Nordisk og lesevitenskap - masterstudium

Masterprogrammet fører fram til graden master i nordisk og lesevitskap. Studiet er toårig (120 studiepoeng).

Programmet byggjer på bachelorgrad med spesialisering i nordisk språk og litteratur eller anna utdanning som gjev tilsvarande kvalifikasjonar.

Masterprogrammet i nordisk og lesevitskap skal gje kunnskapar på høgt nivå i utvalde vitskaplege disiplinar innanfor nordistikken, med perspektiv på og innføringar i skriftkunne (literacy/lesevitskap) som særskilt spesialisering. Nordistikken femner om litteratur og språk frå både eldre og yngre tid. Til fagområdet høyrer òg nordisk fagdidaktikk.

Læringsutbytte

Kunnskap:

Etter fullført emne skal studenten

• ha godt oversyn over norsk språkutvikling og endringsprosessar i norsk teksthistorie
• kjenne til diskusjonane om utviklinga av regionale talemål og andre relevante emne i moderne språk
• kjenne til diskusjonane om endringar i teksttypar, sjangrar og kommunikasjonsformer
• ha breiddekunnskap i nokre utvalde emne som vidarefører nordiskstudiet frå bachelorgraden og ha evne til å sjå desse i samanheng med analyse av leseferdigheit
• ha djupnekunnskap i nærare utvalde emne som vert utvikla gjennom skriving av masteravhandling i samråd med og under rettleiing av faglærar
• ha god kjennskap til sentrale internasjonale og nasjonale orienteringar og diskusjonar innanfor forsking, undervisning, tilrettelegging og institusjonsbygging kring lesing.
• kjenne hovuddraga i historia om lesing frå antikken til notida, og kunne utnytte denne kunnskapen til å analysere kulturhistorisk og sosial endring knytt til lese- og skrivekunne og organiseringa kring tekstbruk i samfunnet.
• kjenne til aktuell tekstvitskapleg, språkvitskapleg, kulturhistorisk og samfunnsfagleg forsking kring kva funksjonar lesing og skriving har i kulturen.

Ferdigheiter:

Etter fullført emne skal studenten

• vere stø i praktisk språkbruk i begge målformer og kunne rettleie andre i det same
• ha utvikla eit analytisk tilhøve til språk- og tektsforståing med naudsynte kunnskapar om relevant terminologi, omgrepsbruk, teoretiske tilnærmingar og metodar.
• vere i stand til å analysere prosessar som involverer lesepraksisar.
• vere i stand til å rådgje visse institusjonar og bidra aktivt til problemløysing i særskilte arbeidssituasjonar der lesing inngår.
• kunne uttrykkje seg klart, sjølvstendig og med samanhengande grunngjevingar på begge dei offisielle norske målformene, privat og offentleg, om dei relevante emna dette studiet gjev tilgang til.
• kunne formidle vidare og delta i vidareutviklinga av kompetansen studiet rettar seg mot å utvikle.

Generell kompetanse:

Etter fullført emne skal studenten

• ha så god språkleg og tekstanalytisk kompetanse at ein kan fungere som rettleiar og rådgjevar i ulike samanhengar på eiga hand
• kunne forstå vesentlege trekk i moderniseringsprosessane i språkbruk og tekstbruk.
• kjenne til tilgangsmåtar for relevant kunnskap og vere merksam på kvar ein kan gå vidare i analysen innanfor eit felt som er i sterk kunnskapsmessig og kognitiv endring.
• vite kva for metodar og tilnærmingsmåtar som er relevante i ulike samanhengar, og også kjenne noko til feilaktige oppfatningar i feltet og dermed unngå feilvurderingar.
• ha eit balansert og sjølvstendig grunnlag for å vurdere multikulturalitet, multimodalitet, tilhøve som samanhengen mellom historie og samtid, individ og samfunn, teori og praksis, nasjonalt og internasjonalt i utviklinga av skriftkulturen.

Fagplan

Studiet er delt i to: Eit fyrste år med innføringar som grunnlag for breiddekunnskapar og for å kunne gjere val om spesialisering i det vidare studiet, til saman fire emne, kvart på 15 studiepoeng, og eit andre år som også utgjer 60 poeng i seg sjølv: Masteroppgåve, sjå Studieplan og emner.

Målform

I løpet av studiet skal studentane ha gjennomført prøving i eit av emna på 15 studiepoeng på ei anna målform enn dei skriv masteroppgåvå i.

Hva kan du bli?