Kunnskapsgrunnlag i sosialt arbeid og sosialpedagogikk (MSO114)

Sosialt arbeid og sosialpedagogikk deler målet om å utfordre og fjerne sosial urettferdighet, samtidig som en hjelper mennesker som er i en utsatt samfunnsmessig posisjon.Den historiske opprinnelsen til de to fagene er ulik. Sosialt arbeid startet som praktisk filantropi med sosialpolitisk forankring. God praksis ble senere formulert i teori. Sosialpedagogikk begynte som en teoretisk disiplin, hvor teoretiske ideer senere ble satt ut i praksis. 

Emnet er bygget opp slik at studentene i første fase vil få innblikk i begge fagene. Deretter vil teoretiske perspektiver som er relevante for utøvelse og forskning i fagene trekkes inn. Den siste delen skal bidra til egenutvikling relatert til eget faglige ståsted og forskning.

Kunnskap 

Studenten skal kjenne til:

• fagenes historie, utvikling, fellestrekk/egenart og plass i samfunnet.
• teorier, praksis og etikk innenfor sosialt arbeid og sosialpedagogikk samt aktuelle problemstillinger.
• relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdene.
• Sentrale teoretiske perspektiv knyttet opp mot makt som fenomen.

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

• finne, vurdere og henvise til relevant teori, praksis og forskning innenfor fagområdene.
• reflektere over egen faglig utøvelse og forskningstilnærming.
• under veiledning, gjennomføre preliminær forskning og utviklingsarbeid.

Generell kompetanse

Studenten skal kunne:

• vise innsikt i sentrale fag- og yrkesetiske problemstillinger.
• under veiledning, planlegge og gjennomføre arbeidspresentasjoner alene og som deltaker i en gruppe.
• bruke APA referansesystem i vitenskapelig skriftlig arbeid.

Ingen

Skriftlig individuelt arbeidskrav

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Brita Gjerstad

Emneansvarlig:

Kristina Johansen

Emnet blir tilbudt som ordinært kurs med forelesninger, diskusjoner og deltakerpresentasjoner.

For å sikre kvalitet i studieprogrammet og et godt læringsmiljø for studenter og undervisere, gjennomføres det tidligdialoger i alle emner hvert semester, samt standardisert emneevaluering minimum hvert tredje år. Evalueringen av studieprogrammet og emnene er forankret i universitetets kvalitetssystem

