Miljøteknologi - bachelor i ingeniørfag
Dette er studieprogrambeskrivelsen for studieåret 2013-2014
Semesters
Fakta
Emnekode
180
Studieprogramkode
B-KJEMIL
Studienivå
Bachelor studium
Fører til grad
Bachelor i ingeniørfag
Heltid/deltid
Heltid
Varighet
6 Semestre
Grunnstudium
Ja
Undervisningsspråk
Norsk
Treårig ingeniørutdanning har som overordnet mål å utdanne ingeniører som gjennom teoretisk og tekniske kunnskaper får kompetanse til selvstendig arbeid og som tar et ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn. Utdanningen er forskningsbasert, ligger faglig på et høyt internasjonalt nivå og danner grunnlag for livslang læring.
Bachelorstudiet i Kjemi og miljø er et tre-årig grunnstudium. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng og går over seks semester.
Studiets innhold, oppbygging og sammensetningFor å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper:
- 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram.
- 50 studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram.
- 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner.
- 30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.
En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode.
Det er lagt til rette for et internasjonalt semester i 5. semester.
De fleste emnene krever forkunnskaper som i stor grad bestemmer emnenes rekkefølge og derved studieprogresjonen. Studiet avsluttes i 6. semester med en bacheloroppgave som er en større selvstendig oppgave. *) Oppgaven utformes i samarbeid med veileder og eventuell industripartner, og gjennomføres i veileders forskningsgruppe, eller hos en vertsbedrift. Vertsbedrifter er gjerne lokal industri og bedrifter. For å få tildelt bacheloroppgave stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon (viser til Regler for bachelor- og kandidatoppgave).
De fleste emnene har obligatoriske regne-/ laboratorieøvelser og semesteroppgaver/ gruppearbeider som må være godkjent. Dette fremgår av de enkelte emnebeskrivelsene. Emnebeskrivelsene angir også nødvendige forkunnskaper. Anbefalte forkunnskaper er ikke et absolutt krav, men forventet i undervisningen. Manglende forkunnskaper vil kreve en god del ekstrainnsats for å klare å følge undervisningen.
Bachelorstudiet i kjemi og miljø har kurs innen matematikk, fysikk og data som er felles for alle ingeniørstudenter. Som kjemilinje har vi selvfølgelig en rekke kjemikurs som gir studentene solide kjemikunnskaper, samtidig som vi har et miljø-perspektiv i fagene. I 5. semester kan du selv velge innhold i spesialiseringen din i retning av miljøbioteknologi, eller mer petroleumsrelaterte fag. Det er også mulig å ta et semester i utlandet.
Undervisningen er allsidig. I noen felleskurs er det store forelesninger, i andre kurs undervises det i mindre grupper og prosjekter. Mange av kjemikursene har laboratorieoppgaver som gir praktisk øving og muligheten til å studere teorien i praksis. I bacheloroppgaven jobber en alene eller i små grupper på 2-3 studenter. Her får du spesialtilpasset veiledning og jobber på et prosjekt som er en del av forskningen til de ansatte eller i en vertsbedrift. Det er et godt samarbeid med det lokale næringslivet, og dyktige forskere som kan gi interessante oppgaver.
Universitetet legger vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen i fag, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig.
Emnebeskrivelsene på nettet gir informasjon om: Arbeids- og undervisningsformer
Pensumlitteratur
Vurderingsformer
Emneevalueringsformer
Informasjon om valgemner:
KJE220 Uorganisk kjemi og BIO220 Mikrobiologi anbefales sterkt som valgemner dersom en skal ta mastergrad i miljøteknologi.Valgemnene kan også velges blant følgende emner: IND200 Økonomi og organisasjon*, PET200 Produksjon av olje og gass, MAF300 Numerisk modellering, grunnkurs, STA510 Statistisk modellering og simulering, MAT300 Vektoranalyse
*Må velges for å ta mastergrad i Industriell økonomi.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i kjemiingeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
LU-K-K-1: Kandidaten har bred kunnskap innen ulike kjemifag (generell kjemi, organisk kjemi, fysikalsk kjemi, analytisk kjemi og kjemiteknikk). Dette gir et helhetlig perspektiv på kjemiingeniørens fagområde.
