Emne
Organisasjon, ledelse og økologi (MEN105)
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2011-2012. Merk at det kan komme endringer.
Semesters
- 2025 Autumn
- 2024 Autumn
- 2023 Autumn
- 2022 Autumn
- 2021 Autumn
- 2020 Autumn
- 2019 Autumn
- 2018 Autumn
- 2017 Autumn
- 2016 Autumn
- 2015 Autumn
- 2014 Autumn
- 2013 Spring
- 2013 Autumn
- 2012 Spring
- 2012 Autumn
- 2011 Spring
- 2011 Autumn
- 2010 Spring
- 2010 Autumn
- 2009 Spring
- 2009 Autumn
- 2008 Spring
- 2008 Autumn
- 2007 Spring
- 2007 Autumn
- 2006 Autumn
Fakta
Emnekode
MEN105
Vekting (stp)
10
Semester undervisningsstart
Høst
Undervisningsspråk
Norsk
Antall semestre
1
Vurderingssemester
Høst
Innhold
Hovedtilnærmingen til studiet av endringsledelse tar utgangspunkt i hva vi refererer til som en referansemodell for endringsledelse. Denne modellen foreslår både en betydning av "endringsledelse", samtidig som den representerer et rammeverk for kritisk refleksjon, dialog og "jeg-orientering" av annen teori om ledelse og endring. Med "å lede" forstår vi å handle med den hensikt at noe skal skje i en virksomhet. Ledelse kan være å arbeide for at noe en allerede "har" i en virksomhet "fungerer" tilfredsstillende. Ledelse er også å vurdere behovet for endring og i bekreftende fall å jobbe for at virksomheten forandrer seg for å overleve, bli mer effektiv/lønnsom, for å ta et samfunnsansvar, bli en sikrere arbeidsplass, gi medarbeiderne en bedre livskvalitet eller annet. Det er dette vi i kursert forstår med "endringsledelse".
Et viktig utgangspunkt for kurset er at utøvelse av endringsledelse forutsetter en forståelse for hvilke faktorer som påvirker våre valg, beslutninger og handlinger i organisasjoner. Kurset introduserer deg følgelig for perspektiver som representerer ulike rammeverk for refleksjon om hva som påvirker atferd i organisasjoner, hvordan endring i organisasjoner skjer, i hvilken grad planmessig endring er mulig (og ønskelig), og følgelig for hvordan du selv kan legge til rette for endringer i organisasjoner.
Det instrumentelle perspektivet forklarer i hovedsak individers valg, beslutninger og handlinger med utgangspunkt i organisasjoners formelle normative organisasjonsstruktur, det vil si organisasjoners strategier, organisasjonskart, prosedyre- og rutinebeskrivelser, osv. Perspektivet antyder følgelig planmessig design og re-design av organisasjonens formelle organisasjonsstruktur som det viktigste virkemiddelet for å endre atferd i organisasjoner. I motsetning til det instrumentelle perspektivet, så forklarer det institusjonelle perspektivet atferd i organisasjoner med utgangspunkt i organisasjoners uformelle normer, verdier og kultur, mens myteperspektivet forklarer atferd med utgangspunkt i organisasjoners behov for å reflektere omgivelsenes normer og ideer for "tidsriktig" organisering og ledelse. Det institusjonelle perspektivet peker følgelig henimot endringer knyttet til verdier, normer og kultur, mens myteperspektivet peker henimot endringer der ledelse handler om å akseptere og formidle de mytene og motene som presser på fra omgivelsene, men også mer pragmatisk om bevisst å søke å holde myter og handling fra hverandre. Mens det institusjonelle og ny-institusjonelle myteperspektivet indikerer et mer snevert mulighetsrom for utøvelse av ledelse og planlagt endring enn hva som er tilfelle med det instrumentelle perspektivet, går kompleksitetsperspektivet et skritt lenger, og peker på at det er ingenting i den menneskelige sosiale verden som påviselig kan underlegges varig og forutsigbar kontroll. Med utgangspunkt i perspektivet kan det stilles spørsmål ved i hvilken grad ledere må og bør involvere seg i aktiviteter som dreier seg om å få kontroll og skape forutsigbarhet, enten dette dreier seg om utforming av strategiske planer, design av formell organisasjonsstruktur, formulering av visjoner og verdier, kulturbygging, osv.
