Vitenskapsteori og forskningsmetode (MBV160)

Dette emnet består av tre hovedområder, vitenskapsteori og etikk, kvantitative metoder og kvalitative metoder. I vitenskapsteori og etikk legges det vekt på hva som kjennetegner vitenskaplig arbeid. Ulike forskningstradisjoner i kvalitative og kvantitative metoder vil bli presentert og diskutert.

Den vitenskapsteoretiske rammen for tolkning danner grunnlaget for den forståelsen som utvikles i løpet av forskningsprosessen. Emnet skal gi studentene en grunnleggende innføring i vitenskapsteori, kvalitativ og kvantitativ metodologi samt forskningsetikk. Kunnskap om design av forskningsprosjekter som er spesielt rettet mot barnehagefeltet står sentralt i emnet. Det legges vekt på å gjøre studentene i stand til selv å kritisk velge, analysere og bruke forskningsmetoder i sitt forskningsarbeid. Spørsmål som omhandler validitet, reliabilitet og forskningsetikk blir drøftet. Sentrale sider ved det å være forsker blir også problematiserte.

Ved kursslutt skal studentene ha tilegnet seg kompetanse i å utvikle et design for å kunne gjennomføre et eget forskningsprosjekt med relevant metode der de viser forskningsetisk forståelse.

Hovedintensjonen er å utvikle studentenes evne til kritisk å velge og å gjøre bruk av kvalitative forskningsmetoder, slik at de kan utvikle egne forskningsprosjekter som har en faglig høy kvalitet. Med bakgrunn i kursets innhold skal studentene

• tilegne seg kunnskaper om og innsikt i vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger knyttet til forsknings- og utviklingsarbeider generelt og innenfor det barnehagevitenskaplige kunnskapsfeltet spesielt
• kunne vurdere egen og andres forskning ut fra forskningsetiske kriterier
• kunne formulere forskningsmål og delmål for eget mastergradsarbeid
• kunne beskrive, analysere og kritisk vurdere forskningsprosessen i eget og andre studenters mastergradsarbeider
• skaffe seg kunnskaper om og forståelse av forholdet mellom teori og forskningsmetode
• kjenne til ulike typer av kvalitativ og kvantitativ forskning som er spesielt relevante i barnehagen
• kunne vurdere kritisk og velge forskningsdesign som er adekvat for forskning om yngre barn
• kunne presentere og diskutere ulike typer av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder

I hvert av de tre hovedområdene vitenskapsteori og etikk, kvantitative metoder og kvalitative metoder skal det være et arbeidskrav i form av et innlevert individuelt skriftlig paper/essay. Disse skal være bestått før studentene kan gå opp til eksamen. De skal ha et omfang på 5 A4-sider (+ 10 %) med 12 pkt. Times New Roman og linjeavstand 1,5. De vurderes med bestått/ikke bestått. Oppgaven skal, etter at den er vurdert, presenteres muntlig i et seminar. Arbeidskrav må være godkjent for at studentene skal få endelig karakter i emnet.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Kurset blir gjennomføret i seminarform med forelesninger, litteraturstudier, gruppearbeid og diskusjoner. For å gjøre metodiske erfaringer skal studentene utføre mindre prosjektarbeid i kursets ulike deler. De skal også lese relevante masteroppgaver og analysere dem ut fra ulike perspektiv i metode og vitenskapsteori.

Abrahamsen, G. (2004). Et levende blikk. Samspillsobservasjon som metode for læring, Oslo: Universitetsforlaget, (s. 34-47 og 135-144). 22 s.

Alvesson M. & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion: vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. (2.uppl.) Lund, Sweden: Studentlitteratur. Kap 5. Kritisk teori (s 176-220), kap 7. Diskursanalys (s. 279-286) 41s.

Alvestad, M. Johansson, J-E., Moser, T., & Søbstad, F. (2009). Status og utfordringer i norsk barnehageforskning. Et kritisk emnedidaktisk perspektiv. Nordisk barnehageforskning, 2(1), s 3-19. 16 s.

Backe-Hansen, E. (2009). Barn. De nasjonale forskningsetiske komiteer. [Online]. Tilgjengelig på http://etikkom.no/FBIB/Temaer/Forskning-pa-bestemte-grupper/Barn/. [Lastet 12.juni 2009]. 3s.

Bae, B. (2005). Troubling the identity of a researcher: methodological and ethical questions in co-operating with teacher carers in Norway. Contemporary issues in early childhood education, 6 (3), (s. 283-291). www.wwwords.co.uk/ciec. 15s.

Bae, B. (2004). Dialoger mellom førskolelærere og barn- en beskrivende og fortolkende studie. HiO-rapport nr 25. Høgskolen i Oslo: HiO-tryckeriet, (s. 45-64), 19s.

Bruner, J. (1997). Utdanningskultur og læring. Oslo: AD. Notam Gyldendal AS. (s.129-157), 27s.

Cullen, J., Hedges, H., & Bone, J. (2005). Planning, undertaking and disseminating research in early childhood settings: An ethical framework (1-8). Auckland, New Zealand: New Zealand. 15s.

Dahlberg, G., Moss, P., & Pence A. (2002). Fra kvalitet til meningsskaping - morgendagens barnehage. Oslo: Kommuneforlaget. (Kap 2 -3), 67s.

