Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevernpedagogutdanningen er en treårig sosialarbeiderutdanning, og kvalifiserer for arbeid innen en lang rekke stillinger rettet mot arbeid med barn og unge og deres familier innen barnevern, psykiatri, russektoren, forebyggende arbeid og utdannings- og kultursektoren.

HISTORIKKUtdanningen har opprinnelig sitt utspring i barneverninstitusjonene. Det norske samfunnet gjennomgikk en sterk utvikling i første halvdel av 1900-tallet, og det oppsto problemer som førte til at det offentlige i større utstrekning enn tidligere måtte overta omsorgen for barn. Disse ble oftest plassert enten i fosterhjem, barnehjem eller skolehjem. I institusjonene ble det i mellomkrigstiden avdekket mange skandaler som skapte en kraftig debatt, der bl.a. behovet for utdannet personell ble fremhevet. Imidlertid hindret annen verdenskrig konkrete reformer. Etter krigen tok man fatt på en modernisering av barnevernet, og dette gav seg bl.a. uttrykk i barnevernloven som ble vedtatt i 1951. En av de nye bestemmelsene i denne loven var at det ble innført krav om at den som skulle være bestyrer for et barnehjem måtte ha "godkjent utdanning". Imidlertid fantes det ikke noen slik utdanning.I 1951 kom så "Statens 1-årige barnevernkurs ved Norges kommunal- og sosialskole i Oslo. Dette var rettet mot de som allerede var barne- og ungdomshjemmenes bestyrere, og fungerte både som en utdanning og som en godkjenningsordning. Tilbudet eksisterte frem til 1962.Det var imidlertid ønskelig å utvikle en utdanning som også skulle kunne tilbys andre ansatte enn bestyrerne, og det ble også uttrykt et ønske fra spesialskolene og de barne- og ungdompsykiatriske behandlingshjemmene om at det burde opprettes en mer generell miljøarbeiderutdanning. I 1963 ble derfor det ettårige barnevernkurset utvidet til en toårig utdanning, og bidro til å sidestille barnevernlinjen med de andre utdanningene i helse- og sosialsektoren; sosiallinjen og kommunallinjen.Yrkestittelen barnevernspedagog ble innført 1968.I 1970 ble det opprettet en ny utdanning ved Sosialskolen i Stavanger, og i løpet av 80- og 90-tallet ble det opprettet ytterligere ni utdanninger rundt i landet. I 1982 ble den første nasjonale rammeplanen vedtatt, og utdanningen ble utvidet til en 3-årig høgskoleutdanning.UTVIKLINGEN AV INNHOLDET I UTDANNINGENInnholdet i utdanningen har endret seg sterkt gjennom årene, og endringene gjenspeiler utviklingen av velferdstaten i etterkrigstiden.I den 1-årige utdanningen sto rollen som styrer på barneverninstitusjon i sentrum, og tema som hygiene, helselære, sykdomslære og bokføring sto sentralt. Ved innføringen av den 2-årige utdanningen kom fag som psykologi, jus og pedagogikk inn, og det ble også undervist i miljøarbeid og aktivitetsfag.I 1968 kom forebyggende sektor inn i målsettingen for utdanningen, og innholdet ble gradvis mer samfunnsorientert og preget av forebyggende tenkning.I 1975 ble faget sosialpedagogikk innført som det yrkesrettede faget i utdanningen, samtidig ble saksbehandling i barnevernet et viktig tema. Utdanningen har klart å ta opp i seg de endringer som har skjedd i samfunnet gjennom de siste 50 årene, og har utviklet seg fra å være en smal utdanning rettet mot en bestemt stilling til en bred utdanning rettet mot en lang rekke stillinger innen barnevern, psykiatri, russektoren, forebyggende arbeid og utdannings- og kultursektoren.UTDANNINGEN I DAGBarnevernpedagogutdanningen er en av landets to treårige sosialarbeiderutdanninger; den andre er sosionomutdanningen. I tillegg finnes vernepleierutdanningen, som regnes som en helse- og sosialarbeiderutdanning. Det er etablert nasjonale rammeplaner for alle, og det er lagt inn tema som er felles for utdanningene. Disse utgjør en tredjedel av utdanningen. Utdanningen sorterer under lov om universiteter og høgskoler, og utdanningsinstitusjonene er pålagt å "å gi en utdanning som er basert på det fremste innen forskning og erfaringskunnskap."Rammeplanen sier også at "Formålet med barnevernpedagogutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for omsorgs, oppdragelses-, behandlende og forebyggende arbeid med risikoutsatte barn og unge, samt deres foresatte." Barnevernpedagogutdanningen er altså spesielt rettet inn mot arbeid med barn og unge og deres familier. "Rammeplan og forskrift for barnevernpedagogutdanning" er en nasjonal plan for utdanningen, og gir retningslinjer for hvordan utdanningen skal utformes ved de ulike høgskolene. Den sikrer at alle utdanningsstedene gir studentene en lik utdanning, men legger også opp til at hvert enkelt studiested skal utvikle sin egen lokale profil. Dette gjør at kandidater fra forskjellige skoler kan ha spesielle fordypningsområder i sin utdanning.OVERSIKT OVER HOVEDEMNER OG DELEMNER I BARNEVERNSPEDAGOGUTDANNINGEN.