Kunnskapsgrunnlaget i sosialt arbeidNygren, L., Morén, S., & Blom, B. (2013). Kunnskapers vilkor och anvending i socialt arbete. I Lennart. Nygren, S. Morén, & B. Blom (Red.), Kunskap i socialt arbete : om villkor, processer och användning (2. omarb. utg., s. s.17–30). Natur & Kultur.Trevithick, P. (2008). Revisiting the Knowledge Base of Social Work: A Framework for Practice. British Journal of Social Work, 38(6), 1212–1237. https://doi.org/10.1093/bjsw/bcm026Fjeldheim, S., Levin, I., & Engebretsen, E. (2015). The theoretical foundation of social case work. Nordic Social Work Research: Social Work and Sociology: Historical and Contemporary Perspectives, 5(sup1), 42–55. https://doi.org/10.1080/2156857X.2015.1067900Kathryn L. Cornell. (2006). Person-In-Situation: History, Theory, and New Directions for Social Work Practice. PRAXIS, 6. https://www.canonsociaalwerk.eu/1940_Hamilton/Person%20in%20situation.pdfGray, M., & Webb, S. A. . (Red.). (2013). Social work : theories and methods (2nd ed.). SAGE.Adrienne Chambon. (2720). Recognising the Other, understanding the Other: a brief history of social work and Otherness. Nordic Social Work Research, 3(2), s.120–129. https://doi.org/10.1080/2156857X.2013.835137Kolivoski, K. M., Weaver, A., & Constance-Huggins, M. (2014). Critical race theory: Opportunities for application in social work practice and policy. Families in Society, 95(4), s. 269–276. https://doi.org/10.1606/1044-3894.2014.95.36Vishanthie Sewpaul, V. S. (2013). Inscribed in Our Blood: Challenging the Ideology of Sexism and Racism. Affilia: Journal of Women and Social Work, 22(2), s. 116–125. https://doi.org/10.1177/0886109913485680Shulman, L. (2016). Shifting the Social Work Practice Paradigm: The Contribution of the Interactional Model. Journal of Social Work Education, 52, s.16–27. https://doi.org/10.1080/10437797.2016.1174645#abstractO’Leary, P., Tsui, M.-S., & Ruch, G. (2013). The Boundaries of the Social Work Relationship Revisited: Towards a Connected, Inclusive and Dynamic Conceptualisation. British Journal of Social Work, 43(1), 135–153. https://doi.org/10.1093/bjsw/bcr181Oltedal, S., Pena, A., & Hean, S. C. P. D. (2019). Work division processes in social work with Cuban and Norwegian families. Journal Of Comparative Social Work, 14(1), 165–190. https://doi.org/10.31265/jcsw.v14i1.237Jensen, I. B., Studsrød, I., & Ellingsen, I. T. (2019). Child protection social workers’ constructions of children and childhood: An integrative review. Child & Family Social Work, s.1–14. https://doi.org/10.1111/cfs.12720Kunnskapsgrunnlaget i sosialpedagogikkEnglund, T. (2004). John Dewey: den pragmatiska utbildningsfilosofien. I K. Steinsholt & L. Løvlie (Red.), Pedagogikkens mange ansikter : pedagogikkens idéhistorie fra antikken til det postmoderne (s. s. 376–391). Universitetsforlaget.Mahrdt, H. (2004). Hannah Arendt: Om dannelse til humanitet. I K. Steinsholt & L. Løvlie (Red.), Pedagogikkens mange ansikter : pedagogikkens idéhistorie fra antikken til det postmoderne (s. s. 540–554). Universitetsforlaget.Juul, R. (2019). Sosialpedagogiske teorier og barnevernets praksis. I I. Studsrød, K. Mevik, I. Kvaran, & V. (red. . Paulsen, Barnevernspedagog : en grunnbok (s. s.54–65). Universitetsforlaget.Søndenå, K. (2018). Sosialpedagogiske refleksjonar - å tenke saman med Paul Natorp, Hannah Arendt og Mikhail Bakhtin: eit sjølbiografisk narrativt vitenskapelig essay. I L. E. Bjørknes (Red.), Sosialpedagogikkens mangfold (s. s. 135–153). Fagbokforlaget.Jan Storø. (2012). The Difficult Connection between Theory and Practice in Social Pedagogy. International Journal of Social Pedagogy, 1(1), s.17–29. https://doi.org/10.14324/111.444.ijsp.2012.v1.1.003Cameron, C. (2013). Cross-National Understandings of the Purpose of Professional-Child Relationships: Towards a Social Pedagogical Approach. International Journal of Social Pedagogy, 2(1), s. 3–16. https://doi.org/10.14324/111.444.ijsp.2013.v2.1.002Hämäläinen, J. (2012). Social Pedagogical Eyes in the Midst of Diverse Understandings, Conceptualisations and Activities. International Journal of Social Pedagogy, 1(1), s. 