Historie og historiedidaktikk - masterstudium

Historiedidaktikk er et mastergradstilbud (120 studiepoeng) ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Studietiden er normert til 2 år (4 semester).

Historiedidaktikk er et fag hvor man reflekterer over møtet mellom fortiden og dens "brukere". Studiet tar utgangspunkt i at historie er både en fortalt fortid og en opplevd fortid, at den er en sentral dimensjon i menneskers liv, en kilde til resonnering om eget liv og et byggende element i enkeltmenneskets og kollektivets identitet. Det bygger på den forståelse at mennesket både er historieskapt og historieskapende. Dette innebærer en forståelse av tidligere tiders historieoppfatninger og fortidsoppfatningenes innhold og funksjon i dagens samfunn. Studiet tar konsekvensen av at dagens samfunn skaper og formidler historieoppfatninger på flere måter og områder, gjennom forskning og undervisning, i museer, innen kulturturisme, gjennom skjønnlitteratur og massemedier o.a.

Målet med studiet er å gi vitenskapelig kompetanse i fagfeltet historiedidaktikk. Studiet legger til rette for en helhetlig og mangesidig forståelse av hva historie innebærer som fag og som levd erfaring, og hvordan historien inngår i individets og samfunnets selvforståelse. Studiet skal kvalifisere for undervisning, forskning, kulturarbeid og kulturformidling.

Studentene skal tilegne seg kunnskap om:

• tidligere tiders forståelse og bruk av fortiden
• dagens forståelse og bruk av fortiden
• forholdet mellom historisk forskning og formidling
• formidling av historie i skole og andre formidlingsarenaer

Fagplan

Studiet er inndelt i en fellesdel (60 sp) og en individuell forskningsdel (60 sp) hvor studenten arbeider selvstendig og under rettledning med mastergradsoppgaven.

A. Fellesdel (60 sp)

Studiet er lagt opp med disse fire kunnskapsemner:

Emne 1: Historiedidaktikk i møte med atferdsfag (15 sp.)

Emne 2: Historiedidaktikk i møte med læreprosessdidaktikk (15 sp)

Emne 3: Historiedidaktikk i møte med historiebruk (15 sp)

Emne 4: Historiedidaktikk i møte med historievitenskap (15 sp)

Sammenhengen mellom de fire emnene blir tydelig dersom vi for eksempel vi spør hvordan historiebevissthet utvikles hos individ og samfunn, dvs. en mental og sosial prosess hvor dannelse av fortidsbilder står sentralt. Svaret forutsetter innsikt i atferdsfag og læreprosessdidaktikk (hvor man fokuserer på mentale, sosiale og kulturelle prosesser) og historiebruk og historievitenskap (hvor man fokuserer på fortiden som personlig og gruppevis "byggemateriale" og som vitenskapelig aktivitet).

Det vil bli undervist og veiledet i to emner hvert semester. I alle emnene inngår vitenskapsteori, historiske og systematiske perspektiv. I de tilfeller hvor man tilbyr flere varianter i ett emne, skal studenten velge én variant. I det første studieåret skal studentene sette seg inn i fire emner i historiedidaktikk - med tilknytning til læreprosessdidaktikk, historiebruk, historievitenskap og atferdsfag. Hvert av disse emnene representerer 15 sp. Studenten skal legge opp minimum 750 sider, maksimum 1000 sider i hvert av de fire emnene. De endelige pensumslistene skal godkjennes av faglærer. I samråd med faglærer kan den enkelte student få lagt opp særskilt støttelitteratur i fagemner man i utgangspunktet har mindre kompetanse i.

B. Individuell forskningsdel - mastergradsoppgave (60 sp)

Mastergradsoppgaven skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid om et emne studenten selv har valgt i samråd med faglærer/rettleder. Problemstilling, primærmateriale og kildetilfang for oppgaven skal være klart avgrenset, og arbeidet skal være plassert i forhold til forskningstradisjon og metode. Hver student vil inngå en veiledningsavtale med veileder.

Studenten skal i samråd med rettleder legge opp et eget særpensum på minimum 750 sider som støtte for arbeidet med oppgaven. Dette vil skje i samråd med veileder.

Hovedtyngden i arbeidet med mastergradsoppgaven faller i de to siste semestrene. Men studenten anbefales å få oppnevnt en veileder snarest mulig etter studiestart og begynne utarbeidelsen av prosjektplan for mastergradsoppgaven så tidlig som mulig. Denne må godkjennes av veileder.

Vilkår for å gå videre i studiet

Emnene fra første studieår må være godkjent for å arbeide videre med MA-avhandlingen.

Hva kan du bli?