Historie og historiedidaktikk - masterstudium

Fra høsten 2012 blir dette studiet tilbudt både som fulltidsstudium over to år og deltidsstudium over fire år. Undervisningen vil gå samtidig både for fulltids- og deltidsstudenter på dagtid.

Historiedidaktikk er et fag hvor man reflekterer over møtet mellom fortiden og dens "brukere". Studiet tar utgangspunkt i at historie er både en fortalt fortid og en opplevd fortid, at den er en sentral dimensjon i menneskers liv, en kilde til resonnering om eget liv og et byggende element i enkeltmenneskets og kollektivets identitet. Det bygger på den forståelse at mennesket både er historieskapt og historieskapende. Dette innebærer en forståelse av tidligere tiders historieoppfatninger og fortidsoppfatningenes innhold og funksjon i dagens samfunn.

Studiet tar konsekvensen av at dagens samfunn skaper og formidler historieoppfatninger på flere måter og områder, gjennom forskning og undervisning, i museer, innen kulturturisme, gjennom skjønnlitteratur og massemedier o.a.

Læringsutbytte

Etter fullført studium skal studenten kunne:

Kunnskaper

• forklare hvordan historien inngår i individets og samfunnets selvforståelse.
• forklare tidligere tiders forståelse og bruk av fortiden.
• forklare dagens forståelse og bruk av fortiden.
• gjøre rede for forholdet mellom historisk forskning og formidling.
• gjøre rede for formidling av historie i skole og andre formidlingsarenaer.

Ferdigheter

• produsere vitenskapelige tekster i fagfeltet historiedidaktikk.

Generell kompetanse

• reflektere kritisk over hva historie innebærer som fag og som levd erfaring.

Fagplan

Studiet er inndelt i en fellesdel (60 sp) og en individuell forskningsdel (60 sp) der studenten arbeider selvstendig og under rettledning med masteroppgaven.

A. Fellesdel (60 sp)

Studiet er lagt opp med disse seks kunnskapsemnene:

HØST:

MHI300 Historiebruk 1 (10 sp)

MHI310 Historiebruk 2 (10 sp)

MHI320 Historievitenskap (10 sp)

VÅR:

MLE310 Humanistisk fagteori og metoder - fellesemne med MA lesevitenskap(10 sp)

MHI340 Spesialisering i historiestudier (10 sp)

MHI350 Minnestudier - fellesemne med MA lesevitenskap(10 sp)

Sammenhengen mellom de seks emnene blir tydelig dersom vi for eksempel vi spør hvordan historiebevissthet utvikles hos individ og samfunn. Svaret forutsetter innsikt i historiebruk 1 (der man fokuserer på mentale, sosiale og kulturelle prosesser) og historiebruk 2 og historievitenskap (der man fokuserer på fortiden som personlig og gruppevis "byggemateriale" og som vitenskapelig aktivitet).

I det første studieåret skal studentene sette seg inn i seks emner i historiedidaktikk - med tilknytning til historiebruk og historievitenskap. I tillegg skal studentene spesialisere seg i et emne, og sette seg inn i metode og minnestudier. For studentene som studerer på lektorprogrammet erstattes historievitenskap og minnestudier med fagdidaktikk 1 og 2. Hvert av disse emnene representerer 10 sp. Studenten skal legge opp eget pensum i flere av emnene. De endelige pensumslistene skal godkjennes av faglærer. I samråd med faglærer kan den enkelte student få lagt opp særskilt støttelitteratur i fagemner man i utgangspunktet har mindre kompetanse i.

B. Individuell forskningsdel - masteroppgave (60 sp)

Masteroppgaven skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid om et emne studenten selv har valgt i samråd med faglærer/rettleder. Problemstilling, primærmateriale og kildetilfang for oppgaven skal være klart avgrenset, og arbeidet skal være plassert i forhold til forskningstradisjon og metode. Hver student vil inngå en veiledningsavtale med veileder.

Hovedtyngden av arbeidet med masteroppgaven faller i de to siste semestrene, men studenten anbefales å få oppnevnt en veileder snarest mulig etter studiestart og begynne utarbeidelsen av prosjektplan for masteroppgaven så tidlig som mulig. Denne må godkjennes av veileder.

Emnene fra første studieår må være godkjent for å arbeide videre med masteroppgaven.

Hva kan du bli?