Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevernpedagogutdanningen er en treårig sosialarbeiderutdanning, og kvalifiserer for arbeid innen en lang rekke stillinger rettet mot arbeid med barn og unge og deres familier innen barnevern, psykiatri, russektoren, forebyggende arbeid og utdannings- og kultursektoren.

Arbeidet som barnevernspedagog er utfordrende, og det stilles store krav til faglige og personlige egenskaper, både når det gjelder direkte arbeid med barn og unge som har det vanskelig, og når det gjelder samarbeid med andre fagfolk og faggrupper. Arbeidsfeltet for barnevernspedagoger utvides stadig, og nye kunnskapsområder trekkes inn for å møte utfordringene i faget. Du utfordres i direkte arbeid med barn og unge som har det vanskelig, og i samarbeid med foreldre, andre fagfolk og interessegrupper. Arbeidet er krevende, interessant, variert og betydningsfullt.

Barnevernpedagogutdanningen er etterspurt: det er mange søkere til studieplassene, det er en meget høy gjennomføringsprosent, og de utdannede kandidatene har generelt få problemer med å skaffe seg arbeid som er relevant for utdanningen. Det er krav om politiattest ved opptak.

OM STUDIET

Utdanningen bygger på "Rammeplan og forskrift for barnevernpedagogutdanning" som er en nasjonal plan for utdanningen, og som gir retningslinjer for hvordan utdanningen skal utformes ved de ulike utdanningsstedene. Den sikrer at alle utdanningsstedene gir studentene en likeverdig utdanning, men legger også opp til at hvert enkelt studiested skal utvikle sin egen lokale profil. Dette gjør at kandidater fra forskjellige skoler kan ha spesielle fordypningsområder i sin utdanning.

Som barnevernspedagog må du ha kunnskap fra ulike fagområder, om hva som fremmer barn og unges oppvekst og utvikling, er også viktig i arbeidet som barnevernspedagog.

Barnevernpedagogutdanningen ved UiS er et heltidsstudium over tre år. Fem av seks semestre består av ulike undervisningsopplegg på studiestedet, mens ett semester - det fjerde - er avsatt til ekstern praksis. Det er mulig å avvikle praksis i utlandet. Utdanningen er delt inn i 4 hovedemner, som til sammen utgjør 180 studiepoeng:

SAMFUNNSVITENSKAPELIGE OG JURIDISKE EMNER (48 studiepoeng): Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk (15sp), vitenskapsteori og forskningsmetode (6sp), sosiologi og sosialantropologi (12sp), rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett (9sp), barnevernsrett og andre sentrale rettsområder (6sp).

PSYKOLOGISKE OG HELSEFAGLIGE EMNER (33 studiepoeng): Generell-, utviklings- og sosialpsykologi (15sp), klinisk psykologi og psykisk helsearbeid (12sp), Pediatri og sosialmedisin (6sp).

PEDAGOGISKE EMNER (24 studiepoeng): Generell og spesialpedagogikk (12sp), Sosialpedagogikk (12sp).

SOSIALPEDAGOGISK ARBEID MED BARN OG UNGE (75 studiepoeng): Etikk og yrkesrolle (12sp), kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing (15sp), barnevernstiltak (9sp), miljøarbeid (15sp), aktivitetsfag (15sp), arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk (9sp).

ETTER- OG VIDEREUTDANNINGSMULIGHETER

Det er etablert en rekke etter- og videreutdanningstilbud som barnevernpedagoger kan benytte seg av, alt fra kortere kurs over noen dager via kompetansegivende videreutdanninger, som oftest på 30 eller 60 studiepoeng. Disse er rettet inn mot mer avgrensede felt enn grunnutdanningen, som for eksempel barnevern, rusvern eller flerkulturelt arbeid. Det er også mulig å ta mastergrad på 120 studiepoeng ved ulike høgskoler og universiteter, og deretter eventuelt gå videre på doktorgradsutdanning.

Fagforbundet til barnevernpedagogene (FO) har etablert godkjenningsordninger for kliniske barnevernpedagoger og for veiledere. Dette er programmer som forutsetter at vedkommende barnevernpedagog har gått gjennom en nærmere spesifisert teoretisk og praktisk opplæring.

Læringsutbytte

Studiet er en treårig sosialpedagogisk utdanning som kvalifiserer til sosialt arbeid mot barn, unge og deres familier/nettverk. Studenten vil i løpet av studiet tilegne seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter som er basert på forskning, profesjonelt utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Fagkritisk virksomhet i forhold til egen profesjon og praksis anses sentralt.

Studiet består av fem hovedtema:

• Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge
• Pedagogiske emner
• Psykologiske og helsefaglige emner
• Juridiske emner
• Samfunnsvitenskapelige emner

Innen hvert av disse hovedtemaene vil studenten tilegner seg kunnskaper som er viktige for den fremtidige yrkesutøvelsen.

Studentene skal etter endt utdanning:

• ha kunnskap og forståelse for sammenhengen mellom samfunnsmessige strukturer og prosesser, og sosiale og psykososiale problemer for barn, unge og deres pårørende

• ha kunnskap og forståelse for barn og unges utvikling og læring, og hva som fremmer og hemmer gode oppvekstvilkår

• ha kunnskap om generelle forvaltningsmessige prinsipper, kjenne lover som omhandler barn og unge, og kunne utføre saksbehandling som ivaretar barn og unges behov og rettigheter

• ha kjennskap til hovedmål og virkemidler i barne- og ungdomspolitikken, kunne vurdere disse kritisk og kunne virke som premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparatet og overfor politiske myndigheter

• ha oversikt over hjelpeapparatet og kunne anvende det i arbeidet med å redusere barn og unges sosiale problemer i samarbeid med andre yrkesgrupper og brukere/klienter

• kunne planlegge, iverksette og evaluere tiltak for å bedre og sikre barn og unges livsvilkår - i samarbeid med de mennesker det gjelder

• kunne arbeide faglig i barn og unges daglige miljø, inkludert ulike institusjoner hvor barn og unge oppholder seg

• kunne arbeide i relasjoner preget av krysspress og interessemotsetninger og håndtere konflikter med fokus på barn og unges interesser

• kunne møte barn og unge og deres pårørende med respekt og empati, og se respekt og likeverd som grunnleggende forutsetninger for yrkesutøvelse

• kunne arbeide med mennesker med ulik virkelighetsoppfatning og ha evne til yrkesutøvelse i flerkulturelle kontekster

• ha kjennskap til andre aktuelle yrkesgrupper og kunne vurdere egen og andres kompetanse og ha utviklet evne til tverrfaglig samarbeid

• kunne delta i faglig utviklingsarbeid, ta i bruk nye arbeidsmåter på grunnlag av forskning og annen faglig innovasjon og ha forståelse for betydningen av egen personlig og faglig videreutvikling

• kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og evaluere sitt arbeid

Hva kan du bli?