Vitenskapsteori og forskningsmetode (MBV160)

Dette emnet består av tre hovedområder; vitenskapsteori og etikk, kvantitative metoder og kvalitative metoder. I vitenskapsteori og etikk legges det vekt på hva som kjennetegner vitenskaplig arbeid. Ulike forskningstradisjoner i kvalitative og kvantitative metoder vil bli presentert og diskutert.

Den vitenskapsteoretiske rammen for tolkning danner grunnlaget for den forståelsen som utvikles i løpet av forskningsprosessen. Emnet skal gi studentene en grunnleggende innføring i vitenskapsteori, kvalitativ og kvantitativ metodologi samt forskningsetikk. Kunnskap om design av forskningsprosjekter som er spesielt rettet mot barnehagefeltet står sentralt i emnet. Det legges vekt på å gjøre studentene i stand til selv å kritisk velge, analysere og bruke forskningsmetoder i sitt forskningsarbeid. Spørsmål som omhandler validitet, reliabilitet og forskningsetikk blir drøftet. Sentrale sider ved det å være forsker blir også problematiserte.

Ved kursslutt skal studentene ha tilegnet seg kompetanse i å utvikle et design for å kunne gjennomføre et eget forskningsprosjekt med relevant metode der de viser forskningsetisk forståelse.

• tilegne seg kunnskaper om og innsikt i vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger knyttet til forsknings- og utviklingsarbeider generelt og innenfor det barnehagevitenskaplige kunnskapsfeltet spesielt
• kunne vurdere egen og andres forskning ut fra forskningsetiske kriterier
• kunne formulere forskningsmål og delmål for eget mastergradsarbeid
• kunne beskrive, analysere og kritisk vurdere forskningsprosessen i eget og andre studenters mastergradsarbeider
• skaffe seg kunnskaper om og forståelse av forholdet mellom teori og forskningsmetode
• kjenne til ulike typer av kvalitativ og kvantitativ forskning som er spesielt relevante i barnehagen
• kunne vurdere kritisk og velge forskningsdesign som er adekvat for forskning om yngre barn
• kunne presentere og diskutere ulike typer av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Abrahamsen, G. (2004). Et levende blikk. Samspillsobservasjon som metode for læring, Oslo: Universitetsforlaget, (s. 34-47 og 135-144). 22 s.

Bae, B. (2004). Dialoger mellom førskolelærer og barn - en beskrivende og fortolkende studie, HiO-rapport, nr. 25, (kap. 4). 25s.

Bae, B. (2005). Observasjon i barnehage: noen validitetsmessige utfordringer. Barn, nr. 4, (s. 9- 24). 15 s.

Bae, B. (2005). Troubling the identity of a researcher: methodological and ethical questions in co-operating with teacher carers in Norway. Contemporary issues in early childhood education, 6(3), (s. 283-291). www.wwwords.co.uk/ciec. 15 s.

Cullen, J., Hedges, H. & Bone, J. (2005). Planning, undertaking and disseminating research in early childhood settings: An ethical framework (pp.1-8). Auckland, New Zealand: New Zealand. 15 s.

Dahlberg, G., P. Moss, A. Pence (2002). Fra kvalitet til meningsskaping - morgendagens barnehage. Oslo: Kommuneforlaget. (Kap 2 -3). 67s.

Frantzen, U. (1992). Om erkjennelse og forskning. I Bae, B, J.E. Waastad (red.):Erkjennelse og Anerkjennelse. Perspektiver på relasjoner. Oslo: Universitetsforlaget18 s.

Gilje, N. & Grimen, H. (1995). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvienskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetesforlaget, (kap. 1-7, 9 og 10). 200 s.

Guldbarndsen, L. Johansson, J.E., Nilsen, R. D. (2002): Forskning om barnehager: En kunnskapsstatus. Oslo: Norges forskningsråd. Område for kultur og samfunn. 100 s.

Johannessen, A., Tufte, P.A. & L. Kristoffersen. (2006). Introduksjon til samfunns-vitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt, (s. 225-386). 161 s.

Kvale, S. (1997). Det kvalitative forskningsintervjuet Oslo: Ad Notam Gyldendal, (kap. 3, 9 og 10). 30 s.

Larsen, A.K. (2007). En enklere metode. Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode for profesjonsutdanningene. Bergen, Kunnskapsforlaget, (s. 90-150). 60 s.

Løkken, G. (2000). Toddler peer culture. The social style of one and two year old body-subjects in everyday interactions. Dr. polit. avhandling, NTNU Trondheim, (s. 145-155). 10 s.

MacNaughton, G. (2001). Action research. In NacNaughton, G. &B Siraj-Blatchford, I. (Red). Doing early Childhood Research: International perspectives on theory and practice. Buckingham: Open University Press (s.208-223). 15 s.

Martin, P.& Baetson, P. (1993). Measuring Behaviour. Cambridge University Press. Chapters 5-8. (s.71-116). 45 s. (3. utgave 2007).

NESH publikasjn (1999). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora. 38 s.

Postholm, M.B. (2005). Kvalitativ metode. En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier. Oslo: Universitetsforlaget, (del 1). 150 s.

Rhedding-Jones, J. (2005). What is Research? Methodological practices and new approaches. Oslo Norway: Universitetsforlaget, (kap, 1-3, 8,9,11 og 12). 70 s.

Thagaard, T. (2003). Systematikk og innlevelse. Bergen: Fagbokforlaget, (kap 2). 20 s.

Tveit, K., Hjardemaal, F. & T.A. Kleven (red.) (2002). Innføring i pedagogisk forskningsmetode. En hjelp til kritisk tolking og vurdering. Unipub, (s. 61-139). 78 s.

Ødegaard, E. E. (2006). Kaptein Andreas og hans mannskap - drøfting av forskningsdata om en gutts stemme og hans innflytelse på barnehagens innhold, (s.1-9). 9 s. (https://bora.hib.no/bitstream/10049/141/1/%C3%B8degaard.pdf)

Ringdal, Kirsten (2007). Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode 2. utgave. Fagbokforlaget (kap. 5, 13, 14, 15, 16, 17).

Pallant, J. (2001) SPSS survival manual 2.nd edition. (utvalgte kapitler) Chigago: Open University PRess (kap. 6, 7, 8, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19).

Anbefalt litteratur:

Kinnear, P. & D.G. Collin. (2006) SPSS 14 Made simple. Psychology Press, (kap.1, 2, 3, 4, 7, 8 og 9). 85 s.

SPSS: Praktisk introduksjon: http://www2.hivolda.no/amf/tilsette/hovden/Dok/Hovden(2002)IntroSPSS10.htm . 51 s.