Kunnskapsgrunnlag i sosialt arbeid og sosialpedagogikk (MSO114)

Sosialt arbeid og sosialpedagogikk deler målet om å utfordre og fjerne sosial urettferdighet, samtidig som en hjelper mennesker som er i en utsatt samfunnsmessig posisjon.Den historiske opprinnelsen til de to fagene er ulik. Sosialt arbeid startet som praktisk filantropi med sosialpolitisk forankring. God praksis ble senere formulert i teori. Sosialpedagogikk begynte som en teoretisk disiplin, hvor teoretiske ideer senere ble satt ut i praksis. 

Emnet er bygget opp slik at studentene i første fase vil få innblikk i begge fagene. Deretter vil teoretiske perspektiver som er relevante for utøvelse og forskning i fagene trekkes inn. Den siste delen skal bidra til egenutvikling relatert til eget faglige ståsted og forskning.

Kunnskap 

Studenten skal kjenne til:

• fagenes historie, utvikling, fellestrekk/egenart og plass i samfunnet.
• teorier, praksis og etikk innenfor sosialt arbeid og sosialpedagogikk samt aktuelle problemstillinger.
• relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdene.
• Sentrale teoretiske perspektiv knyttet opp mot makt som fenomen.

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

• finne, vurdere og henvise til relevant teori, praksis og forskning innenfor fagområdene.
• reflektere over egen faglig utøvelse og forskningstilnærming.
• under veiledning, gjennomføre preliminær forskning og utviklingsarbeid.

Generell kompetanse

Studenten skal kunne:

• vise innsikt i sentrale fag- og yrkesetiske problemstillinger.
• under veiledning, planlegge og gjennomføre arbeidspresentasjoner alene og som deltaker i en gruppe.
• bruke APA referansesystem i vitenskapelig skriftlig arbeid.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Emneansvarlig:

Obligatorisk pensum, antall sider: 1553

Kunnskapsgrunnlaget i sosialt arbeid

Addams,J. (2004). The settlement as a factor in the labor movement. I: Hull House maps and papes. North Stratford, NH: Ayer Company Publishers, inc, 121-129 (9 sider).

Chambon, A. (2013). Recognizing the Other, understanding the other: A brief history of social work and otherness. Nordic Social Work Research 3(2), (21-129).  (9 sider).

D`Cruz, H., & Jones, M. (2013). Social Work Research and Practice: Ethical and political Contexts. London: Sage Publications. (177 sider).

Gray, M., & Webb, S. A. (2009). Social Work. Theories and Methods. London: SAGE Publications Ltd. Kapittel 3, 4, 7, 8, 16, 17, 18, 20. (74 sider).

Healy, K. (2009). Styrkeperspektivet, I: Healy, K. Socialt arbejde i teori og kontekst: En grundbok. København: Akademisk forlag, Professionsserien. (200-223) (25 sider).

Jenssen, A.G. (2011). Nærhet og distanse i praksisforskning. I Johannessen, A., Natland, S. & Støkken, A.M. (red.). Samarbeidsforskning i praksis. Oslo: Universitetsforlaget. (68 -80) (12 sider).

Jenssen, A.G. (2014). User involvement in practice research. In Nordic Social Work Research, Volume 4. Routledge. (120 -133) (14 sider).

Karvinen-Niinikoski, S. (2012). Research orientation and expertise in social work. I. Marthinsen, E. & Julkunen, I. (ed.).  Practice research in Nordic social work. Knowledge production in transition.Critical Studies in Socio-Cultural Diversity. London: Whiting & Birch Ltd. (27-41) (14 sider).

Oltedal, S. (2013). Sosialt arbeid som fag og profesjon i eit kjønnsperspektiv, I. Oltedal, S. Kjønnsperspektiv i sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. (79-102) (23 sider).

The Salisbury Statement. Background to developing a statement on practice research. In Marthinsen, E. & Julkunen, I. (ed.).  Practice research in Nordic social work. Knowledge production in transition. Critical Studies in Socio-Cultural Diversity. London: Whiting & Birch Ltd. (193-198) (5 sider).

Aamodt, L.G. (2012). Forholdet Barnevern-BUP. Sett i lys av Pierre Bourdieus teori om maktforhold og dominans. Tidsskriftet Norges Barnevern nr. 1-2. Vol. 89 (46-56) (14 sider).

Aamodt, I. (2014). Profesjonalitet og prioritering-Makt som styringens resultat. (158-179) (21 sider). Hentet fra https://www.idunn.no/fokus/2014/02/profesjonalitet-makthttps://www.idunn.no/fokus/2014/02/profesjonalitet-makt som styring

Sum: Antall sider 397

Anbefalt litteratur:

Myking, T. (2015). Mellom ivaretakelsesarbeid og ytelsesarbeid: en standpunktfeministisk studie i utøvelser av sosionomfaglig arbeid på sosialkontor og i NAV. (dr.philos ved UIS nr. 241-januar 2015). Universitetet i Stavanger. (361 sider).

Kunnskapsgrunnlaget i sosialpedagogikk

Bryderup, I. (2005). Børnelove og socialpædagogik gennem hundrede år. Århus: Klim. Kapittel 1 (9-27) (18 sider).

Cameron, C. (2013). Cross-National Understandings of the Purpose of Professional-Child Relationships: Towards a Social Pedagogical Approach, International Journal of Social Pedagogy, 2, 1. (3-16) (14 sider).