Et annet viktig utgangspunkt for kurset er at utøvelse av endringsledelse forutsetter en grunnleggende forståelse for organisasjoners rolle i samfunnet. Det instrumentelle perspektivet ser i første rekke organisasjoner som rasjonelle instrumenter for effektiv måloppnåelse, gjerne knyttet til økt produktivitet, effektivitet og profitt. Det institusjonelle og ny-institusjonelle perspektivet (samt kompleksitetsperspektivet) problematiserer det instrumentelle perspektivets syn på organisasjoner som rasjonelle instrumenter for effektiv måloppnåelse, og ser på organisasjoner ikke bare ut i fra et økonomisk, instrumentelt og strategisk perspektiv, men også ut i fra en bredere samfunnsmessig og politisk forståelsesramme. Det betyr for eksempel at andre mål enn økt produktivitet, effektivitet og profittmaksimering fremstår som legitime. Dette kan for eksempel våre mål knyttet til at organisasjonen skal bli en sikrere arbeidsplass, gi medarbeiderne en bedre livskvalitet, redusere miljøskadelige utslipp, osv. (jf. definisjonen av endringsledelse over).
Den pedagogiske vinklingen av lærestoffet er tredelt; det legges stor vekt på teori, rammeverk og modeller, samt problemorientert og erfaringsbasert læring på individ- og gruppenivå.
Læringsutbytte
Emnet skal gi deg innsikt i ulike perspektiver på organisasjon, ledelse og endring, og hvordan du selv gjennom kritisk refleksjon, dialog og "jeg-orientering" av teori kan legge til rette for å få gjennomført endringer i organisasjoner.
Nærmere om læringsutbytte
Etter endt kurs vil du ha teoretisk og metodisk kunnskap om følgende hovedemner:
- En referansemodell for kritisk refleksjon, dialog og "jeg-orientering" av teori
- Et instrumentelt perspektiv på organisasjon, endring og ledelse
- Et institusjonelt perspektiv på organisasjon, endring og ledelse
- Et ny-institusjonelt myteperspektiv på organisasjon, endring og ledelse
- Et kompleksitetsperspektiv på organisasjon, endring og ledelse
Forkunnskapskrav
Eksamen / vurdering
Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel | Exam system | Withdrawal deadline | Exam date |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Skriftlig skoleeksamen | 1/1 | 5 Timer | Bokstavkarakterer | Ingen hjelpemidler tillatt | Inspera assessment | — | — |
Skriftlig eksamen: 5 timers individuell skriftlig prøve av hele pensum, 1 intern sensor.
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Gruppeoppgave/presentasjon må være bestått for å kunne gå opp til skriftlig eksamen.
Fagperson(er)
Faglærer:
Bjørn-Tore BlindheimEmneansvarlig:
Bjørn-Tore BlindheimArbeidsformer
Overlapping
Emne | Reduksjon (SP) |
---|---|
Endringsledelse (MEN100_1) , Organisasjon, ledelse og økologi (MEN105_1) | 10 |
Åpent for
Emneevaluering
Standard evaluering i forhold til retningslinjer ved UiS.
Litteratur
Bøker
Christensen, T., Lægreid, P., Roness, P. G., og Røvik, K. A. (2009). Organisasjonsteori for offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1, 2, 3, 4 og 6 (100 sider).
Grey, C. (2009). A Very Short, Fairly Interesting and Reasonably Cheap Book About Organizations. Second Edition. Los Angeles, London, New Dehli, Singapore, Washington DC: Sage (150 sider).
Johannesen, S. O. (2011). Kompleksitet og ledelse i organisasjoner. Myter og erfaringer om ledelse. Et kompleksitetsperspektiv. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 1, 2, 3, 6 og 10 (ca. 80 sider)
Ottsen, O. (red:) (2011). Ledelse - Å bruke teori i praksis. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Kapittel 1, 2, 3 og 4 (ca. 100 sider).
Kompendium for MEN105 foreligger ved studiestart.
Utvalget av litteratur er revidert våren 2011. Det tas forbehold om endringer i pensum ved undervisningsstart. Kompendium kjøpes hos INVIVO.