Historie og historiedidaktikk - masterstudium

Historiedidaktikk er et fulltidsstudium som går over 2 år

Historiedidaktikk er et fag hvor man reflekterer over møtet mellom fortiden og dens "brukere". Studiet tar utgangspunkt i at historie er både en fortalt fortid og en opplevd fortid, at den er en sentral dimensjon i menneskers liv, en kilde til resonnering om eget liv og et byggende element i enkeltmenneskets og kollektivets identitet. Det bygger på den forståelse at mennesket både er historieskapt og historieskapende. Dette innebærer en forståelse av tidligere tiders historieoppfatninger og fortidsoppfatningenes innhold og funksjon i dagens samfunn.

Studiet tar konsekvensen av at dagens samfunn skaper og formidler historieoppfatninger på flere måter og områder, gjennom forskning og undervisning, i museer, innen kulturturisme, gjennom skjønnlitteratur og massemedier o.a.

Læringsutbytte:

Etter fullført studium skal studenten kunne:

• Produsere vitenskapelige tekster i fagfeltet historiedidaktikk.
• Reflektere kritisk over hva historie innebærer som fag og som levd erfaring.
• Forklare hvordan historien inngår i individets og samfunnets selvforståelse.
• Forklare tidligere tiders forståelse og bruk av fortiden.
• Forklare dagens forståelse og bruk av fortiden.
• Gjøre rede for forholdet mellom historisk forskning og formidling.
• Gjøre rede for formidling av historie i skole og andre formidlingsarenaer.

Fagplan

Studiet er inndelt i en fellesdel (60 sp) og en individuell forskningsdel (60 sp) der studenten arbeider selvstendig og under rettledning med masteroppgaven.

A. Fellesdel (60 sp)

Studiet er lagt opp med disse fire kunnskapsemner:

HØST:

MHI120: Historiedidaktikk i møte med historiebruk (15 sp)

MHI140: Historiedidaktikk i møte med historievitenskap I (15 sp)

VÅR:

MHI110: Historiedidaktikk i møte med læreprosessdidaktikk (15 sp)

MHI130: Historiedidaktikk i møte med historievitenskap II (15 sp)

Sammenhengen mellom de fire emnene blir tydelig dersom vi for eksempel vi spør hvordan historiebevissthet utvikles hos individ og samfunn. Svaret forutsetter innsikt i læreprosessdidaktikk (der man fokuserer på mentale, sosiale og kulturelle prosesser) og historiebruk og historievitenskap (der man fokuserer på fortiden som personlig og gruppevis "byggemateriale" og som vitenskapelig aktivitet).

Det vil bli undervist og veiledet i to emner hvert semester. I alle emnene inngår vitenskapsteori, historiske og systematiske perspektiv. I det første studieåret skal studentene sette seg inn i fire emner i historiedidaktikk - med tilknytning til læreprosessdidaktikk, historiebruk og historievitenskap (I og II). Hvert av disse emnene representerer 15 sp. Studenten skal legge opp minimum 750 sider, maksimum 1000 sider i hvert av de fire emnene. De endelige pensumslistene skal godkjennes av faglærer. I samråd med faglærer kan den enkelte student få lagt opp særskilt støttelitteratur i fagemner man i utgangspunktet har mindre kompetanse i.

B. Individuell forskningsdel - masteroppgave (60 sp)

Masteroppgaven skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid om et emne studenten selv har valgt i samråd med faglærer/rettleder. Problemstilling, primærmateriale og kildetilfang for oppgaven skal være klart avgrenset, og arbeidet skal være plassert i forhold til forskningstradisjon og metode. Hver student vil inngå en veiledningsavtale med veileder.

Hovedtyngden av arbeidet med masteroppgaven faller i de to siste semestrene, men studenten anbefales å få oppnevnt en veileder snarest mulig etter studiestart og begynne utarbeidelsen av prosjektplan for masteroppgaven så tidlig som mulig. Denne må godkjennes av veileder.

Emnene fra første studieår må være godkjent for å arbeide videre med MA-avhandlingen.

Hva kan du bli?