Chavaudra, N., Moore, N., Marriott, J. & Jakhara, M. (2014). Creating an Evidence Base to Support the Development of a Holistic Approach to Working with Children and Young People in Derbyshire: A Local Authority Case Study on the Integration of Social Pedagogy in Children and Young Peoples Services. International Journal of Social Pedagogy, 3,1. (54-61) (8 sider).

Englund, T. (2004). John Dewey: den pragmatiska utbildningsfilosofien. I: Steinsholt, K. & Løvlie, L. (2004). Pedagogikkens mange ansikter. Oslo: Universitetsforlaget. (14 sider).

Hämäläinen, J. & Eriksson, L. (2016). Social Pedagogy in Finland and Sweden: A Comparative Analysis. Pedagogía Social. Revista Interuniversitaria, 2016, 27, (129-151) (22 sider)

DOI: 10.7179/PSRI_2016.27.07 (22 sider).

Hämäläinen, J. (2012). Social Pedagogical Eyes in the Midst of Diverse Understandings, Conceptualisations and Activities. International Journal of Social Pedagogy, 1, 1. (3-16) (14 sider).

Lone, A. (2012). Bringing about change - a social pedagogic approach. Milieu Pedagogy versus Milieu Therapy. European Journal of Social Education. 22/23. (23-36) (14 sider).

Mahrdt, H. (2004). Hannah Arendt om dannelse til humanitet. I: Steinsholt, K. og Løvlie, L. (2004). Pedagogikkens mange ansikter. Oslo: Universitetsforlaget (540-554) (14 sider).

Mathiesen, R. (2008). Sosialpedagogisk perspektiv på individ og felleskap. Oslo: Universitetsforlaget. Kapitlene 1,2,3,4. (9-147) (138 sider).

Stephens, P. (2013). Social pedagogy: Heart and Head. Bremen: ehv/academicpress. (157 sider).

Søndenå, K. (2017). Sosialpedagogiske refleksjonar- å tenke saman med Paul Natorp, Hannah Arendt og Mikhail Bakhtin: eit sjølbiografisk narrativt vitenskapelig essay. I: Bjørknes, L. E., Delås, G. M., Gradovski, M., Haaland, J. J., Lone, A., Paulsen, E., Søndenå, K. (2017). Sosialpedagogikkens Mangfold. Bergen: Fagbokforlaget. (135-153) (18 sider).

Søndenå, K. og Solberg, M. (2013). Danningfundert rettleiing – utvida tenkning og kraftfulle refleksjonar. I: Lingås, L.G. og Olsen, K-R. (red.) (2013). Pedagogisk veiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk. (42-53) (12 sider).

Vagli, Å. (2014). Ubehaget i barnevernsarbeid. I, A. Ohnstad, M. Rugkåsa & S. Ylvisaker (red.) (2014) Ubehaget i sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. (100-115) (22 sider).

White. E.J. (2016). Towards Dialogism. Introducing Dialogic Pedagogy. London: Routledge. (12-33) (21 sider).

Sum antall sider: 486

Relevante teoretiske perspektiver og annen litteratur

Brodersen, B.R., Bråten, F. J., Reiersgard, A.,Slethei  K., &  Ågotnes, K. (2007). Tekstens autoritet: tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo: Universitetsforlaget. (177 sider).

Corrigan, P. W. & Watson, A.C. (2002). The Paradox of Self-Stigma and Mental Illness. Clinical Psychology-Science and Practice. Springer Volume 9 (1) (35-53) (18 sider). https://rdcu.be/bpELMhttps://rdcu.be/bpELM

Freire, P. (2003). De undertryktes pedagogikk. Oslo: De norske bok-klubbene. (182 sider).

Harding, S. (2015). Objectivity & Diversity. Another logic of scientific research. Chicago and London: The University of Chicago Press. (kap 2,3,4,5) (126 sider)

Hook, D. (2004). Franz Fanon, Steve Biko, ’psychopolitic’ and critical psychology. (online). London: LSE Research Online. Available at: http://eprints.lse.ac.uk/961http://eprints.lse.ac.uk/961. Available in LSE Research Online: July 2007. (84-114). (32 sider).

Houston, S. (2014). Reflecting on Habitus, Field and Capital. Journal of Social Work. 2(2). (149-167). (18 sider).

Kalinovski, K.M., Weaver, A., Constance-Huggins, M.(2014). Critical Race Theory: opportunities for Application in Social Work Practice and Policy. Families and Society. The Journal of Contemporary Social Services. (95 (4). 269-276 (9 sider).

Freire, P. (2003). De undertryktes pedagogikk. Oslo: De norske bok-klubbene. (182 sider).

Harding, S. (2015). Objectivity & Diversity. Another logic of scientific research. Chicago and London: The University of Chicago Press. (kap 2,3,4,5) (126 sider)

Rogers, M. F (1977). Goffman on Power. The American Sociologist. Vol. 12 (April): 88-95 (7 sider).

Antall sider: 670

Anbefalt litteratur

Arendt, H., Janss, C. (1996). Vita activa: det virksomme liv. Oslo: Pax Forlag. (399 sider).

Vishanthie, S. (2013). Challenging the ideology of sexism and racism. Affilia 2013 28:116 originallt published online 22 April 2014. DOI: 10.1177/08886109913485680. http:// aff.sagepub.com/content/28/2/116 (11 sider).

Støren, I. (2013) (2 utg.). Bare søk! : praktisk veiledning i å gjennomføre litteraturstudie. Oslo. Cappelen Damm. (71 sider).