Emne
Vitenskapsteori og forskningsmetode (MBV160)
Dette er et disiplin- og profesjonsbasert mastergradsstudium. Etter fullført studium tildeles kandidatene tittelen Master i barnehagevitenskap.
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2018-2019. Merk at det kan komme endringer.
Semesters
Fakta
Emnekode
MBV160
Vekting (stp)
20
Semester undervisningsstart
Høst
Undervisningsspråk
Norsk
Antall semestre
2
Vurderingssemester
Høst
Innhold
Emnet består av tre hovedområder, vitenskapsteori og etikk, kvantitative metoder og kvalitative metoder. I vitenskapsteori og etikk legges det vekt på hva som kjennetegner vitenskapelig arbeid. Ulike forskningstradisjoner i kvalitative og kvantitative metoder vil bli presentert og diskutert. Den vitenskapsteoretiske rammen for tolkning danner grunnlaget for den forståelsen som utvikles i løpet av forskningsprosessen. Emnet skal gi studentene en grunnleggende innføring i vitenskapsteori, kvalitativ og kvantitativ metodologi samt forskningsetikk. Kunnskap om design av forskningsprosjekter som er spesielt rettet mot barnehagefeltet står sentralt i emnet. Det legges vekt på å gjøre studentene i stand til selv å kritisk velge, analysere og bruke forskningsmetoder i sitt forskningsarbeid. Spørsmål som omhandler validitet, reliabilitet og forskningsetikk blir drøftet. Sentrale sider ved det å være forsker blir også problematiserte.
Ved kursslutt skal studentene ha tilegnet seg kompetanse i å utvikle et design for å kunne gjennomføre et eget forskningsprosjekt med relevant metode der de viser forskningsetisk forståelse.
Læringsutbytte
Etter deltakelse i emnet skal kandidatene ha avansert kunnskap om:
- vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger knyttet til forsknings- og utviklingsarbeider generelt, og innenfor det barnehagevitenskaplige kunnskapsfeltet spesielt
- forholdet mellom teoriperspektiver og forskningsmetode
- ulike typer av kvalitativ og kvantitativ forskning som er spesielt relevante i barnehagekontekster og profesjonsutdanning
Ferdigheter
Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:
- vurdere egen og andres forskning kritisk ut fra forskningsetiske kriterier
- formulere forskningsmål og delmål for eget mastergradsarbeid
- beskrive, analysere og kritisk vurdere forskningsprosessen i eget og andres mastergradsarbeider
Generell kompetanse
Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:
- vurdere kritisk og velge forskningsdesign som er adekvat for forskning om yngre barn
- presentere og diskutere ulike typer av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder
Forkunnskapskrav
Anbefalte forkunnskaper
Eksamen / vurdering
Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel | Exam system | Withdrawal deadline | Exam date |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Individuell, skriftlig hjemmeeksamen | 1/1 | Bestått/ Ikke bestått | Alle | Inspera assessment | — | — |
Individuell skriftlig hjemmeeksamen 5000 ord (+/- 10%).
Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den prøvingsformen som er fastsatt for den aktuelle prøvingen (Eksamensforskriften, § 2-9 pkt. 3).
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Arbeidskrav: Tre individuelle skriftlige paper/essay (3x1200ord (+/-10%)
Obligatorisk tilstedeværelse (minimum 80%)
Alle obligatoriske krav må være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen.
Fagperson(er)
Emneansvarlig:
Gunnar Magnus EidsvågArbeidsformer
Åpent for
Emneevaluering
Litteratur
Totalt: Ca. 1500 s.
Alvesson, M. & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion: Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod (2.utg.). Lund: Studentlitteratur. (s. 189-280, 325-350, 459-472 ) 128 s.
Alvestad, M., Johansson, J.-E., Moser, T. & Søbstad, F. (2009). Status og utfordringer i norsk barnehageforskning. Et kritisk emnedidaktisk perspektiv. Nordisk barnehageforskning, 2(1), (s. 3-19) 16 s.
Backe-Hansen, E. (2009). Barn: De nasjonale forskningsetiske komiteer. [Online]. Tilgjengelig på http://etikkom.no/FBIB/Temaer/Forskning-pa-bestemte-grupper/Barn/http://etikkom.no/FBIB/Temaer/Forskning-pa-bestemte-grupper/Barn/. [Lastet 12. juni 2009] 3 s.
