU 1: Til barnas beste. Ny lovgivning for barnehagene. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2016). Meld. St. 19 (2015-2016) Tid for lek og læring - Bedre innhold i barnehagen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20152016/id2479078/  

OECD. (2012). Starting Strong III: A Quality Toolbox for Early Childhood Education and Care: OECD publishing. http://dx.doi.org/10.1787/9789264123564-en.

Skoglund, R. I. (2015). Barn og konflikter i barnehagen - sett i lys av Gert Biestas perspektiv på demokrati og pedagogisk virksomhet. In P. O. Brunstad, S. M. Reindal, & H. Sæverot (Eds.), Eksistens & Pedagogikk. En samtale om pedagogikkens oppgave (pp. 40-57). Oslo: Universitetsforlaget.

Vallberg Roth, A.-C. (2002). De yngre barnens läroplanshistoria: Från 1800-talets mitt till idag. Lund: Studentlitteratur. (Kap 1- 4) (65 sider)

 [1] Endringer kan forekomme