Kunnskapsgrunnlag i sosialt arbeid og sosialpedagogikk (MSO114)

Sosialt arbeid og sosialpedagogikk deler målet om å utfordre og fjerne sosial urettferdighet, samtidig som en hjelper mennesker som er i en utsatt samfunnsmessig posisjon.Den historiske opprinnelsen til de to fagene er ulik. Sosial arbeid startet som praktisk filantropi med sosialpolitisk forankring. God praksis ble senere formulert i teori. Sosialpedagogikk begynte som en teoretisk disiplin, hvor teoretiske ideer senere ble satt ut i praksis. 

Emnet er bygget opp slik at studentene i første fase vil få innblikk i begge fagene. Deretter vil teoretiske perspektiver som er relevante for utøvelse og forskning i fagene trekkes inn. Den siste delen skal bidra til egenutvikling relatert til eget faglige ståsted og forskning.

Kandidater som tar dette emnet skal ved gjennomført studie være kvalifisert for forskning, undervisning og fagstillinger i feltet.

Kunnskap 

Studenten skal kjenne til:

• fagenes historie, utvikling, fellestrekk/egenart og plass i samfunnet.
• teorier, praksis og etikk innenfor sosialt arbeid og sosialpedagogikk samt aktuelle problemstillinger.
• relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdene.
• Sentrale teoretiske perspektiv knyttet opp mot makt som fenomen.

Generell kompetanse

Studenten skal kunne:

• vise innsikt i sentrale fag- og yrkesetiske problemstillinger.
• under veiledning, planlegge og gjennomføre arbeidspresentasjoner alene og som deltaker i en gruppe.
• bruke APA referansesystem i vitenskapelig skriftlig arbeid.

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

• finne, vurdere og henvise til relevant teori, praksis og forskning innenfor fagområdene.
• reflektere over egen faglig utøvelse og forskningstilnærming.
• under veiledning, gjennomføre preliminær forskning og utviklingsarbeid.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Emneansvarlig:

Obligatorisk pensum, antall sider: 1605

Kunnskapsgrunnlaget i sosialt arbeid

Addams,J. (2004). The settlement as a factor in the labor movement. I: Hull House maps and papes. North Stratford, NH: Ayer Company Publishers, inc, 121-129 (9 sider).

Chambon, A. (2013). Recognizing the Other, understanding the other: a brief history of social work and otherness. Nordic Social Work Research 3(2), (21-129).  (9 sider).

D`Cruz, H., & Jones, M. (2013): Social Work Research and Pracice. Ethical and Political Contexts. London: Sage Publications. (177 sider).

Gray, M., & Webb, S. A. (2009). Social Work. Theories and Methods. London: SAGE Publications Ltd. Kapittel 3, 4, 7, 8, 16, 17, 18, 20. (74 sider).

Healy, K. (2009). Styrkeperspektivet, I: Healy, K. Socialt arbejde i teori og kontekst: En grundbok. København: Akademisk forlag, Professionsserien. (200-223) (25 sider).

Jenssen, A.G. (2011). Nærhet og distanse i praksisforskning. I Johannessen, A., Natland, S. & Støkken, A.M. (red.). Samarbeidsforskning i praksis. Oslo: Universitetsforlaget. (68 -80) (12 sider).

Jenssen, A.G. (2014). User involvement in practice research. In Nordic Social Work Research, Volume 4. Supplement 1. Routledge. (120 -133) (14 sider).

Karvinen-Niinikoski, S. (2012). Research orientation and expertise in social work. In Marthinsen, E. & Julkunen, I. (ed.).  Practice research in Nordic social work. Knowledge production in transition.Critical Studies in Socio-Cultural Diversity. London: Whiting & Birch Ltd. (27-41) (14 sider).

Oltedal, S. (2013). Sosialt arbeid som fag og profesjon i eit kjønnsperspektiv, I:

Oltedal, S. Kjønnsperspektiv i sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. (79-102) (23 sider).

The Salisbury Statement. Background to developing a statement on practice research. In Marthinsen, E. & Julkunen, I. (ed.).  Practice research in Nordic social work. Knowledge production in transition. Critical Studies in Socio-Cultural Diversity. London: Whiting & Birch Ltd. (193-198) (5 sider).

Ørvig, K. (2009). Lost in translation i møte med det offentlige. Sosiologisk tidskrift 17, s. 333-351 (20 sider).

Sum: Antall sider 382

Anbefalt litteratur:

Myking, T. (2015). Mellom ivaretakelsesarbeid og ytelsesarbeid: en standpunktfeministisk studie i utøvelser av sosionomfaglig arbeid på sosialkontor og i NAV. (dr.philos ved UIS nr. 241-januar 2015). Universitetet i Stavanger. (361 sider).