1–14. https://doi.org/10.14324/111.444.ijsp.2012.v1.1.002Mathiesen, R. (2008). Sosialpedagogisk perspektiv på individ og fellesskap. Universitetsforlaget.White, E. J. (2016). Towards Dialogism. I E. Jayne White (forfatter), Introducing dialogic pedagogy : provocations for the early years (s. s. 12–33). Routledge.Storø, J., Backe-Hansen, E., & Løvgren, M. (2017). Hva muliggjør godt institusjonsarbeid? ; kunnskapsoversikt til prosjektet «Barneverninstitusjoner som arena for omsorg». Tidsskriftet Norges barnevern, 94(3), 166–184.Freire, P. (2003). De undertryktes pedagogikk (S. Lie & O. A. Berkaak, Red.). De norske bokklubbene.Maktteori og annen relevant litteraturGoffman, E. (2014). Hverdagslivets rollespil (S. W. . Jørgensen, Red.). Samfundslitteratur. http://wildside.ipapercms.dk/SLFonden/SLforlagene/Samfundslitteratur/Titler/31614/?page=4Rogers, M. F. (1977). Goffman on Power. The American Sociologist, 12(2), s. 88–95.Bourdieu, P. (2006). Maktfeltet og dets forvandlinger. Agora, 24(1-2), 112–134.Fraser, N. (2009). Foucault om moderne makt ; empiriske innsikter og normative forvirringer. Agora, 27(2-3), 269–289.Mik-Meyer, N. (2007). Magtens former : sociologiske perspektiver på statens møde med borgeren (K. Villadsen, Red.). Reitzel.Tembo, M. J., Studsrød, I., & Young, S. (2020). Governing the family: immigrant parents’ perceptions of the controlling power of the Norwegian welfare system. European journal of social work, 1–12. https://doi.org/10.1080/13691457.2020.1738349Brewer, W. F., & Lambert, B. L. (2001). The Theory-Ladenness of Observation and the Theory-Ladenness of the Rest of the Scientific Process. Philosophy of Science, 68(3), S176–S186. https://doi.org/10.1086/392907Jones, M. (Red.). (2014). Different ways of Knowing and their Relevance for Reserach. I H. D’Cruz, Social work research in practice : ethical and political contexts / (Second edition., s. s.35–60). Sage. https://ebookcentral-proquest-com.ezproxy.uis.no/lib/uisbib/reader.action?docID=4714337Salisbury Forum Group, T. (2011). The Salisbury Statement: Background to developing a statement on practice research. 9(1), s. 4–9. https://www.socwork.net/sws/article/view/2/12AnbefaltArendt, H. (1996). Vita activa : det virksomme liv: Bd. nr 11 (C. Janss, Red.). Pax. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072900115Stephens, P. (2013). Social pedagogy : heart and head: Bd. Vol. XXIV. Europäischer Hochschulverlag.Myking, T. (2015). Mellom ivaretakelsesarbeid og ytelsesarbeid : en standpunktfeministisk studie i utøvelser av sosionomfaglig arbeid på sosialkontor og i NAV: Bd. nr. 241 (Universitetet i Stavanger Institutt for sosialfag (eksamenssted), Red.). Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for sosialfag.Harding, S. (2015). Objectivity and Diversity : Another Logic of Scientific Research . University of Chicago Press . https://doi.org/10.7208/9780226241531Oltedal, S. (2013). Sosialt arbeid som fag og profesjon i eit kjønnsperspektiv. I S. Oltedal, Kjønnsperspektiv i sosialt arbeid (s. s. 79–102). Universitetsforlaget.Aamodt, L. G. (2012). Forholdet Barnevern - BUP ; - sett i lys av Pierre Bourdieus teori om maktforhold og dominans. Tidsskriftet Norges barnevern, 89(1-2), s. 46–56.Vagli, Å. (2014). Ubehaget i barnevernsarbeid. I S. Ylvisaker, M. Rugkåsa, & A. Ohnstad (Red.), Ubehaget i sosialt arbeid (s. 265 s.). Gyldendal akademisk.Lone, A. (2012). Bringing about change a social pedagogic approach: Milieu pedagogy versus milieu therapy. European Journal of Social Education, 22/23, s. 23–36. http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=sih&AN=77663856&scope=sitePaulsen, E. (2018). Sosialpedagogikk - inkluderingens kunst : et selvbiografisk narrativt vitenskapelig essay. I L. E. Bjørknes (Red.), Sosialpedagogikkens mangfold (s. 79–93). Fagbokforl.Støren, I. (2013). Bare søk! : praktisk veiledning i å gjennomføre litteraturstudie (2. utg.). Cappelen Damm.Ågotnes, K., Slethei, K., Reiersgaard, A., Bråten, F., & Brodersen, R. B. (Red.). (2007). Tekstens autoritet : tekstanalyse og skriving i akademia. Universitetsforl.

Emnebeskrivelsen er hentet fra Felles studentsystem Versjon 1