Bae, B. (2005). Troubling the identity of a researcher: Methodological and ethical questions in co-operating with teacher carers in Norway. Contemporary issues in early childhood education, 6(3), (s. 283-291) 15 s. http://www.wwwords.co.uk/ciecwww.wwwords.co.uk/ciec
Bengtsson, J. (1999). En livsvärldsansats för pedagogisk forskning. I Bengsson, J. (red). Med livsvärlden som grund. Lund: Studentlitteratur. (s. 9-49) 40 s.
Bruner, J. (1986). Actual minds, possible worlds (s.11-43). Cambridge, Mass.: Harvard University Press. (33s.)
Bruner, J. S. (1997). Utdanningskultur og læring. Oslo: Ad notam Gyldendal. Kap 5, 6 & 7 (S.117-157) 40 s. http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=100975038&kid=bibliohttp://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=100975038&kid=biblio
Gilje, N. & Grimen, H. (1995). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi (2.utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1-7, 9 og 10) 200 s. http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=100356958&kid=bibliohttp://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=100356958&kid=biblio
Gryte, M. A. E. (2017). Skapende nærvær: Hvordan kan bilde- og tekstmateriale bidra til å belyse teoretiske begreper og skape forbindelse til praktiske erfaringer? I A. Berge & E. Johansson (Red.), Teori og praksis i barnehagevitenskapelig forskning. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 152-166).
Halland, S. J. A & Vist, T. (2016). Estetiske opplevingar: Toddlaren i møte med materiale. I T. Gulpinar, L. Hernes & N. Winger (Red.), Blikk fra barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.
Hammersley, M. & Atkinson, P. (2007). Feltmetodikk. Grunnlaget for feltarbeid og feltforskning (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk forlag. (S. 31-151) 120 s.
Jørgensen, D. (2008). Aglaias dans: På vej mod en æstetisk tænkning. Århus: Aarhus Universitetsforlag (s. 363-384)
Jørgensen, M. W. & Phillips, L. (1999). Diskursanalyse som teori og metode. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag. (kap. 1, 2 og 3), 83 s.
Krogh, T. (2014). Hermeneutikk: om å forstå og fortolke Oslo: Gyldendal Akademisk, 2014 (2. utg) (kap 2-3, 50 sider)
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2010). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap 1-2,4-6,8,10,12 og 15)) 140 s.
MacNaughton, G. (2001). Action research. I G. B. MacNaughton & I. Siraj-Blatchford (Red.), Doing early Childhood Research: International perspectives on theory and practice (s. 208-223). Buckingham: Open University Press. 15 s.
NESH publikasjon (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora. 35 s. http://www.etikkom.nowww.etikkom.no
Pallant, J. (2010). SPSS survival manual (4:nd ed). Crows Nest : Allen & Unwin. (Kap. 6,7,8,11,12,13,14,15,16,17,18, 19) 120 s. http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=121540782&kid=bibliohttp://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=121540782&kid=biblio
Polkinghorne, D. E. (1995). Narrative configuration in qualitative analysis (s.5-23). In J. A. Hatch & R. Wisniewski (Eds.), Life history and narrative (s.5-23). London: Falmer press. (19s.)
Polkinghorne, D. E. (2007). Validity Issues in Narrative Research. Qualitative Inquiry, 13(4), 15. Retrieved from http://online.sagepub.comhttp://online.sagepub.com (15 s.)
Rasmussen, B. "Fra Erfaring Til Refleksiv Kunnskap: Sentrale Premisser I Drama Og I Praksisledet Forskning." In Kunstpedagogikk Og Kunnskapsutvikling, edited by Anna-Lena Østern, Geir Stavik-Karlsen and Elin Angelo, 261-72. Oslo: Universitetsforl., 2013. 11 s.
Ringdal, K. (2013). Enhet og mangfold: Samfunnsvitenskaplig forskning og kvantitativ metode (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (Kap 5, 7, 13, 14, 15,16,17) ca. 70 s.
Talja, S. (1999). "Analyzing Qualitative Interview Data: The Discourse Analytic Method", Library and Information Science Research, 21(4), (s. 459-477) 18 s.
Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode (4. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. 190 s.
Zeller, N. (1995). Narrative strategies for case reports (s.75-88). In J. A. Hatch & R. Wisniewski (Eds.), Life history and narrative. London: Falmer press.13 s.