Kunnskapsgrunnlaget i sosialpedagogikk

Bryderup, I. (2005). Børnelove og socialpædagogik gennem hundrede år. Århus: Klim. Kapittel 1 (9-27) (18 sider).

Cameron, C. (2013). Cross-National Understandings of the Purpose of Professional-Child Relationships: Towards a Social Pedagogical Approach, International Journal of Social Pedagogy, (2)1, 3-16. (14 sider).

Chavaudra, N., Moore, N., Marriott, J. & Jakhara, M. (2014). Creating an Evidence Base to Support the Development of a Holistic Approach to Working with Children and Young People in Derbyshire: A Local Authority Case Study on the Integration of Social Pedagogy in Children and Young Peoples Services. International Journal of Social Pedagogy, (3)1, 54-61 (8 sider).

Englund, T. (2004). John Dewey: den pragmatiska utbildningsfilosofien. I: Steinsholt, K. og Løvlie, L. (2004). Pedagogikkens mange ansikter. Oslo: Universitetsforlaget. (14 sider).

Gunnarsdóttir, Hulda M. (2016). Autonomy and emotion management. Middle managers in welfare profession during radical organizational change. Nordic Journal of Working Life Studies, 6 (SI), 1-22 (22 sider).

Hämäläinen, J. & Eriksson, L. (2016). Social Pedagogy in Finland and Sweden: A Comparative Analysis. Pedagogía Social. Revista Interuniversitaria, 2016, 27, 129-151

DOI: 10.7179/PSRI_2016.27.07 (22 sider).

Hämäläinen, J. (2012). Social Pedagogical Eyes in the Midst of Diverse Understandings, Conceptualisations and Activities. International Journal of Social Pedagogy, 1, 1. (3-16) (14 sider).

Lone, A. (2012). Bringing about change - a social pedagogic approach. Milieu Pedagogy versus Milieu Therapy. European Journal of Social Education. A Periodical of FESET. Hefte 22/23. (23-36) (14 sider).

Mahrdt, H. (2004). Hannah Arendt om dannelse til humanitet. I: Steinsholt, K. og Løvlie, L. (2004). Pedagogikkens mange ansikter. Oslo: Universitetsforlaget (540-554) (14 sider).

Mathiesen, R. (2008). Sosialpedagogisk perspektiv på individ og felleskap. Oslo: Universitetsforlaget. Kapitlene 1,2,3,4. (9-147) (138 sider).

Stephens, P. (2013). Social pedagogy: Heart and Head. Bremen: ehv/academicpress. (72 sider).

Søndenå, K. og Solberg, M. (2013). Danningfundert rettleiing - utvida tenkning og kraftfulle refleksjonar. I: Lingås, L.G. og Olsen, K-R. (red.) (2013). Pedagogisk veiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk. (42-53) (12 sider).

Vagli, Å. (2013). Ubehaget i barnevernsarbeid. I, A. Ohnstad, M. Rugkåsa & S.

Ylvisakser (red.). Ubehaget i sosialt arbeid. Boka publiseres i 2013/2014. Oslo: Gyldendal Akademisk. (22 sider).

White. E.J. (2016). Towards Dialogism. Introducing Dialogic Pedagogy. Routledge. (12-33) (21 sider).

Sum antall sider: 405

Anbefalt litteratur:

Matusov, E. (2009). Freire`s dialogical pedagogy. For liberation-and totalitarianism. Journal into Dialogical Pedagogy. Nova Science Publishers, Inc. Kap. 4, 73-109 (37 sider).

Søndenå, K. (2017). Sosialpedagogiske refleksjonar- å tenke saman med Paul Natorp, Hannah Arendt og Mikhail Bakhtin. (under trykking). Oslo: Fagbokforlaget. (15 sider).

Relevante teoretiske perspektiver

Brodersen, B.R., Bråten, F. J., Reiersgard, A., Slethei  K., &  Ågotnes, K. (2007). Tekstens autoritet: tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo: Universitetsforlaget. (177 sider).

Bourdieu, P. (2000). Den maskuline dominans. Oslo: Pax Forlag. (134 sider).

Freire, P. (2003). De undertryktes pedagogikk. Oslo: De norske bokklubbene.(182 sider).

Harding, S. (2015). Objectivity & Diversity. Another logic of scientific research. Chicago and London: The University of Chicago Press. (206 sider).

Houston, S. (2014). Reflecting on Habitus, Field and Capital. Journal of Social Work. 2(2). (149-167). (18 sider).

Mik-Meyer, N., & Villadsen, K (2007). Magtens former: Sociologiske perspektiver på statens møde med borgeren. København: Hans Reitzels Forlag, Kapittel 1, 2, 3, 4, og 8. (101 sider).

Antall sider: 818

Anbefalt litteratur

Arendt, H., Janss, C. (1996). Vita activa: det virksomme liv. Oslo: Pax Forlag. (399 sider).