LU-K-K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning.
LU-K-K-3:Kandidaten har kunnskap om den teknologiske utviklingen innen kjemifagene, kjemiingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
LU-K-K-4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen kjemi, samt relevante metoder og arbeidsmåter innen de kjemiske spesialiseringsemnene.
LU-K-K-5: Kandidaten kan oppdatere sine kunnskaper innen kjemiingeniørens fagfelt, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.
Ferdigheter
LU-K-F-1: Kandidaten kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse kjemirelaterte problemstillinger, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene.
LU-K-F-2: Kandidaten kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogrammer innen kjemifagene.
LU-K-F-3: Kandidaten kan arbeide i kjemiske laboratorier, og behersker metoder innen spektroskopi, kromatografi og elektrokjemi som bidrar til både analytisk og innovativt arbeid. Kandidaten skal videre kunne dokumentere analyseresultater i laboratoriejournaler og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder.
LU-K-F-4: Kandidaten kan finne og vurdere informasjon, litteratur og fagstoff. Kandidaten skal videre kunne framstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
LU-K-F-5: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.
Generell kompetanse
LU-K-G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av kjemiske produkter, analyser og prosesser og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
LU-K-G-2: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
LU-K-G-3: Kandidaten kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS-data.
LU-K-G-4: Kandidaten kan delta i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid.
Rammeplan
"Rammeplan for ingeniørutdanning" sitt formål er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø. Kjemi og miljø-studiet følger rammeplanen for fagfeltet kjemi.Hva kan du bli?
Jobbe i oljeselskaper og oljerelaterte serviceselskaper, ved analyselaboratorier, HMSavdelinger, som miljøvernleder, innenfor vann/renovasjon eller i forskningsavdelinger innenfor alt fra olje- til matindustri.Emneevaluering
Alle emnene som inngår i programmet skal evalueres enten ved bruk av skjema eller samtaler.Studieplan og emner
Oppstartssemester: 2012
-
Obligatoriske emner
-
Ingeniørfaglig innføringsemne - Kjemi og miljø
Første år, semester 1
-
Miljøkjemi
Første år, semester 1
-
Matematiske metoder 1
Første år, semester 1
-
Generell kjemi
Første år, semester 2
-
Matematiske metoder 2
Første år, semester 2
-
Sannsynlighetsregning og statistikk 1
Første år, semester 2
-
Mekanikk
Andre år, semester 3
-
Termo- og fluiddynamikk
Andre år, semester 3
-
Organisk kjemi 1
Andre år, semester 3
-
Biokjemi
Andre år, semester 4
-
Analytisk miljøkjemi
Andre år, semester 4
-
Prosessteknologi (enhetsoperasjoner)
Tredje år, semester 5
-
Bacheloroppgave i kjemi og miljø
Tredje år, semester 5
-
Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse
Tredje år, semester 6
-
-
Valgemner eller utveksling 5. semester
-
Anbefalte valgemner
-
Mikrobiologi
Tredje år, semester 5
-
Uorganisk kjemi
Tredje år, semester 5
-
Instrumentell analyse
Tredje år, semester 5
-
Materialteknologi
Tredje år, semester 5
-
Bore- og brønnvæsker
Tredje år, semester 5
-
-
Andre relevante valgemner
-
Økonomi og marked
Tredje år, semester 5
-
Numerisk modellering
Tredje år, semester 5
-
Vektoranalyse
Tredje år, semester 5
-
Produksjon av olje og gass
Tredje år, semester 5
-
Statistisk modellering og simulering
Tredje år, semester 5
-
-
Utveksling 5. semester
-
-
Anbefalt valgemne eller fritt emnevalg semester 4
-
Vann og avløp
Andre år, semester 4
-
Fysikklaboratorium
Andre år, semester 4
-
Videregående organisk kjemi
Andre år, semester 4
-