Nordisk og lesevitenskap - masterstudium

Ein kan ta studiet på fulltid over to år eller på deltid over fire år. Studiet utgjer 120 studiepoeng. Undervisninga foregår på dagtid og er felles for både fulltids- og deltidsstudentar.

Lesing er sett frå ei side ein teknisk dugleik, tileigna gjennom læring av kodar for å skjøne teikn og strukturar av meining, men det er også ein omfattande kognitiv prosess, bunden opp til kulturelle føresetnader og alltid del av sosiale praksisar. Med lese- og skrivepraksisar endrar personen seg, samfunnet endrar karakter, det oppstår institusjonsdanningar, det oppstår skilje mellom folk, men også betydelege mulegheiter for demokratiseringsprosessar og utjamning av sosiale og økonomiske skilje. Internasjonalt er det større og større interesse for å vinkle studia i nasjonalspråksfaga i retning av å utvikle større forståing for tilhøvet mellom tekstbruk i gamle og nye medium og sosiale prosessar, noko som gjer at feltet "literacy" (den engelske termen for lesevitskap eller skriftkultur) også er blitt eit omfattande internasjonalt og tverrdisiplinært møtepunkt. Studiet av lesing har historiske, sosiale, teoretiske, didaktiske/læringsorienterte og praktiske sider, og ein legg i studiet vekt på å kunne dekkje inn dei mest relevante emna på ein slik måte at studentane får eit godt oversyn over feltet.

Læringsutbytte

Kunnskap:

Den ferdig utdanna kandidaten skal

• ha god kjennskap til sentrale internasjonale og nasjonale orienteringar og diskusjonar innafor forsking, undervisning, tilrettelegging og institusjonsbygging kring lesing.
• kjenne hovuddraga i historia om lesing frå antikken til notida, og kunne utnytte denne kunnskapen til å analysere kulturhistorisk og sosial endring knytta til lese- og skrivekunne og organiseringa kring tekstbruk i samfunnet.
• kjenne til aktuell tekstvitskapleg, språkvitskapleg, kulturhistorisk og samfunnsfagleg forsking kring kva funksjonar lesing og skriving har i kulturen.

Ferdigheiter:

Kandidaten skal

• vere i stand til å analysere prosessar som involverer lesepraksisar.
• vere i stand til å rådgje visse institusjonar og bidra aktivt til problemløysing i særskilte arbeidssituasjonar der lesing inngår.
• kunne uttrykkje seg klart, sjølvstendig og med samanhengande grunngjevingar, på båe dei offisielle norske målformene om naudsynt, privat og offentleg om dei relevante emna dette studiet gjev tilgang til.
• kunne formidle vidare og delta i vidareutviklinga av kompetansen studiet rettar seg mot å utvikle.

Generell kompetanse:

Kandidaten skal

• kunne forstå vesentlege trekk i moderniseringsprosessane.
• kjenne til tilgangsmåtar for relevant kunnskap og vere merksam på kvar ein kan gå vidare i analysen innafor eit felt som er i sterk kunnskapsmessig og kognitiv endring.
• vite kva for metodar og tilnærmingsmåtar som er relevante i ulike samanhengar, og også kjenne noko til feilaktige oppfatningar i feltet og dermed unngå feilvurderingar.
• ha eit balansert og sjølvstendig grunnlag for å vurdere multikulturalitet, multimodalitet, tilhøve som samanhengen mellom historie og samtid, individ og samfunn, teori og praksis, nasjonalt og internasjonalt i utviklinga av skriftkulturen.

Fagplan

Hva kan du bli?