Utdanningen er delt inn i 4 hovedemner, som til sammen utgjør 180 studiepoeng. Hvert studieår utgjør 60 studiepoeng.

SAMFUNNSVITENSKAPELIGE OG JURIDISKE EMNER (48 studiepoeng):

- Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk (15sp), - vitenskapsteori og forskningsmetode (6sp), - sosiologi og sosialantropologi (12sp), - rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett (9sp), - barnevernsrett og andre sentrale rettsområder (6sp).

PSYKOLOGISKE OG HELSEFAGLIGE EMNER (33 studiepoeng):

- Generell-, utviklings- og sosialpsykologi (15sp), - klinisk psykologi og psykisk helsearbeid (12sp), - Pediatri og sosialmedisin (6sp).

PEDAGOGISKE EMNER (24 studiepoeng):

- Generell og spesialpedagogikk (12sp), - Sosialpedagogikk (12sp).

SOSIALPEDAGOGISK ARBEID MED BARN OG UNGE (75 studiepoeng):

- Etikk og yrkesrolle (12sp), - kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing (15sp), - barnevernstiltak (9sp), - miljøarbeid (15sp), - aktivitetsfag (15sp), - arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk (9sp).Utdanningen er rettet mot praktisk yrkesutøvelse, og praksisstudier og ferdighetstrening er en viktig del av utdanningen. Minst 30 studiepoeng av praksisen skal være i samarbeid med brukere og klienter.Som oversikten ovenfor viser, er det mange og til dels forskjellige tema som inngår i utdanningen. Dette gjør at den har et klart preg av generalistutdanning. Dette gir barnevernpedagogen oversikt over brede fag- og problemområder, og setter henne/han i stand til å handle ut fra en sosialpedagogisk helhetsforståelse.Utdanningen er imidlertid også en spesialistutdanning i den forstand at den er rettet inn mot barn og unges oppvekstvilkår, og at barnevernpedagogen ut fra dette er utdannet til å kunne arbeide med mange ulike forhold, både på individ-, gruppe-, institusjons- og samfunnsnivå.Barnevernpedagogens arbeid griper ofte inn i enkeltindividers og gruppers liv, og utdanningen legger derfor stor vekt på å øve studentene i å foreta etiske vurderinger knyttet til dilemmaer i det daglige arbeidet.Barnevernpedagogens arbeid innebærer også ofte å samarbeide med andre instanser og faggrupper, og det legges derfor også stor vekt på å lære studentene opp til tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid.Barnevernpedagogutdanningen er etterspurt: det er mange søkere til studieplassene, det er en meget høy gjennomføringsprosent, og de utdannede kandidatene har få problemer med å skaffe seg arbeid som er relevant for utdanningen.Det er innført av ny gradsstruktur i universiteter og høgskoler, og studenter som er tatt opp fra studieåret 2001 får graden bachelor når de går ut etter tre år.