Dahlin, B. (2007). Enriching the theoretical horizons of phenomenography, variation theory and learning studies. Scandinavian Journal of Educational Research, 51(4).327-346. 19s.

Emilson, A. (2008). Det önskvärda barnet. Fostran uttryckt i vardagliga kommunikationshandlingar mellan lärare och barn i förskolan. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis. (s 43-72), 29 s.

Frantzen, U. (1992). Om erkjennelse og forskning. I Bae, B, J.E. Waastad (Red.), Erkjennelse og Anerkjennelse. Perspektiver på relasjoner. Oslo: Universitetsforlaget.18s.

Gilje, N., & Grimen, H. (1995). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. 2.utg. Oslo: Universitetsforlaget, (kap. 1-7, 9 og 10). 200s.

Johansson, E. (2001). Morality in Children's Worlds - Rationality of Thought or Values Emanating from Relations? Studies in Philosophy and Education. An International Quarterly. 20(4), 345-358. 13s.

Kvale, S. (2004). Det kvalitative forskningsintervju. 6.utg. Oslo: Gyldendal akademisk forlag, (kap. 3, 9 og 10). 30s.

Larsen, A. K. (2007). En enklere metode. Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode for profesjonsutdanningene. Bergen, Kunnskapsforlaget. (s. 90-150). 60s.

Løkken, G. (2000). The social style of one and two year old body-subjects in everyday interactions. Dr. polit. avhandling, NTNU Trondheim, (s. 145-155). samt "Doing a toddler peer study" (s. 11-21) og "Reviewing the method" (s.22-35). 33s.

MacNaughton, G. (2001). Action research. I G. B. NacNaughton, & I. Siraj-Blatchford, (Red.). Doing early Childhood Research: International perspectives on theory and practice. Buckingham: Open University Press (s.208-223). 15s.

Marton, F., & Booth, S. (1997). Learning and Awareness. Mahwa, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates publishers. (Kap 1og 6,) 39 s.

NESH publikasjon (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora. 35 s. (www.etikkom.no).

Pallant, J. (2001). SPSS survival manual 2:nd ed. Chicago:Open University press. (Kap 6,7,8,11,12,13,14,15,16,17,18, 19). 120 s c:a.

Postholm, M.B. (2005). Kvalitativ metode. En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier. Oslo: Universitetsforlaget, (del 1). 150 s.

Rhedding-Jones, J. (2005). What is Research? Methodological practices and new approaches. Oslo Norway: Universitetsforlaget, (kap, 1-3, 8,9,11 og 12). 70 s.

Ringdahl, K. (2007). Enhet og mangfold. Sammfunnsvitenskaplig forskning og kvantitativ metode. 2 utgave. (kap 5, 7, 13, 14, 15,16, 17). Fagboksforlaget. c.a 70 s.

Sheridan, S. (2001). Pedagogical Quality in preschool. An Issue of perspectives. Göteborg: Acta universitatis Gothoburgensis. (s.48-61) 13s.

Sheridan, S., & Schuster, K-M. (2001). Evaluation of pedagogical quality in early childhood education: A cross-national perspective. Journal of Research in Childhood Education. 16(1) (109-24). 15s.

Talja, S. (1999). 'Analyzing Qualitative Interview Data: The Discourse Analytic Method', Library and Information Science Research, 21, s. 459-477. 18s.

Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse. 3.utg. Bergen: Fagbokforlaget, (kap 2). 20s

Ødegaard, E. E. (2006). Kaptein Andreas og hans mannskap - drøfting av forskningsdata om en gutts stemme og hans innflytelse på barnehagens innhold, (s.1-9). Barn, 1, 67-81. (https://bora.hib.no/bitstream/10049/141/1/%C3%B8degaard.pdf) 9 s.

Vist, T. (2008): Musikken som medierende redskap. I F. V., Nielsen, S. G. Nielsen & S.-E. Holgersen (Red.): Nordisk musikkpedagogisk forskning. Årbok 10 2008. Oslo: NMH-publikasjoner, 6, (185-204) 19 s.

Anbefalt:

Fuglsang, L. & Bitsch Olsen, P. (2004) (Red.). Videnskabsteori i samfundsvidenskaberne. På tvers af fagkulturer og paradigmer. Fredriksberg: Roskilde universitetsforlag. (kap 6. Kritisk teori, kap 15 Aktionsforskningens videnskabsteori).

Guldbrandsen, L. Johansson, J.E., & Nilsen, R. D. (2002): Forskning om barnehager: En kunnskapsstatus. Oslo: Norges forskningsråd. Område for kultur og samfunn. 100 s.

Hammersley, M., & Atkinson, P. (2004). Feltmetodikk.Grunnlaget for feltabrid og feltforskning.Oslo:Gyldendal Akademisk folag. 315 s.

Kinnear, P., & Collin, D.G. (2006). SPSS 14 Made simple. Psychology Press, (kap.1, 2, 3, 4, 7, 8, 9). 85 s.

Martin, P. & Baetson, P. (1993). Measuring Behaviour. Cambridge University Press. Chapters 5-8. (s.71-116). 45s. (3. utgave 2007).

SPSS: Praktisk introduksjon: http://www2.hivolda.no/amf/tilsette/hovden/Dok/Hovden(2002)IntroSPSS10.htm . 51 s.