Miljøteknologi - bachelor i ingeniørfag

Treårig ingeniørutdanning har som overordnet mål å utdanne ingeniører som gjennom teoretiske og tekniske kunnskaper får kompetanse til selvstendig arbeid og som tar et ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn. Utdanningen er forskningsbasert, og danner grunnlag for livslang læring. Fagmiljøet holder et faglig høyt internasjonalt nivå.

Bachelorstudiet i Kjemi og miljø er et tre-årig grunnstudium. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng og går over seks semestre.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Bachelorstudiet i kjemi og miljø har emner innen matematikk, fysikk og data som er felles for alle ingeniørstudenter. Gjennom kjemiemnene får studentene solide kjemikunnskaper, samtidig som det er et miljø-perspektiv i fagene. I 5. semester kan studentene selv velge innhold i spesialiseringen sin i retning av miljøbioteknologi, eller mer petroleumsrelaterte fag

Undervisningen er allsidig. I noen fellesemner er det felles forelesninger, i andre emner undervises det i mindre grupper og prosjekter. Mange av kjemikursene har laboratorieoppgaver som gir praktisk øving og mulighet til å studere teorien i praksis. I bacheloroppgaven jobber en alene eller i små grupper på 2-3 studenter. Her får studenten spesialtilpasset veiledning og jobber på et prosjekt, enten som del av forskningen til de ansatte eller i en vertsbedrift. Utdanningen har tett kontakt med relevant nærings- og arbeidsliv.

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag har kandidaten bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper:

• 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram.
• 50 studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram.
• 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner.
• 30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

En bacheloroppgaven er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid. I tillegg inngår en del vitenskapsteori og etikk.

Det er lagt til rette for et internasjonalt semester i 5. semester.

Emnebeskrivelsene på nettet gir informasjon om

• Arbeids- og undervisningsformer
• Pensumlitteratur
• Vurderingsformer
• Emneevalueringsformer

Universitetet legger vekt på å kunne tilby alle studier som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen i fagfelt, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i kjemiingeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K-1: Kandidaten har bred kunnskap innen ulike kjemifag (generell kjemi, organisk kjemi, fysikalsk kjemi, analytisk kjemi og kjemiteknikk). Dette gir et helhetlig perspektiv på kjemiingeniørens fagområde.

K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning.

K-3: Kandidaten har kunnskap om den teknologiske utviklingen innen kjemifagene, kjemiingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.

K-4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen kjemi, samt relevante metoder og arbeidsmåter innen de kjemiske spesialiseringsemnene.

K-5: Kandidaten kan oppdatere sine kunnskaper innen kjemiingeniørens fagfelt, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

F-1: Kandidaten kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse kjemirelaterte problemstillinger, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene.

F-2: Kandidaten kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogrammer innen kjemifagene.

F-3: Kandidaten kan arbeide i kjemiske laboratorier, og behersker metoder innen spektroskopi, kromatografi og elektrokjemi som bidrar til både analytisk og innovativt arbeid. Kandidaten skal videre kunne dokumentere analyseresultater i laboratoriejournaler og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder.

F-4: Kandidaten kan finne og vurdere informasjon, litteratur og fagstoff. Kandidaten skal videre kunne framstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.

F-5: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse

G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av kjemiske produkter, analyser og prosesser og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

G-2: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

G-3: Kandidaten kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS-data.

G-4: Kandidaten kan delta i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid.

Rammeplan

"Rammeplan for ingeniørutdanning" sitt formål er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø. Kjemi og miljø-studiet følger rammeplanen for fagfeltet kjemi.

Hva kan du bli?

Du kan jobbe i serviceselskaper for oljeindustrien, konsulentselskaper, oljeselskaper, forskningsinstitutter, statlige institusjoner og private bedrifter.

Etter avlagt bachelorgrad i kjemi og miljø kan du fortsette på master i Environmental Technology (Miljøteknologi), som har spesialiseringene Water Science and Technology (Akvatisk miljøvitenskap) og Offshore Environmental Engineering (Offshore Teknisk Miljøvern). Det er også mulig å fortsette masterstudier i biologisk kjemi, samfunnssikkerhet eller industriell økonomi ved UiS. For studenter med bachelor i kjemi og miljø som ønsker å søke på master i industriell økonomi anbefales det å ta IND200 Økonomi og organisasjon som valgemne. Elles vil mange universitet og høyskoler i Norge og i utlandet godkjenne en bachelorgrad for videre masterstudier, men kan i noen tilfeller kreve at du må ta enkelte fag for å supplere graden.

Emneevaluering

Alle emnene som inngår i programmet skal evalueres enten ved bruk av skjema eller samtaler.