ETTER- OG VIDEREUTDANNINGSMULIGHETER

Det er etablert en rekke etter- og videreutdanningstilbud som barnevernpedagoger kan benytte seg av:Etterutdanning i form av kortere kurs tilbys av en rekke arrangører som for eksempel fagforeninger og høgskoler og universiteter. Disse er rettet inn mot faglig oppdatering etter hvert som arbeidsfeltet endrer seg.Det tilbys en rekke videreutdanninger ved høgskoler og universiteter, som oftest på 30 eller 60 studiepoeng. Disse er rettet inn mot mer avgrensede felt enn grunnutdanningen, som for eksempel barnevern, rusvern eller miljøterapi.Det er også mulig å ta mastergrad på 120 studiepoeng ved ulike høgskoler og universiteter, og deretter eventuelt gå videre på doktorgradsutdanning.Fagforbundet til barnevernpedagogene (FO) har etablert godkjenningsordninger for kliniske barnevernpedagoger og for veiledere. Dette er programmer som forutsetter at vedkommende barnevernpedagog har gått gjennom en nærmere spesifisert teoretisk og praktisk opplæring.I tillegg til dette foregår det til enhver tid en omfattende kursvirksomhet som barnevernpedagoger kan delta i. Disse er som regel nært knyttet til yrkesutøvelsen, og sørger for å holde barnevernpedagogene faglig oppdatert, selv om det er lenge siden de tok sin grunnutdanning.

BARNEVERNSPEDAGOGENES KUNNSKAPER OG FERDIGHETER Barnevernspedagogenes hovedoppgave er å sikre og forbedre levekårene for barn og unge. Spesielt gjelder dette for de som har sosiale og/eller psykiske problemer eller som står i fare for å få det.Barnevernspedagogenes særskilte kompetanse er rettet inn mot barn og unges familiesituasjon og deres nærmiljø. Oppgavene omfatter både forebyggende og direkte klientrettet arbeid, samt saksbehandling og oppfølging av saker innen barneverntjenesten. Barnevernspedagogens ansvar er å ha barnet og den unge i fokus i sitt arbeid. Dette gjelder også når arbeidet rettes mot den unges familie og omgivelser.Kunnskapen om og arbeidet med barn/unge og deres foresatte gir Barnevernspedagogene en viktig rolle i påvirkningen og utformingen av barne- og familiepolitikk og helse- og sosialpolitikk.

- Kunnskaper: Barnevernspedagoger arbeider med utviklingsbetingelser hos utsatte barn og unge. De kan iverksette tiltak som øker barnas mestring og opplevelse av tilhørighet. Uavhengig av hvor barnevernspedagogen jobber skal hun/han kunne vurdere barnets totalsituasjon i betydningen foresattes omsorgskompetanse, det som skjer i hjemmet, i barnets utvidede nettverk og hvordan samfunnsforhold påvirker barnet/barna. Kompetent yrkesutøvelse forutsetter gode kunnskaper om barn og unges fysiske, psykiske og sosiale utvikling, samspillet i familien, samt kunnskap om vekselvirkningen mellom personlige, sosiale, økonomiske, politiske og kulturelle forhold.

I miljøarbeid med barn og unge må barnevernspedagogen kunne arbeide med enkeltindivider, grupper og med samfunnsmessige forhold. Gode kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter er nødvendig for å kunne utrede, vurdere, iverksette og følge opp tiltak. Videre skal hun/han kunne vurdere når det er nødvendig å endre egen organisasjon og praksis slik at tilbudet bedre tilpasses barn og unges behov. Hun/han kan analysere sosiale problemer ut fra flere perspektiv for å forstå deres sammensatte karakter. Det er en generell faglig utfordring at ulike forståelsesmåter skal utfylle hverandre til en kritisk og analytisk reflekterende yrkesutøvelse og utvikle faglig kompetanse, skjønn og kreativitet.Barnevernspedagoger må videre ha et filosofisk og etisk grunnlag i vurderingen av etiske dilemma i konkrete klientsituasjoner. Flerkulturell kompetanse er nødvendig for å arbeide med og for mennesker med ulik sosial og kulturell bakgrunn. Betingelser for å kunne påvirke samfunnsutviklingen er kjennskap til ulikhetsskapende mekanismer og prosesser i samfunnet og en samfunnskritisk holdning. Tverrfaglig samarbeid er også en forutsetning for å kunne bidra til bedring av barn og unges totale situasjon. Innsikt i andre yrkesgruppers kunnskaper og arbeidsoppgaver er nødvendig for å oppnå tverrfaglig samarbeidskompetanse. I arbeidet vil barnevernspedagogen innta roller både som hjelper og kontrollør. I noen tilfeller vil det medføre rolledilemma, krysspress og motstridende interesser som innebærer at barnevernspedagogen må tåle konflikter med foreldre og/eller barnet selv når dette er nødvendig for å etablere en god omsorgssituasjon for barnet. Dette gjelder for eksempel i visse barnevernssaker der lovverket gir hjemmel for bruk av tvang. I disse tilfellene er det nødvendig med god kjennskap til lovverk og saksbehandlingsregler slik at det gås korrekt frem.

