Introduksjon til sosiologiske tema (BSS130)

Emnet handler om hvordan individer og strukturer er bundet sammen og endrer seg i samfunnet. Forholdet mellom sosial mobilitet og sosial ulikhet står sentralt. Et sentralt tema er også spørsmål om hvilken samfunnstype vi lever i, hvilke former for makt og sosiale skillelinjer som dominerer det vestlige samfunnet. Studenten lærer om ulike perspektiver og teorier på dagsaktuelle samfunnsmessige utfordringer knyttet til helse, migrasjon, utdanning, ulikhet, makt, kriminalitet, velferdsstat, klasse, sosial mobilitet etc. Studentene tilegner seg nyere og pågående sosiologisk forskning innen disse tema og sammenhenger dem imellom. Emnet presenterer kunnskap om disse tema i norsk og internasjonal sammenheng. Konsekvenser av globalisering er et gjennomgående perspektiv på kurset. Ved hjelp av sosiologisk teori vil studentene bli presentert for ulike tilnærminger til økonomiske, politiske, kulturelle og kunnskapsmessige endringsprosesser.  Et overordnet mål er at studentene skal lære å anvende faglige begreper og perspektiver på en selvstendig måte med hensyn til å analysere  endringer i samfunnet.

Etter at studentene har fullført emnet, forventes det at de skal ha tilegnet seg følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten skal:

• Ha innsikt i kjennetegn ved sosiologiske tenkemåter
• Ha innsikt i utvalgte tema som: sosial ulikhet, arbeidslivet, helse, marginalisering,  innvandring, utdanning, velferdsstaten
• Kjenne til viktige sosiologiske forskningsbidrag og relevante studier i emnets ulike temaer
• Ha innsikt i relevante teoretikere og viktige teorier om emnets ulike sosiologiske tema
• Ha innsikt i nyere sosiologiske perspektivers forståelse på ulike sosiale fenomener
• Kjenne til inkluderings- og ekskluderingsprosesser i samfunnet

Ferdigheter

Studenten skal:

• Kunne beskrive og fortolke sosiale prosesser og sosial handling
• Kunne presentere faglig baserte argumenter i en muntlig diskusjon
• Kunne diskutere samfunnsmessige endringsprosesser
• Kunne beskrive sentrale sosiologiske begreper og perspektiver i tema om samfunnsmessig endring og stabilitet
• Kunne beskrive samfunnsmessige sammenhenger mellom ulike sosiale fenomen som til dømes helse, fattigdom, utdanning og sosial mobilitet
• Kunne gjøre rede for sammenhenger mellom samfunnsmessige endringer og politikk

Generell kompetanse

Studenten skal:

• Kunne se sammenhenger mellom teoretisk kunnskap og praktisk kunnskap
• Ha oppøvd en viss sosiologisk fagidentitet
• Ha respekt og forståelse for emnets vitenskapelig tenkemåte
• Kunne bruke generelle begreper og teorier til å analysere sammenhenger mellom emnets ulike tema
• Kunne problematisere og kritisere fagkunnskap på selvstendig vis
• Kunne drøfte komplekse sammenhenger og resonnementer

Ingen

BSS100, Sosiologisk teori, klassiske perspektiver

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Turid Rødne

Undervisningen blir gitt som forelesninger og gruppearbeid hvor faglærer deltar, emnet krever utstrakt grad av selvstendig arbeid. For å oppnå forventet læringsutbytte må studentene delta aktivt i den organiserte undervisningsaktiviteten, lese pensum og jobbe med skriftlige arbeider. Gruppearbeid med skriftlige arbeider er en god mulighet for skrivetrening til eksamen og er således en viktig arbeidsform.

Studentevaluering av emnet vil bli gjennomført i henhold til SV-fakultetets evalueringssystem.

Bøker

Frønes, I., & Kjølsrød, L. (Red.). (2016). Det Norske samfunn: Særtrykk for BSS 130, samfunnsstruktur i endring UiS. (7. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Wilkinson, R. (2012). Ulikhetens pris : hvorfor likere fordeling er bedre for alle (P. H. Poulsson & K. Pickett, Red.). [Oslo]: Res Publica.

Artikler

Hjellbrekke og Korsnes. (2012). Kva er sosial mobilitet. I Hjellbrekke & O. Korsnes (Red.), Sosial mobilitet (2. utg., s. 11–24; Av J. Hjellbrekke). Oslo: Samlaget.

Makt- og demokratiutredningen 1998-2003. (2003). Makt og demokrati : sluttrapport fra Makt- og demokratiutredningen : utredning fra en forskergruppe oppnevnt ved kongelig resolusjon 13. mars 1998 : avgitt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet 26. august 2003 (Bd. 2003: 19; Øyvind Østerud (1944-) (medarb.), Red.).

Elstad, J. I. (2011). Hva er det med Arendal og Ålesund - og Oslo? : om dødelighetsforskjeller mellom norske byområder [elektronisk ressurs].

Ruppanner, L., & Treas, J. (2015). Working Weekends: Changing European Time Regimes and Gender Inequality in Household Labor. Journal of Family Issues, 36(13), 1782–1809.

 

 

Emnebeskrivelsen er hentet fra Felles studentsystem Versjon 1