Barnevernspedagoger må ha evne til å sette sitt arbeid inn i en større sammenheng, ha en fagkritisk holdning og bidra til fagutvikling.

- Ferdigheter:Barnevernspedagogene er i sitt arbeid rettet inn mot endring av målgruppens livssituasjon. De kunnskapene og holdningene yrkesgruppen besitter skal danne grunnlag for å etablere konkrete tiltak som kan bedre barn og unges levevilkår. Barnevernspedagogens yrkesutøvelse preges av dette, uansett om hun/han arbeider innen tradisjonelt miljøarbeid, innen barneverntjenesten, eller innen administrasjonen.Arbeidet kjennetegnes av følgende:Barnevernspedagogen legger til grunn en helhetsforståelse av den situasjonen hun/han står overfor, der både individuelle, sosiale, kulturelle og materielle faktorer trekkes inn

På grunnlag av denne helhetsforståelsen vil Barnevernspedagogen lage mål for det arbeidet som skal gjøres. Disse tar utgangspunkt i barnets interesser

Ut fra de mål som blir etablert vil Barnevernspedagogen lage planer for de tiltakene som skal settes ut i livet. I disse planene legges det vekt på å utnytte alle de mulighetene som ligger i tverrfaglig- og tverrsektorielt samarbeid

I gjennomføringen av tiltakene vil barnevernpedagogen kunne ha forskjellige roller, alt fra å være koordinatorer og tilrettelegger til å stå for det konkrete arbeidet som utføresNår barnevernpedagogene arbeider i direkte kontakt med målgruppen er miljøarbeid den vanligste arbeidsformen. Miljøarbeid kjennetegnes av følgende:- Det bygger på en sosialpedagogisk tankegang, og har til hensikt å øke målgruppens personlige, sosiale og samfunnsmessige kompetanse

- Det bygger på at barnevernpedagogen alltid skal ta utgangspunkt i barn/unges interesser

- Det bygger på mål og planer, og det blir hele tiden evaluert med sikte på å vurdere effekten av tiltakene

- Det utføres ofte i direkte kontakt med målgruppen

- Kontakten går over lang tid, gjerne over måneder og årMiljøarbeid med barn og unge er en vanskelig og krevende arbeidsform som stiller store krav til kunnskaper og ferdigheter hos miljøarbeideren. Barnevernpedagogene har gjennom mange år opparbeidet kultur og kompetanse i forhold til å gå inn i denne typen arbeid.Når barnevernpedagoger arbeider ut fra andre metoder enn miljøarbeid vil hun/han bruke det samme teoretiske og ideologiske utgangspunkt for sitt arbeid. Dette vil i stor grad prege hennes arbeid, uansett om hun/han er institusjonsleder, planlegger eller administrator.Det er nettopp barnevernpedagogens evne og vilje til å arbeide praktisk og direkte med barn og unge og deres familier som har lagt grunnen for yrkesgruppens ekspansjon inn i en lang rekke stillinger og sektorer, og som gjør at de blir oppfattet som en nyttig yrkesgruppe på de fleste arenaer der det finnes barn og unge.

Fagplan

Rammeplan

Hva kan du bli?